void
Hovudpersonen

Den gode soldat Švejk

Forfattaren Change languageChange language

Personar

Švejk on-line Blog Švejk Museum Literární Archiv Bibliografie Švejk Central Reisedagbok Kontakt

Franz Ferdinand og kona Sophie ved avreisa frå rådhuset i Sarajevo, 5 minutt før attentatet den 28. juni 1914.

Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.

Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.

  • Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
  • Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.

Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.

Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:

  • Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
  • Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
  • Heinrich Heine som historisk person.
Merk at ei rekkje tilsynelatande oppdikta romanfigurar har klårt gjenkjennelege "modellar" frå det verkelege liv. Døme på slike er Oberleutnant Lukáš, Major Wenzl og mange fleire.

Personar liste over folk som er omtala i romanen (587) Syn alle
I. Bak fronten
II. Ved fronten
III. Det ærerike samanbrotet
Index Back Forward I. Bak fronten Hovudpersonen

Innleing

Napoléon Bonaparteen flag
*15.8.1769 Ajaccio - †5.5.1821 St.Helena
Wikipedia czdeenfrnnno Søk
napoleon.jpg

Napoleon

D.S. Merežkovskij (Д.С. Мережко́вский), 1929

napoleon1.jpg

Sur le champ de bataille de Slavkov

Alois Slovák,1923

Napoléon er nemnd 9 gonger i Den gode soldat Švejk.

Napoléon har æra over å vera den fyrste personen som vert nemnd i romanen. Han vert òg nemnd i [I.1], og dukkar dessutan opp seinare i romanen.

Mellom anna omtala Švejk han då toget stoggar før Tábor i [II.1]. Napoléon kom fem minutt for seint til slaget ved Waterloo og dermed gjekk heile ryktet hans i dass. I slutten av kapittelet vert tilbaketoget frå Moskva nemnd.

Bakgrunn

Napoléon var keisar av Frankrike frå 18. mai 1804 til 6. april 1814. Han hadde gradvis kome til makta i åra etter den franske revolusjonen, mest grunna sitt uvanlege militære talent og store sigrar på slagmarka. Han erobra og regjerte over det meste av det vestlege og sentrale Europa og hadde eit par år også makta i Egypt. Eit mislukka felttog i Russland i 1812 svekka posisjonen hans, og la grunnlaget for det endelege nederlaget ved Waterloo i 1815.

Fleire av slaga under Napoleons-krigane er nemnde i Den gode soldat Švejk: Leipzig, Aspern og Waterloo. Napoléon vann ein siger i det einaste større slaget han var med i på tsjekkisk jord. Ved Austerlitz (no Slavkov u Brna) vann han 2. desember 1805 ein avgjerande siger mot austerrikske og russiske styrkar. Mange historikarar reknar dette slaget som hans største militære bragd gjennom tidene.

Sitat
[Úvod] Velká doba žádá velké lidi. Jsou nepoznaní hrdinové, skromní, bez slávy a historie Napoleona. Rozbor jejich povahy zastínil by slávu Alexandra Macedonského. Dnes můžete potkat v pražských ulicích ošumělého muže, který sám ani neví, co vlastně znamená v historii nové velké doby.
[I.1] Palivec byl známý sprosťák, každé jeho druhé slovo byla zadnice nebo hovno. Přitom byl ale sečtělý a upozorňoval každého, aby si přečetl, co napsal o posledním předmětě Victor Hugo, když líčil poslední odpověď' staré gardy Napoleonovy Angličanům v bitvě u Waterloo.
[I.10] A tak slova Napoleonova "Na vojně se mění situace každým okamžikem" došla i zde svého úplného potvrzení.
[I.14.2] Každý z nich je Napoleonem: "Povídal jsem našemu obrstovi, aby telefonoval do štábu, že už to může začít".
[II.1] Napoleon se u Waterloo vopozdil vo pět minut, a byl v hajzlu s celou svou slávou..."
[II.1] Šel sněhy silnice, ve mraze, zahalen v svůj vojenský plášť, jako poslední z gardy Napoleonovy vracející se z výpravy na Moskvu, s tím toliko rozdílem,...
[II.2] Ta napolionská, potom, jak nám vypravovávali, švédský vojny, sedmiletý vojny
[II.2] Tak se pánbůh na ně rozhněval pro tu jejich pejchu a voni zas přijdou k sobě, až budou si vařit lebedu, jako to bejvalo za napolionský vojny.
[II.3] Dělali to Švédové a Španělé za třicetileté války, Francouzi za Napoleona a teď v budějovickém kraji budou to dělat zase Madaři a nebude to spojeno s hrubým znásilňováním.
Aleksander den storeen flag
*20.6.356 BC Pella - †10.6.323 BC Babylon
Wikipedia czdeennnno Søk
alexander.jpg

Aleksander den store vert introdusert av forfattaren som ein som Švejk overgår ryet til!

Alexander dukkar opp ved fleire høve seinare i romanen, mellom anna i forfattaren sine tankar rundt offiserstenar-stillingen i [I.14]. Her vert det opplyst at Alexander òg hadde sin eigen Putzfleck.

Bakgrunn

Aleksander den store var konge av Makedonia. Dei greske bystatane hadde alt vorte samla under far hans, Filip II. Aleksander erobra Persia, Egypt og ei rekkje andre kongedømme og nådde heilt fram til det nordlege India. Erobringane førte til ei rask spreiing av gresk kultur på det Euroasiatiske kontinentet. Dermed fekk han stor betydning for den seinare utbreiinga av hellensk kultur og språk.

Sitat
[Úvod] Velká doba žádá velké lidi. Jsou nepoznaní hrdinové, skromní, bez slávy a historie Napoleona. Rozbor jejich povahy zastínil by slávu Alexandra Macedonského. Dnes můžete potkat v pražských ulicích ošumělého muže, který sám ani neví, co vlastně znamená v historii nové velké doby.
[I.14.2] Instituce důstojnických sluhů je prastarého původu. Zdá se, že již Alexandr Macedonský měl svého pucfleka.

Skrivst òg:Alexandr Macedonský Hašek Alexandr Veliký cz Alexander der Große de Alexander the Great en Mégas Aléxandros gr

Švejk, Josefen flag
Wikipedia czdeennnpl Søk
obalka.png

Josef Lada sin fyrste teikning av Švejk, 1921

svejk.jpg

© Josef Lada, 1955

Švejk er nemnd 2001 gonger i Den gode soldat Švejk.

Švejk vert nemnd alt i fyrste avsnittet i innleiinga og han er sjølvsagt hovudperson i romanen. Han var ein hunde-handlar frå Praha som levde av å selja bastardar som han forfalska stamtavlene til. Švejk var ugift og brukte mykje tid på kneipene i Praha.

Švejk var svært talefør, men hans åndelege horisont er enno i dag under debatt. Kjent er det at han vart dimittert frå hæren grunna dårskap, men dette var nesten sikkert tilgjort. Han hadde eit godt minne og hadde lese ein del, noko som indikerer at dei avgrensa mentale evnene kan ha vore skodespel. Forfattaren slår i etterordet til Del ein av romanen uttrykkeleg fast at han aldri meinte å framstilla Švejk som ein tosk, dermed burde den saka vera klår.

Politisk var han tilsynelatande uengasjert, berre i korte glimt kjem det fram at han var mot Austerrike og den katolske kyrkja, sjølv om han ofte sa akkurat det motsette. Švejk kunne vera både løgnaktig og tjuvaktig, men synte i andre tilfelle prov på moralsk substans, mest mot slutten av romanen. Han kunne òg framstå som kynisk - kanskje eit forsvar mot dei brutale omgjevnadane han var oppe i.

Švejk kom gjennom krigen uskadd, men kva som hende ved fronten er uvisst, etter som romanen aldri vart fullførd. Førenamnet Josef blir fyrst kjend i tilståinga til Švejk på c.k. policejní ředitelství i andre kapittelet. I løpet av handlinga er hovudpersonen nemnd over 2 000 gonger i ein roman på litt over 200 000 ord.

Personopplysingar

Forfattaren er sparsam med personlege opplysningar om helten sin, men noko kan lesast eller deduserast frå romanen. Švejk sin alder må ved krigsutbrotet ha vore mellom 31 og 36 og var ein såkalla Landsturm-mann (reservist). Dette kan utleiast frå omstenda rundt mønstringa på Střelecký ostrov.

Det vert tidleg opplyst om at soldaten leid av gikt, og livnærde seg av hunde-handel. Seinare kjem det fram at faren heitte Prokop Švejk og mora fru Antonie Švejková og soldaten tykkjest å vera fødd i Dražov ved Strakonice. Ved krigsutbrotet må han ha budd nær U kalicha i Praha II.. Gjennom anekdotar veit me dessutan at han nokre år før arbeidde i Moravská Ostrava. Mange år tilbake var han dessutan på vandring og han kom heilt fram til Bremen. Dessutan hadde han ein gong budd i Opatovická ulice.

Som alle veit vart han for mange år sidan dimittert frå hæren grunna dårskap, men så kjem ein logisk brist: han var likevel med på militærøvingar, og det opptil fleire gonger, sist ved Písek i 1910. Me veit dessutan at han 20. desember 1914 var tenar hjå Oberleutnant Lukáš i Praha. Som soldat hadde han gjord teneste hjå Infanterieregiment Nr. 91 i Budějovice, og det var dette regimentet han gjekk inn att i etter krigsutbrotet, truleg tidleg i 1915. Utover dette veit me at han hadde vore med på militærøvingar ved Tábor, Písek, Velké Meziříčí og Veszprém. Švejk hadde dessutan gjort teneste som soldat i Trento, og denne byen er eit tema som dukkar opp i alle tre variantane av Den gode soldat Švejk (1911, 1917, 1921).

Bakgrunn

Figuren Švejk er til sjuande og sist eit resultat av forfattaren sin litterære kreativitet, men han har som ein del andre personar i handlinga heilt konkrete førebilete frå det verkelege liv. Den mest opplagde av desse er forfattaren sjølv; han tileignar fleire av sine eigne karaktertrekk og biografiske detaljar til helten sin. Sjå Jaroslav Hašek for meir om desse samanhengane.

Eit lånt namn

Sjølve namnet Josef Švejk er nesten sikkert henta frå ein verkeleg person. Ein ung mann med dette namnet var registrert på adressa ved sida av U kalicha frå juni 1912, og kan vel ha budd der òg då Jaroslav Hašek fekk påhittet til den gode soldaten sin våren 1911. Det er særs truleg at Jaroslav Hašek kjende denne mannen (eller visste om han), spesielt avdi dei begge frå 1916 tenestegjorde i České legie. Når det er sagt har han truleg ikkje brukt meir enn namnet til soldaten, andre samanhengar er vanskelege å peika på.

Ein anna Josef Švejk som forfattaren nok har visst om var riksrådsmedlem for Agrarpartiet, og denne personen har endå meir truleg lånt namnet sin til den gode soldaten i 1911. Den unge Josef er derimot ein god kandidat når det gjeld gjenopplivinga av Den gode soldat Švejk i 1917 og ikkje minst i 1921 (det er fyrst no Švejk vert forbunden med U kalicha). For vidare vurderingar, sjå Josef Švejk.

Offiserstenar Strašlipka

Ein anna person som ofte vert nemnd som modell for den gode soldaten er František Strašlipka, tenaren til Oberleutnant Rudolf Lukas frå krigsutbrotet fram til sistnemnde vart teken til fange 24. september 1915. Utover plassen hans i kommando-hierarkiet i Infanterieregiment Nr. 91, var Strašlipka truleg inspirasjonen til Švejk sine tallause historier.

Utover dette er Švejk og Strašlipka sine karrierar i k.u.k. Heer høgst ulike. Strašlipka var Putzfleck hjå Rudolf Lukas heilt frå starten av krigen og var med han i felten umiddelbart. Švejk var på si side Landsturm-reserve og etter innkallingsdatoane å døma 10 år eldre enn František Strašlipka. Han vart kalla inn til teneste fleire månader seinare og var ikkje tenar berre for Oberleutnant Lukáš. I motsetning til Strašlipka hadde han vorte superarbitrert og tenestegjorde òg som ordonnans, ei rolle fyrstnemnde aldri hadde.

Zdeněk Matěj Kuděj

Sist men ikkje minst har forfattaren dikta inn brotstykke frå livsløpet til sin gode ven Zdeněk Matěj Kuděj (1881 - 1955) inn i Den gode soldat Švejk. Dette er spesielt tydeleg i Del ein der mange kapittel har liten samanheng med forfattaren sine eigne opplevingar.

Sitat
[Úvod] Velká doba žádá velké lidi. Jsou nepoznaní hrdinové, skromní, bez slávy a historie Napoleona. Rozbor jejich povahy zastínil by slávu Alexandra Macedonského. Dnes můžete potkat v pražských ulicích ošumělého muže, který sám ani neví, co vlastně znamená v historii nové velké doby. Jde skromně svou cestou, neobtěžuje nikoho, a není též obtěžován žurnalisty, kteří by ho prosili o interview. Kdybyste se ho otázali, jak se jmenuje, odpověděl by vám prostince a skromně: „Já jsem Švejk…“

Kjelder: Radko Pytlík, Jaroslav Šerák, Jan Morávek, Jan Prchal

Litteratur
Artemisen flag
Wikipedia czdeenno Søk
artemis.jpg

Mythologie Řekův a Římanův,1908

Artemis var nemnd indirekte av forfattaren gjennom utrykket "tempelet til gudinna i Efesos". Sjå Artemistempelet.

Bakgrunn

Artemis var ei gresk gudinne, dotter av Zevs, tvillingsyster til Apollon. Artemis var den jomfruelege månegudinna for jakt, lækjing, kyskheit og barnefødslar. Ho var dessutan beskyttar av ville dyr og villmarka og var ofte tilbedd som fruktbarheitsgudinne. Det romerske namnet henna var Diana.

Namnet hennar brukte Jaroslav Hašek direkte i ein artikkel i Čechoslovan 29. januar 1917, men då i den romerske varianten Diana.

Když se zametá

A náš redaktor chtěl se dostat do dějin. Stejně jako Hérostratés, když zapálil chrám bohyně Diany, právě v tu noc, kdy se narodil Alexandr Veliký. Jenže Hérostratos měl před ním tu výhodu, že nebyl osobní.

Sitat
[Úvod] Mám velice rád tohoto dobrého vojáka Švejka, a podávaje jeho osudy za světové války, jsem přesvědčen, že vy všichni budete sympatizovat s tím skromným, nepoznaným hrdinou. On nezapálil chrám bohyně v Efesu, jako to udělal ten hlupák Herostrates, aby se dostal do novin a školních čítanek.

Kjelder: wikipedia.no

Skrivst òg:Ἄρτεμις gr

Herostratosen flag
Wikipedia czdeenno Søk
herostratos.jpg

© GreeceHighDefinition

Herostratos vert her latterleggjort som den strake motsetninga til den smålåtne roman-helten Švejk. Herostratos vart direkte omtala som tosken som sette fyr på tempelet i Efesos for å få namnet sitt i aviser og skulebøker.

Bakgrunn

Herostratos (òg kalla Herostrates) sette fyr på Artemistempelet i Efesos i 356 f.kr. for å bli kjend, jamfør herostratisk berømt. Han vart avretta same året.

Dette var ikkje fyrste gongen Jaroslav Hašek skeiv om Herostratos. I ein bitande artikkel i Čechoslovan 29. januar 1917 dukkar ein liknande biletbruk opp. Målet er lett å identifisera sjølv om namn ikkje vert nemnde: Bohdan Pavlů, redaktør i den konkurrerande vekeavisa Čechoslovák i Petrograd.

Sergey Soloukh (2017) peiker òg på parallellen til soga Cena slávy frå 1913. Her har rettnok forfattaren bytt ut namnet med Efialtes men det er utan tvil Herostrates, Efesos og tempelet til gudinna Diana han omtalar.

Když se zametá

A náš redaktor chtěl se dostat do dějin. Stejně jako Hérostratés, když zapálil chrám bohyně Diany, právě v tu noc, kdy se narodil Alexandr Veliký. Jenže Hérostratos měl před ním tu výhodu, že nebyl osobní.

Cena slavý

Ve starověku žil v Řecku muž jménem Efialtes, jehož jedinou tužbou bylo, aby se stal slavným a aby se o něm mluvilo. Aby toho dosáhl, šel a zapálil nádherný chrám bohyně Diany v Efesu, jeden ze sedmi divů světa.

Sitat
[Úvod] Mám velice rád tohoto dobrého vojáka Švejka, a podávaje jeho osudy za světové války, jsem přesvědčen, že vy všichni budete sympatizovat s tím skromným, nepoznaným hrdinou. On nezapálil chrám bohyně v Efesu, jako to udělal ten hlupák Herostrates, aby se dostal do novin a školních čítanek.

Skrivst òg:Herostrates Hašek Herostratus en

Litteratur
Hašek, Jaroslav Matěj Františeken flag
*30.4.1883 Praha - †3.1.1923 Lipnice nad Sázavou
Wikipedia czdeennnruuk Søk
hasek.jpg

O životě Jaroslava Haška, Zdena Ančík, 1953

hasek_epitafy.png

Kopřivy,10.9.1914

Hašek er referert til fem gonger i romanen. Den fyrste er underskrifta i innleiinga der han signerer som "forfattaren". Deretter dukkar han opp i eg-form når han omtalar offiserstenarar i [I.14]. I etterordet til Del ein skriv han under med fullt namn. Sjølvsagt er namnet hans òg med på omslaget.

Bakgrunn

Hašek var ein tsjekkisk forfattar, mest kjend for den ufullførde satiriske romanen Den gode soldat Švejk og hans eventyr i verdskrigen, på norsk unøyaktig oversett til Den tapre soldat Švejk. Han skreiv i tillegg om lag 1500 forteljingar, seks novellesamlingar, var medforfattar til ei diktsamling, medvirka dessutan til skodespel og kabaretar. Jaroslav Hašek er rekna som ein framståande satirikar, og Den gode soldat Švejk, som er omsett til 54 språk[a] (59 om variantar som amerikansk engelsk er talde med)[1], er truleg den mest oversette boka skrive på tsjekkisk nokon sinne.

Romanen om Švejk er tett knytta til forfattaren sine eigne opplevingar i k.u.k. Heer i 1915, og forfattaren dreg òg inn mange sjølvbiografiske element frå andre epokar i livet sitt. For fleire opplysningar om dette emnet, sjå Jaroslav Hašek på sida 'Who is Who'.

Sitat
[Úvod] On nezapálil chrám bohyně v Efesu, jako to udělal ten hlupák Herostrates, aby se dostal do novin a školních čítanek. A to stačí.

Autor
[I.14.2] U 91. pluku znal jsem jich několik. Jeden pucflek dostal velkou stříbrnou proto, že uměl báječně péct husy, které kradl...
[I.14.2] Viděl jsem jednoho zajatého důstojnického sluhu, který od Dubna šel s druhými pěšky až do Dárnice za Kyjevem...
[I.14.2] Nikdy nezapomenu toho člověka, který se tak mořil s tím přes celou Ukrajinu...
[I.16] Stane-li se však slovo Švejk novou nadávkou v květnatém věnci spílání, musím se spokojit s tímto obohacením českého jazyka.

Jaroslav Hašek.

Skrivst òg:Ярослав Гашек ru Ярослав Гашек ua

Merknader
1. Talet 54 inkluderer òg delvise omstejingar, t.d. latinsk og irsk. Det omfattar ikkje språkvariantar: engelsk(2), spansk(3), portugisisk(2) og tysk(2). Dersom ein tek med desse med vert talet 59.
Litteratur
Referensar
aPřeklady Osudů do jednotlivých jazykůComenius-bibl.wz.cz - Bibliografie2020
Index Back Forward I. Bak fronten Hovudpersonen

Innleing


© 2008 - 2024 Jomar Hønsi Sist oppdatert: 16.4.2024