Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.
Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.
- Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
- Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.
Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:
- Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
- Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
- Heinrich Heine som historisk person.
I. Bak fronten | |||
11. Švejk på feltmesse med feltpresten |
Sankt Adalbert | ||||||
*956 Libice nad Cidlinou - †23.4.997 Truso | ||||||
|
Sankt Adalbert vert av forfattaren omtala som ein kjeltring som brukte krosset i eine handa og sverdet andre i myrderia og utryddinga av dei slaviske folka i Baltikum. Det er feltmesse-institusjonen som er temaet.
Bakgrunn
Sankt Adalbert var ein tsjekkisk misjonær, martyr og helgen som breidde kristendomen i fleire land. Han leid martyrdøden i forsøka på å kristna baltarane og vart seinare skytshelgen for Böhmen, Polen, Ungarn og Preussen. På mange språk er han omtala som St. Adalbert frå Praha.
Sitat
[I.11.1] Nic se nezměnilo od té doby, kdy loupežník Vojtěch, kterému přezděli „svatý“, účinkoval s mečem v jedné a křížem v druhé ruce při vraždění a vyhubení pobaltických Slovanů.
Skrivst òg:Svatý Vojěch cz Saint Adalbert en
Guillotin, Joseph-Ignace | |||||
*1770 Paris - †1823 Paris | |||||
|
Guillotin (eller rettare avrettingapparatet som ber namnet hans) vert av forfattaren omtala under omtalen hans av avrettings- og feltmesse-rituale.
Bakgrunn
Guillotin var ein fransk lækjar og politikar som 10. oktober 1789 i nasjonalforsamlinga føreslo ei reform av avrettingsprosessen; lik metode uansett klasse, formål å avslutta livet utan unødvendige pinsler osb. Resultatet av forslaget var at det vart sett i gang utvikling av eit falløks-apparat. Frå 1792 vart det teke i bruk og gjorde avrettingar langt raskare, mindre smertefull og var eit stort framsteg frå tidlegare barbariske metodar.
Spesielt er giljotinen kjend frå den franske revolusjonen der mange prominente hovud rulla. Apparatet vart òg brukt i Sveits, dessutan i Tyskland og okkuperte land under nazismen. I Austerrike-Ungarn var henging i Würgegalgen den offisielle avrettingsmetoden.
Sitat
[I.11.1] V Prusku vodil pastor ubožáka pod sekyru, v Rakousku katolický kněz k šibenici, ve Francii pod guilotinu, v Americe kněz na elektrickou stolici, ve Španělsku na židli, kde byl důmyslným způsobem uškrcen, a v Rusku bradatý pop revolucionáře atd.
Lærar Kolařík | ||||||
|
Kolařík var ein pensjonert lærar i Vršovice som hadde kjøpt sofaen til Feldkurat Katz og gjeve bort feltaltaret som låg inni. Han hadde trudd at altaret var ei guds gåve som han plikta å gje vidare til det lokale kyrkjesoknet. Katz og Švejk framheva at altaret var militær eigedom og at slik lausleg omgang med den kunne få dei verste konsekvensar. Sjå Vršovice kostel.
Sitat
[I.11.2] Ve Vršovicích v bytě pana učitele, starého nábožného pána, čekalo je nemilé překvapení. Naleznuv polní oltář v pohovce, starý pán domníval se, že je to nějaké řízení boží a daroval jej místnímu vršovickému kostelu do sakristie, vyhradiv si na druhé straně skládacího oltáře nápis: „Darováno ku cti a chvále boží p. Kolaříkem, učitelem v. v. Léta Páně 1914.“ Zastižen jsa ve spodním prádle, jevil velké rozpaky.
Pivoňka | ||||||
|
Pivoňka var ein mann frå Chotěboř som hadde tileigna seg statens eigedom og lide ein heller ublid lagnad som resultat. Švejk fann det på sin plass å opplysa den gudfryktige lærar Kolařík om dette avdi sistnemnde hadde nettopp gjeve bort feltaltaret til den lokale kyrkja. Den vitskremde gamle mannen skjøna dermed alvoret i det han hadde gjort.
Bakgrunn
Pivoňka er eit namn som dukkar opp i minst ei av sogene til Jaroslav Hašek. Ein av dei var ein kaptein i Frelsesarmeen som vitja Pardubice, nemnd i soga Zápas s Armádou spásy[a]. Inspirasjonen kan òg ha kome frå forfattaren si vitjing i Chotěboř i 1912, der utfallet vart soga Zrádce národa v Chotěboři.
Radko Pytlík skriv i Data, fakta, dokumenty (2013) at Pivoňka var sektretær på skattekontoret i Chotěboř. Han møtte Hašek i 1912 og dei to vitja fleire vertshus saman. Kjelde til denne opplysninga er ukjend, og Jaroslav Šerák legg til at ingen Pivoňka er innskriven i fødsels- og døds-protokollane frå Chotěboř mellom 1880 og 1929. Han kan sjølvsagt ha flytta hit, men å stadfesta dette må verta eit tema for vidare granskingar.
Svět zvířat
Pivoňka ser ut til å ha vore eit namn Hašek tok i bruk fleire gonger ettersom det dukkar opp minst ein gong i Svět zvířat under redaktørtida hans. Eit døme er ein vits under rubrikken Det lystige hjørnet der ein Pivoňka er gjort narr av i ein vits[b].
Sitat
[I.11.2] „Na útraty vojenského eráru, to se rozumí,“ řekl tvrdě a drsně Švejk, „zaplaťpánbůh za takový boží řízení. Nějakej Pivoňka z Chotěboře považoval jednou také za boží řízení, když se mu do rukou připletla ohlávka s cizí krávou.“
Kjelder: Radko Pytlík, Jaroslav Šerák
Litteratur
- Zrádce národa v ChotěbořiJaroslav Hašek10.10.1912
a | Zápas s Armádou spásy | Jaroslav Hašek | 26.1.1921 |
b | Veselý koutek | 15.1.1910 |
Oberleutnant Witinger | ||||||
|
Witinger var ein overløytnant frå Infanterieregiment Nr. 75 som lånte bort pokalen som Feldkurat Katz som brukte den som kalk ved feltmessa. Pokalen hadde offiseren vunne for mange år sidan då han sprang for Sport-Favorit. Han var ein god løpar og skrytte gjerne av at han hadde sprunge 40 kilometer Wien - Mödling på 1:48.
Bakgrunn
Witinger skal ha tilhøyrd Infanterieregiment Nr. 75, ei eining som var forlagd i Jindřichův Hradec og Salzburg i 1914. Det ville såleis ha vore sjeldan ein kom utfor offiserar frå dette regimentet i Praha på denne tida. Sjå Oberst Just.
Opplysningane i romanen om avstand og tid stemmer òg heller dårleg. Om Witinger hadde rett var tida han sprang på langt over verdsrekorden i maraton. Sjå Mödling.
Witinger var ikkje eit vanleg namn i Praha på soldaten vår si tid, men det bortimot like Wittinger var utbreidd. Eventuelle inspirasjon for figuren finn ein truleg mellom desse.
Ingen spor i k.u.k. Heer
Det var ingen offiser med namnet Witinger i k.u.k. Heer in 1914, og berre ein Wittinger. Den siste var reserveløytnanten Edmund Wittinger, oppførd i Traindivision Nr. 4 i Budapest. At denne personen skal ha hatt noko å gjera med figuren i romanen er høgst usannsynleg.
Sitat
[I.11.2] Tak dostaneme sportovní pohár od nadporučíka Witingra od 75. pluku. On kdysi před lety běhal o závod a vyhrál jej za ,Sport-Favorit’. Byl to dobrý běžec. Dělal čtyřicet kilometrů Vídeň-Mödling za 1 hodinu 48 minut, jak se nám vždycky chlubí. Jsem hovado, že všechno odkládám na poslední chvíli. Proč jsem se, trouba, nepodíval do té pohovky.“
Dalton, John | ||||||
*6.9.1766 Eaglesfield - †27.7.1844 Manchester | ||||||
|
Dalton er indirektet nemnd gjennom omgrepet daltonist (ein person som lid av fargeblindheit) når det glorete feltaltaret til Feldkurat Katz vert levande omtala av forfattaren.
Bakgrunn
var ein framståande vitskapsmann i fysikk og kjemi, og kjend for forskninga si på fargeblindheit, som han sjølv leid av. Daltonisme har gått inn i fleire språk som ordet for fargeblindheit, spansk og fransk blandt dei. Det eit synonym i mange fleire, mellom dei tsjekkisk og norsk. Dalton budde nesten heile livet sitt i Manchester.
Sitat
[I.11.2] Oltář skládal se ze tří dílů, opatřených hodně falešným pozlátkem, jako celá sláva církve svaté. Nebylo také možno zjistit bez fantasie, co vlastně představují obrazy namalované na těch třech dílech. Jisto je, že to byl oltář, kterého by mohli stejně používat nějací pohani na Zambezi či šamáni Burjatů i Mongolů. Opatřen řvavými barvami, vypadal zdáli jako barevné tabule určené pro zkoumání daltonistů na železné dráze.
Kjelder: Wikipedia (en)
Litteratur
I. Bak fronten | |||
11. Švejk på feltmesse med feltpresten |
© 2008 - 2024 Jomar Hønsi | Sist oppdatert: 16.3.2024 |