Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.
Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.
- Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
- Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.
Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:
- Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
- Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
- Heinrich Heine som historisk person.
I. Bak fronten | |||
13. Švejk gir den siste olje |
Němcová, Božena | |||||
*4.2.1820 Wien - †21.1.1862 Praha | |||||
|
Božena Němcová vert nemnd når Švejk fortel Feldkurat Katz at å finna olje signa av ein biskop blir verre enn å finna livets vatn i eventyra av Božena Němcová.
Bakgrunn
Božena Němcová var ei betydeleg tsjekkisk forfattarinne som skreiv forteljingar, eventyr og dikt. Det meste kjende verket hennar er derimot ein roman: Babička (Bestemor) er rekna blandt dei store i tsjekkisk litteratur. Den kjende filmen Tre nøtter for Askepott (1973) er bygd på eventyret hennar frå 1845 kalla O Popelce (om Askepott).
Livets vatn
Eit av eventyra som Švejk viser til er visseleg Om den snakkande fuglen, livets vatn og dei tre gyldne epletrea. Denne kom fyrst på trykk i 1846 og har vore med i mange samleutgåver opp gjennom åra.[a]
Livsløp
Božena Němcová var fødd Barbara Pankl i Wien, men familien flytta til Böhmen før ho var eitt år gamal. Faren var ein tysk (austerriks) kusk, mora ei tsjekkisk tenestjenta. Němcová vaks opp i Ratibořice ved Náchod og gifte seg med den 15 år eldre stastenestemannen Josef Němec då ho var 17. Ekteskapet kom i stand etter påtrykk frå foreldra. Paret hadde fire born men det var eit ulukkeleg ekteskap, og Němcová hadde fleire utanomekteskapelege forhold.
I 1842 flytta familien til Praha der ho kom i kontakt med leiande personar i den tsjekkiske nasjonale oppvekkingsrørsla. På denne tida byrja ho å skriva og i 1844 kom dei fyrste forteljingane ut. På denne tida endra ho òg namnet sitt til det meir typisk tsjekkiske Božena.
Familien flytta ofte og dei siste åra leid Božena Němcová av sjukdom og fattigdom og ho var berre 42 år gamal då ho døydde 21. januar 1862. Gravferda fann stad tre dagar etterpå og stod i sterk kontrast til dei tronge kåra ho levde under dei siste åra av livet sitt. Til stades var ei stor folkemengde og mellom dei var ei rekkje kjende personar frå politiske og litterære krinsar. Ho vart gravlag på Vyšehrad og grava hennar er enno der.
Sitat
[I.13] Švejk vypravil se tedy na cestu za olejem posvěceným od biskupa. Taková věc je horší než hledání živé vody v pohádkách Boženy Němcové.
Litteratur
- O Popelce
- Babička
- Božena Němcová †28.1.1862
- Ve stopách Němcové "Babičky"1905
- Božena Němcová Bibliografie
a | O mluvícím ptáku, živé vodě a třech zlatých jabloních |
Herr Tauchen | ||||||
|
Tauchen var assistent i butikken til Firma Polák. Det var han Švejk kjøpte Hampfrøolje Nr.3 av. Denne skulle brukast som siste olje ved Vojenská nemocnice na Karlově náměstí. Det var krevd at olja var signa av ein biskop.
Bakgrunn
Tauchen er eit namn som dukkar opp òg seinare i romanen når Švejk fortel Rechnungsfeldwebel Vaněk om læretida si hjå drogerie Kokoška og denne Tauchen er likeleis apotekar-assistent. Tauchen (i den lett omskrivne forma Tauben) hadde alt i 1909 funne innpass i forfattarskapet til Jaroslav Hašek; han var assistent hjå Kološka (les Kokoška) i dei åtte forteljingane "Frå det gamle apoteket" i Veselá Praha. Det er høgst truleg at desse tre variantane av Tauchen er inspirert av forfattaren si tid som apotekarlærling i 1898-99. Det har til denne dag (2017) ikkje lukkast å slå fast kven den verkelege Tauchen var.
Sitat
[I.13] Když Švejk přišel a přál si za deset korun olej posvěcený od biskupa, řekl šéf k příručímu: „Nalejou mu, pane Tauchen, deset deka konopného oleje čís. 3.“
Litteratur
Sankt Johannes Khrysostomos | ||||||
*347 Antiokia - †14.9.407 Komana Pontika | ||||||
|
Sankt Johannes Khrysostomos vart sitert av Feldkurat Katz etter at han hadde hatt ein innpåsliten pengeinnkrevar på besøk: "Den som ærar presten ærar Kristus og den som spottar Krist spottar presten som er hans sanne representant på jorda".
Bakgrunn
Sankt Johannes Khrysostomos var ein gresk kyrkjefader som blei utropt til helgen med minnedag 13. september. Han var vidkjend for retorikk- og preikeevnene sine. Namnet Chrysostomos, som er gresk for 'gullmunn', viser til denne evna.
Sitat
[I.13] „Vidíte, Švejku, jak to dopadá s takovým člověkem, který nectí kněze,“ usmál se polní kurát. „sv. Jan Zlatoústý řekl: ,Kdo ctí kněze, ctí Krista, kdo příkoří činí knězi, činí příkoří Kristu pánu, jehož zástupcem právě kněz jest.’
Skrivst òg:Sv. Jan Zlatoústý cz Saint John Chrysostom en
Boušek | ||||||
|
Boušek var ein kar frå Libeň som var umogeleg å kasta ut frå U Exnerů. I ei av sine velvalgde analogiar samanlikna Švejk han med den innpåslitne pengelånaren som plaga Feldkurat Katz.
Bakgrunn
Det ingen med dette namnet i adresseboka for Libeň frå 1896, men derimot dukkar det opp eit par Bouček. Heller ikkje i politiregistera har det lukkast å finna nokon Boušek.
Sitat
[I.13] „Poslušně hlásím, pane feldkurát,“ poznamenal Švejk, „že je to hotovej nezmar, jako nějakej Boušek z Libně. Vosumnáctkrát za večer ho vyhodili od ,Exnerů’, a vždycky se jim tam vrátil, že tam zapomněl fajfku.
Oberleutnant Janata | ||||||
|
Janata var ein offiser som fall ved Drina utan å ha betalt gjelda si på 700 kroner til pengeutlånaren som plaga Feldkurat Katz.
Bakgrunn
Namnet Janata dukkar opp fleire gonger i tapslistene frå krigen. Databasen med falne frå dagens Tsjekkia og Slovakia inneheld 21 namn[a], men det virkar som ingen av desse personane døydde ved Drina eller hadde rang som overløytnant. I Schematismus er berre ein Janata oppførd men han gjorde teneste i marinen[b]. Ellers er Janata eit nokså utbreidd etternamn med nesten 1000 i Tsjekkia i dag[c].
Sitat
[I.13] Vytáhl zápisník z kapsy a pokračoval: „Mám to všechno zapsáno. Nadporučík Janata dluhoval mně 700 korun a odvážil se padnout na Drině.
Litteratur
a | Databáze padlých v 1. sv. válce | ||
b | Schematismus für das kaiserliche und königliche Heer ... | 1914 | |
c | Příjmení: 'Janata', počet výskytů v celé ČR | 2017 |
Leutnant Prášek | ||||||
|
Prášek var ein løytnant som vart teken til fange av russarane utan å ha betalt skulda til pengeutlånaren.
Bakgrunn
Mange med namnet Prášek vart tekne til fange ved den russiske fronten og ei god del melde seg inn i Legionane. Likevel er det ikkje noko som tyder på at nokon av dei var løytnantar då dei vart tekne til fange[a]. Dette er ikkje overraskande ettersom berre ein Prášek gjorde teneste i k.u.k. Heer i 1914 og han var Fähnrich i Bosnisch-hercegovinisches Infanterieregiment Nr. 3[b]. At Hašek kjende denne personen er så godt som utelukka og Hašek lånte nok dette namnet nokså tilfeldig.
Sitat
[I.13] Poručík Prášek upadl na ruské frontě do zajetí, a je mně dlužen na 2000 korun.
Litteratur
a | Databáze legionářů | ||
b | Schematismus für das kaiserliche und königliche Heer ... | 1914 |
Hauptmann Wichterle | ||||||
|
Wichterle var ein kaptein som let seg slå i hel av eigne soldatar ved Rawa Ruska utan å ha gjort opp skulda til pengeutlånaren.
Bakgrunn
Ingen Wichterle er oppførd i databasen med falne i fyrste verdskrigen (soldatar frå dagens Tsjekkia og Slovakia). Heller ikkje i Verlustliste fins dette namnet, ei i Schematismus frå 1914. Det einaste som dukkar opp under søk på Wichterle er eit maskinvarefirma i Prostějov. I Tsjekkia bur det berre 30 personar med dette etternamnet[a]. Endå sjeldnare er det likelydande Wuchterle.
Wuchterle
Med dette namnet fanst ein person som Hašek heilt sikkert hadde høyrd om og truleg òg kjende personleg. Denne mannen var Josef Boris Wuchterle (1891-1923), ein høgståande offiser i Legionane og nasjonalhelt i Tsjekkoslovakia. Han var ein av dei fyrste som slutta seg til Česká Družina i 1914. Han leia eit av kompania i 1. rifleregiment (som Hašek tilhøyrde) og vart hardt såra i slaget ved Zborów i 1917. Etter slaget vart han forfremja til kaptein[b]. Den vesle skilnaden mellom Wichterle og Wuchterle er godt innafor feilmarginen i Den gode soldat Švejk og det kan òg tenkjast at Hašek endra den eine bokstaven for å unngå kontroversar.
Sitat
[I.13] Hejtman Wichterle, dluhující mně stejný obnos, dal se zabít pod Ruskou Ravou vlastními vojáky.
Litteratur
- Příjmení: 'Wuchterle', počet výskytů v celé ČR2017
- Verlustliste ausgegeben am ...
- Schematismus für das kaiserliche und königliche Heer ...1914
- Databáze padlých v 1. sv. válce
- Cestami odboje1927
a | Příjmení: 'Wichterle', počet výskytů v celé ČR | 2017 | |
b | Wuchterle Josef Boris | Alexej Petrašovský |
Oberleutnant Machek | ||||||
|
Machek var ein overløytnant som sat fanga i Serbia trass ubetalt gjeld på 1500 kroner til pengeutlånaren.
Bakgrunn
I Schematismus frå 1914 er faktisk ein Oberleutnant Viktor Machek oppførd. Han tenestegjorde dette året ved 3. Tyroler Kaiserjägerregiment. Han vart forfremja til kaptein 1. juli 1915 og var framleis oppførd hjå same regimentet.
I lista over såra og skadde 21. januar 1915 kjem det fram at Machek var innlagd på sjukehus i Wien etter å ha vorte skoten i lunga. Det vert òg nemnd at han var fødd i Praha i 1886. I Verlustliste Nr. 116 frå 29. januar er han tilsvarande oppførd som "Verwundet". Likevel er den tsjekkiske utgåva slik den vart trykt i Čech og Národní listy uklår. Her kan oppfattast som om han vart teken til fange. Národní politika gjer det derimot klårt at når ikkje noko er skrive, er det snakk om ein såra soldat.
Rangen stemmer, Machek var fødd i Praha og det kan utfrå det tsjekkiske aviser skreiv oppfattast som om han var teken til fange. Familien budde i Vinohrady, ein stad Jaroslav Hašek kjende svært så godt. Dette gjer at ein ikkje kan sjå vekk frå at forfattaren på eit vis kobla sin litterære figur med den verkelege Viktor Machek.
Sitat
[I.13] Nadporučík Machek zajat v Srbsku, dluhuje mně 1500 korun. Je zde víc takových lidí.
Litteratur
Feldkurat Matyáš | ||||||
|
Matyáš var ein feltprest frå Brno som døydde i isolat på eit epidemisjukehus. Gjelda til pengeutlånaren døydde han frå.
Bakgrunn
I 1914 tenestegjorde faktisk ein feltprest Miklos Mátyás i k.u.k. Heer. Feltpresten var ungarsk og Hašek skriv namnet litt annaleis (men fonetisk korrekt). Om han var frå Brno eller døydde der veit ein ikkje. Det er ikkje påvist at han fall eller vart såra i krigen, sjølv om fleire med same namnet er i tapslistene (men ingen av dei er feltprestar).
Sitat
[I.13] Přistrčil polnímu kurátovi svůj zápisník pod nos. „Vidíte: Polní kurát Matyáš v Brně, zemřel v isolační nemocnici před týdnem. Já bych si rval vlasy. Nezaplatil mně 1800 korun, a jde do cholerového baráku zaopatřovat nějakého člověka, po kterém mu nic nebylo.“
Litteratur
Professor Zenger, Karel Václav Bedřich | |||||
*17.12.1830 Chomutov - †22.1.1908 Praha | |||||
|
Zenger er nemnd indirekte som "ein professor" når Švejk omtalar uhella sine i samband med solflekkar. Han hevdar at "den gongen då vulkanen Montagne Pelée øydela heile øya Martinique hadde ein professor skrive i Národní politika at han forlengst hadde åtvara mot ein stor solflekk".
Bakgrunn
Zenger er temmeleg sikkert professoren Švejk viser til i samtalen på Vojenská nemocnice na Karlově náměstí. Det kan rett nok ikkje påvisast at Zenger skreiv ein liknande artikkel som den Švejk nemner, men studiane hans av samanhengen mellom solflekker og seismiske hendingar på jorda gjer han til ein innlysande inspirasjon for denne sekvensen i romanen.
Zenger var ein framståande fysikar og metereolog og slutten av livet vart han jamvel utnemned til "Hofrat". Han publiserte på tsjekkisk, tysk og endåtil fransk. Særleg i franske vitskapelege kretsar var han godt kjend, men namnet hans dukkar òg opp i aviser som Bergens Tidende.
Han underviste ved den tekniske høgskulen Česká technika (no ČVUT) i Praha og Jaroslav Hašek omgjekk studentane herfrå mykje og har heilt sikkert vore klår over professoren og teoriane hans.
Zenger observerte ein tilnærma tiårsyklus på større vulkanutbrot, og sette dette i samanheng med ein tilsvarande syklus med høg solaktivitet. Fyrste utbrotet som var med i undersøkinga var i 1732, og med berre to unntak tok utbrota seg opp att i år som slutta på to. Dei to andre hende i år som slutta på tre, mellom desse var Krakatoa i 1883.
Národní politika
Nokre månader etter katastrofa på Martinique kom det ein artikkel på trykk i nettopp Národní politika der Zenger sine teoriar vert knytte til det nemnde utbrotet. Artikkelen siterer avisa L'Opinion frå Martinique, men òg andre franske aviser skreiv om Zenger og teoriane hans.
Alt i mange år hadde Zenger vore oppteken av samanhengen mellom aktivitet på sola og verknadene deira på jorda. Han fann opp omgrepet "solklima" og var ein internasjonal kapasitet innafor dette forskningsfeltet. Han la mellom anna fram ein teori om ein samanheng mellom høg solflekkaktivitet og seismiske hendingar på jorda, og det kan gjerne vera denne Švejk har bite seg merke.
Sitat
[I.13] Když tenkrát ta sopka Mont-Pellé zničila celý ostrov Martinique, jeden profesor psal v ,Národní politice’, že už dávno upozorňoval čtenáře na velkou skvrnu na slunci.
Litteratur
- Stjerneskud som brandstifter6.3.1888
- Slunce a jeho výkoné dynamické10.10.1890
- Sopečné výbuchy na ostrově Martinique2.10.1902
- Přednáska dvor. rady profesora Zengra4.12.1902
- Český učenec K.V. Zenger23.1.1908
- Zengerova teorie slunce a sopek14.4.1908
- Karel Václav Bedřich Zenger
I. Bak fronten | |||
13. Švejk gir den siste olje |
© 2008 - 2024 Jomar Hønsi | Sist oppdatert: 16.3.2024 |