void
Hovudpersonen

Den gode soldat Švejk

Forfattaren Change languageChange language

Personar

Švejk on-line Blog Švejk Museum Literární Archiv Bibliografie Švejk Central Reisedagbok Kontakt

Franz Ferdinand og kona Sophie ved avreisa frå rådhuset i Sarajevo, 5 minutt før attentatet den 28. juni 1914.

Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.

Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.

  • Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
  • Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.

Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.

Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:

  • Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
  • Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
  • Heinrich Heine som historisk person.
Merk at ei rekkje tilsynelatande oppdikta romanfigurar har klårt gjenkjennelege "modellar" frå det verkelege liv. Døme på slike er Oberleutnant Lukáš, Major Wenzl og mange fleire.

Personar liste over folk som er omtala i romanen (587) Syn alle
I. Bak fronten
II. Ved fronten
III. Det ærerike samanbrotet
Index Back Forward II. Ved fronten Hovudpersonen

2. Švejks anabase til Budějovice

Xenofonen flag
*430 BC Athen - †355 BC ?
Wikipedia czdeenno Søk
xenofon.jpg

John Steeple Davies, 1900

Xenofon vert nemd av forteljaren når han introduserer lesaren til omgrepet "anabasis". Xenofon eksemplifiserte anabasen ved å reisa rundt "Gud veit kvar" utan kart. Denne symbolikken overfører Hašek til kapitteloverskrifta Švejkova budějovická anabase og den korte innleiinga der han forklarer kva ordet anabase tyder.

Bakgrunn

Xenofon var ein gresk hærfører, forfatter og historikar. Han er særlig kjend for sine historieskildringar frå samtidas Hellas, for sine skrifter om Sokrates, og for å vera opphavsmann til den fyrste augevitneskildringa me kjenner frå eit felttog i oldtida. Sjubindsverket "Anabasis" skildrar greske leigesoldatar si farefulle ferd heim gjennom Vesleasia etter eit mislukka felttog i Persia, og er rekna som Xenofon sitt beste verk. Det vart omsett til tsjekkisk alt i 1853.

Anabasis: Eit spark til Legionane?
anabase1.png

Břetislav Hůla var truleg den fyrste som skriftleg gav utrykk for at Hašek brukte "anabase" som eit ironisk spark til dei tsjekkoslovakiske Legionane. Konklusjonen hans vart i 1953 gjort offentleg som del av ei samling forklaringar i ei nyutgåve av Švejk.

© LA-PNP

Jaroslav Hašek sin symbolske bruk av omgrepet anabasis har opp gjennom åra førd til antagelsar om forfattaren sine intensjonar då han skreiv kapittelet om Švejk sin anabase. Frå fleire hald har det vorte hevda at forfattaren gjennom omgrepet "anabasis" på underfundig vis ironiserte over Legionane.

I forklaringane til 1953 utgåva av romanen Den gode soldat Švejk vurderer Zdena Ančík samanhengen som "sjølvsagd" og meir skulle koma, rettnok fleire årtiende seinare. Litteraturvitarane Antonín Měšťan [a], Antoni Kroh (den polske omstejaren av Den gode soldat Švejk), og Abigail Weil[b] går alle utan atterhald ut frå at Hašek sin bruk av omgrepet "anabase" var meint som ironi på bekostning av dei tsjekkoslovakiske Legionane.

Sjølvsagt veit ingen sikkert kva som rørde seg i tankane til Hašek då han skreiv desse linjene så samanhengen kan ikkje heilt sjåast vekk frå. På den andre sida har me aldri sett prov som kan byggja opp under påstanden. Ein skulle i det minste venta utsagn frå forfattaren sjølv eller i det minste frå folk som kjende han? Om ikkje må det vel finnast opplysningar om at leseskaren på den tida oppfatta Švejk sin anabase som eit spark til Legionane? Ikkje noko av dette tykkjest å vera tilfelle. Det fylgjande kapittelet vil difor analysera opphavet og utviklinga av påstanden, og dessutan: ei vurdering av dei ulika forsøka på å underbyggja den.

Fiala
kroh.jpg

Denne ellers framifrå boka inneheld fantasifulle påstandar når det gjeld Hašek og bruken hans av omgrepet "anabasis".

I 2004 publiserte professor Jiří Fiala (Olomouc) ei grundig analyse av "anabase" og andre motiv frå Den gode soldat Švejk [e]. Han opplyser om at Zdena Ančík i forklaringane til romanen, i ei utgåve frå 1951, sler fast at det "sjølvsagt er eit ironisk hint til Legionane sin kamp mot den Raude Armé, av nasjonalistiske romanforfattarar kalla den sibirske anabase"[1]. Seinare forklaringar av m.a. Radko Pytlík [2] og Milan Hodík [3] trekkjer derimot ingen konklusjonar i denne retningen når dei forklarar omgrepet anabase. Deretter gjengir han eit utdrag frå Kroh si bok O Szwejku i o nas[4], eit kapittel med tittelen "To generalar".

Kroh

Kroh sin tekst, omsett av Fiala, vert utgangspunktet for den vidare analysen. Kroh set her Rudolf Medek og Jaroslav Hašek ved sida av kvarande, men alt i tittelen skurrar det. Medek vart rettnok seinare general, men å bruka ordet i samband med Hašek vert absurd.

Likevel er det konklusjonen som ein festar seg mest ved. Lesaren får inntrykk av at Hašek sin upopularitet i det nye Tsjekkoslovakia etter heimkomsten i 1920 eine og åleine skuldast anabase-kapittelet i Den gode soldat Švejk, at det utløyste eit skred av kritikk, fornærmingar og sjikane.

anabase3.png

Rudolf Medek gyv laus på Hašek, to år før anabasis-kapittelet Švejk.

Československý deník,6.4.1918

Det er ikkje tvil om at Hašek vart utsett for grove personlege åtak og sårande utsagn, men dei verste av desse kom medan han endå var i Russland, og meir enn eit år før han skreiv om Švejk sin anabasis. I ein artikkel som vart trykt like etter at Jaroslav Hašek forlet Legionane kom Medek med eit brutalt karakterdrap[c], og verre skulle det bli. Tidleg i 1919 skreiv Jaroslav Colman-Cassius ein nekrolog med tittelen Zrádce (Svikar)[d], sjølvsagd avdi han trudde Hašek var daud. Cassius var minst like uforsonleg som Medek: han skreiv om "små pølsete hender", ein klovn og drukkenbolt, ei mann utan ryggrad og karakter.

anabase2.png

Utdrag frå Cassius sin giftige "nekrolog". Hašek kom over den Irkutsk i 1920 og vart djupt såra.

Venkov,19.1.1919

Når Kroh prøver å knyta saman fiendskapen til Hašek og kapittelet "Anabase" viser han mellom anna til utrykket fyllik med lubne hender. Dette vart brukt alt i august 1920 då Hašek i Irkutsk skreiv historia Dušička Jaroslava Haška vypravuje (Sjela til Jaroslav Hašek fortel) som reaksjon på "nekrologen"[5]. Teke i bektraktning av at Hašek skreiv anabase-kapittelet eit år seinare vert ein slik referanse meiningslaus. Soga vart trykt like etter at Hašek kom tilbake til Praha[f] men mange månader før han skreiv anabase-kapittelet i Den gode soldat Švejk.

Koblingane som Kroh trekkjer til Rudolf Medek og Anabase-romanane hans (5 i talet) vert tidsmessig like irrelevante. Unnateke ein kom desse ut fyrst etter Hašek sin død[6]. Medek kritiserte rett nok Hašek skarpt ved eit par høve, men dette var som me veit alt i 1918. I fylgje Zdeněk Matěj Kuděj møttest dei to i Praha i 1921 og etter eit fyrste stormfullt møte vart dei forsona. Kroh lukkast ikkje i å påvisa ein einaste gyldig samanheng mellom dei hatske åtaka på Jaroslav Hašek og utgjevinga av kapittelet Švejkova budějovicka anabase.

Weil
anabase4.png

Výbor ze spisů Xenofontových, Anabase, Kyrupaideie

I 2019 dukka det opp ei avhandling om Hašek frå Abigail Weil ved Harvard University[b]. Ho viar her mykje plass til nettopp temaet anabasis og Hašek si påståtte ironisering over Legionane. I motsetning til Kroh prøver ho ikkje ein gong å grunngjeva kvifor ho meiner det er ein samanheng. Ho sler rett og slett fast at slik er det.

Kanskje er denne vissheita inspirerert av Zdena Ančík (les Břetislav Hůla) sin kommentar i Švejk-utgåva frå 1953. Det virkar ikkje som ho er klar over arbeidet til Antonín Měšťan og Kroh, ho viser i alle fall ikkje til desse kjeldene.

Som ein kan forventa frå ein litteratur-vitar er avhandlinga god og opplysande innafor litterær kontekst og analyse men skjemd av feil og unøyaktigheiter når det gjeld historiske fakta (nokre av dei rett nok "arva" frå Radko Pytlík and Cecil Parrott).

Ančík

Kva så med Břetislav Hůla si forklaring frå 1951? På denne tida var alt som kunne setja mellomkrigstida sin "borgarlege" republikk og Legionane i dårleg lys god politisk takt og tone. Det er dessutan påfallande at i forklaringane som kom i utgåvene frå 1955 og utover er ikkje Legionane lenger nemnde.

Hašek og Xenofon
anabase5.png

Xenofon stod på gymnaset sin fagplan då Hašek var elev der.

Devátá výroční zpráva cís. král. vyššího gymnasia v Žitné ulici v Praze za školní rok 1896

Omgrepet "anabase" var slett ikkje ukjendt i tsjekkisk litteratur sjølv før flaumen av legionærlitteratur kom veltande på 1920-talet. Ein av lærarane på gymnaset i Žitná ulice der Hašek gjekk frå 1893 til 1898 var den vidkjende forfattaren Alois Jirásek. Han underviste i geografi og historie og gav alt i 1886 ut ei bok rundt temaet anabase. Sjølve verket til Xenofon var omsett til tsjekkisk forlengst. Gresk var fag på gymnaset og del av pensumet var faktisk Xenofon. Faget var rettnok innførd berre frå 5.klasse, og der gjekk Hašek aldri ettersom han måtte slutta alt i fjerde. Jirásek underviste ikkje i klassane til den unge Jaroslav (Ia, IIa, IIIa og IVa) sjølv om t.d. Václav Menger hevdar det motsette[7]. Men berre det faktum at Xenofon var gymnas-pensum viser at han langt frå har vore ukjend blandt utdanna tsjekkarar. Det kan dessutan leggjast til at gresk var obligatorisk fag frå 3. klass og Xenofon sitt namn kan ha vorte drege inn alt her.

anabase6.png

Xenofon og hans anabasis var eit kjent tema for Hašek fem år før han skreiv Švejk.

Čechoslovan,25.9.1916

Sjølv om Hašek neppe hadde Xenofon på pensumet i skulen, er det ingen tvil om han hadde innsikt i og interresse for gresk antikk historie. Ein treng berre lesa den korte innleiinga til romanen for å fastslå dette. Men viktigast av alt: ein kan enkelt påvisa at hans kjennskap til Xenofon var heilt uavhengig av Legionane sin anabasis. I Dopis z fronty (Brev frå fronten), Čechoslovan, 25. september 1916, vert både Xenofon og hans anabasis nemnde. Her kan det sjølvsagt ikkje vera snakk om ironisering over den sibirske anabase som enno låg to år fram i tid. Ingen av dei namnde litteraturvitarane tykkjest å ha vore klar over at Hašek hadde brukt temaet "anabasis" alt i 1916.

Konklusjon

Hašek sitt brev frå fronten er sjølvsagt ikkje prov på at han seinare ikkje ironiserte over Legionane, men det viser òg at han godt kan ha skrive om Xenofon og hans anabasis i Den gode soldat Švejk utan nokon ironisk baktanka.

Ein har forgjeves leita i digitaliserte aviser frå 1921 og 1922 for å stadfesta at skribentar og kritikarar alt då kobla Švejk sin anabasis med Legionane. Sjølv etter å ha utvida søket fram til 1950 og tok med den omfattande legionærlitteraturen er resultatet det same. Det er dessutan ein grunn til at forklaringar til Den gode soldat Švejk som kom ut frå 1955 tok vekk antydningar til denne samanhengen. Svaret er sannsynlegvis at dei ikkje lenger trudde på det sjølv (kanskje dei i mellomtida hadde oppdaga "Brevet frå fronten"?). Om det hadde vore substans i det hadde nok dei kommunistiske utgivarane brukt Švejkova budějovická anabase for det den var verd.


Sergey Soloukh's notes

1. The term itself "anabasis" for any long and hard journey of armed man was quite standard for the epoch. For example it was widely used in Russian literature about Great and Civil wars (generals Denikin and Krasnov, writer and lit.critic Shklovsky). And all of them without any connection to Cz.Legion. So it was very standard in war-torn Russia of the time and not specifically used for particular Legion affair. And quite vice-versa, was rather used by Cz.Legion as a standard for "the journey of armed men" then something born and particularly and uniquely attributed to Legion move.

2. If it would be interpreted as an insult to Cz,Legion or an attempted joke on it at the moment of appearance of this chapter it definitely would be noted as such and discussed in Cz.press of epoch. But we know it didn't. It means and confirms my p.1. the term "anabasis" at that time was not considered specific and unique for depiction of Cz.Legion adventure only, it was freely used standard term for any "journey of the armed men". And only 30 years later it was interpreted as unique and specific to Legion adventure for the goals of communist propaganda.

Dva generálové (extr.). Antoni Kroh, transl. Jiří Fiala

Slovo „anabáze" mělo tehdy v češtině jediný, a to samozřejmý význam: znamenalo prodírání se česko- slovenských legií z Ukrajiny přes Sibiř do Vladivostoku. Kapesní slovník cizích slov (vydaný v Praze roku 1971) již objasňuje toto slovo subtilním a diskrétním způsobem: „Anabáze — probíjení se velkých vojenských oddílů do vlasti." Legenda „anabáze", zvláště živá ve dvacátých letech, byla živena a pěstována po celé období meziválečného Československa. Rudolf Medek je současně jeden z jejích tvůrců i její i hrdina. A nyní si připomeňme kapitolu Švejkova budějovická anabáze (II, 2). Švejk jel spolu s nadporučíkem Lukášem vlakem z Prahy do Budějovic. Po incidentu se záchrannou brzdou byl vysazen v Táboře a uvězněn. Když se ukázalo, že nemá peníze ani dokumenty, podporučík sloužící na nádraží mu přikázal, aby šel do Budějovic pěšky. „A čert ví, jak se to stalo, že dobrý voják Švejk místo na jih k Budějovicím šel pořád" rovně na západ. Není známo, jak se to stalo, ale je známo, že se to stalo nevědomky, poněvadž Švejk byl přece na západ." Není známo, jak se to stalo, ale je známo, že se to stalo nevědomky, poněvadž Švejk byl přece dobrý voják, žádný dezertér; on vskutku chtěl dorazit do Budějovic! Proč tam tedy nešel přímo, jen pořád kroužil a kroužil dokola? Protože byl idiot? Mnoho polských milovníků Švejka, jichž jsem se dotazoval, to právě tak vysvětluje. Ale kapitole Švejkova budějovická anabáze je možné porozumět teprve tehdy, když si uvědomíme, kdy a za jakých okolností byla napsána. Je to jedna z nejskvostnějších pasáží románu. Jako každé velké umělecké dílo se vymyká jednoznačným výkladům. Můžeme ji označit za panorama českého venkova, zvěčněním lidových typů a tehdejších nálad. Je to rovněž radostný hymnus ke cti životu, nespoutaný smích jakoby z Rabelaise. Rovněž groteska. Lze tam najít reminiscence na autorova dobrodružství. Ale to vše je málo. Švejkova budějovická anabáze je současně politický pamflet, bravurní publicistika na aktuální téma. Hašek jako první propíchl balon, který Medek se svými věrnými tak zdatně nafukoval. Přirovnání k balonu není trefné, problém vězel mnohem hlouběji; ve dvacátých letech nebyla legenda „anabáze" nafukovaným balonem, ale velikou radostí znovuzrozeného státu, důvodem hrdosti, léčbou několikasetletého komplexu zotročence, reakcí na nedávná pokořování. A tu do samého středu národní slavnosti vchází Švejk, který velice touží dorazit do Budějovic, ale dostává se kamsi úpině jinam a čert ví, proč se tak děje... Vybuchl skandál — zvlášť když autora obklopovala aura bolševického komisaře, a co horšího, kapitola byla znamenitě napsána... Na Haška se sesypaly přívlastky jako nihilista, dekadent, pijan s opuchlýma rukama; velké obžaloby ze zrady národa i drobné šikany. A současně — první entuziastické recenze.

Sitat
[II.2] Starověký válečník Xenofon prošel celou Malou Asii a byl bůhvíkde bez mapy. Staří Gotové dělali své výpravy také bez topografické znalosti. Mašírovat pořád kupředu, tomu se říká anabase. Prodírat se neznámými krajinami. Být obklíčeným nepřáteli, kteří číhají na nejbližší příležitost, aby ti zakroutili krk.

Kjelder: Radko Pytlík, Jaroslav Hašek, Jiří Fiala, Antoni Kroh, Abigail Weil, Ferdinand Hoffmeister, Sergey Soloukh

Skrivst òg:Xenofón cz Xenophon de Xenophon en

Merknader
1. Sjølv om Zdena Ančík vart oppgitt som forfattar av forklaringane var dei Břetislav Hůla sitt verk. Han sende dei maskinskrivne notata til Ančík i 1951 og sistnemnde gjorde berre mindre endringar før dei kom på trykk i 1953 og i ei litt endra utgåve i 1955.
2. Radko Radko Pytlík, Kniha o Švejkovi, 1982.
3. Milan Hodík, Encyklopedie pro milovníky Švejka, 1998.
4. Antoni Kroh, O Szwejku i o nas, 2002.
5. Forteljinga vart fyrst trykt i Večerní Právo lidu 31. desember 1920 men var datert 25 August så den vart skriven i Irkutsk, noko som viser at Hašek må ha lese sin eigen nekrolog alt der. Dette var òg fyrste forteljinga Hašek fekk på trykk etter heimkomsten til Praha.
6. Rudolf Medek, Anabase, 1927.
7. Jaroslav Hašek måtta gå om att 4.klasse før han i februar 1898 slutta for godt. Dette skuleåret underviste Jirásek i IVa så det kan vera Menger likevel har rett.
Litteratur
Referensar
aRealien und Pseudorealien in Hašeks "Švejk"Antonín Měšťan1983
bMan Is Indestructible: Legend and Legitimacy in the Worlds of Jaroslav HašekAbigail Weil2019
cPrůkopníciČeskoslovenský deníkRudolf Medek6.4.1918
dZrádceVenkov19.1.1919
eNěkolik editologických poznámek k románu Jaroslava Haška Osudy dobrého vojáka Švejka za světové válkyJiří Fiala2004
fDušička Jaroslava Haška vypravujeVečerník Práva liduJaroslav Hašek31.12.1920
gO dobrodružných výpraváchSvětJaroslav Hašek23.6.1913
hDopis z frontyČechoslovanJaroslav Hašek25.9.1916
Cæsar, Juliusen flag
*13.7.100 BC ? Roma - †15.3.44 BC Roma
Wikipedia czdeenlano Søk
caesar.jpg

Commentarii de bello Gallico, 1892

caesar1.png

Læreplan, gymnas Žitná ulice, 1896

morituri.png

"Jednoročáci", Alfons Sedláček, 1931

Cæsar vert nemd av forfattaren når han introduserer lesaren til omgrepet "anabasis". Cæsar sine legionar kom heilt til Gallarhavet utan kart.

I [II.2] på cella i Budějovice dreg Einjährigfreiwilliger Marek in namnet til Cæsar på ny ved utrykket: Morituri te salutant, Caesar!" (Dei daude helsar deg...)

Bakgrunn

Cæsar var ein romersk hærførar, statsmann og forfattar. Han var Romarriket sin mektigaste mann fram til han vart myrda av senator Brutus i 44 f.kr. Under Cæsar sitt styre vart riket sine grenser sterkt utvida, mellom anna med Britannia. På høgda av si makt hadde han tittlen "dictator in perpetuo". Han gjennomførde mange reformer, mellom anna vart administrasjonen sterkt sentralisert.

Gallarhavet

I Den gode soldat Švejk tykkjest kjeldene til opplysningane om legionane og Gallarhavet å vera Cæsar si eiga bok De Bello Gallico (Gallarkrigane)(a). Det er òg verd å merka seg at dette verket var ein del av latinundervisinga i 4. klass på gymnaset der Hašek gjekk[b].

Morituri te salutant

Utrykket "morituri te salutant" er av uklårt opphav og er knapt omtala i romersk historieskriving. Ein teori går ut på at det var noko gladiatorane sa før dei gjekk i kamp. Slik Einjährigfreiwilliger Marek tolkar det viser det til keisaren generelt heller enn personen Cæsar og dette er det mest vanlege tolkinga. Det finst fleire variantar, mellom dei Ave, Imperator, morituri te salutant og Ave, Caesar, morituri te salutant. Marek har derimot problem med bøying av latinske verb: utrykket betyr "dei som skal til å døy helsar deg", og ikkje "dei daude helsar deg".

Sitat
[II.2] Tam někde na severu u Galského moře, kam až se také dostaly římské legie Caesarovy bez mapy, řekly si jednou, že se zas vrátí a pomašírujou jinou cestou, aby ještě víc toho užily, do Říma. A dostaly se tam také. Od té doby se říká patrně, že všechny cesty vedou do Říma.
[II.2] Morituri te salutant, Caesar! Mrtví tě pozdravují, císaři, ale profous je pacholek.

Skrivst òg:Julius Caesar cz Julius Cäsar de Caesar en Gaius Iulius Caesar la

Referensar
aClas Merdin: Tales from the Enchanted IslandEdward Watson
bDevátá výroční zpráva cís. král. vyššího gymnasia v Žitné ulici v PrazeC. k. vyšší gymnasium v Žitné ulici1896
Mašků, Antonínen flag
Søk Švejkův slovník
masku.png

Nachrichten über Verwundete und Verletzte, 20.4.1915

Toníček Mašků hadde stukke av frå innkallinga til k.k. Landwehr i Plzeň men vart fakka like etter. Han var gift med niesa til den gamle kona som hjelpte Švejk ved Vráž. Siste nytt var at han hadde mista ein fot ved fronten.

Bakgrunn

Toníček Mašků tykkjest ikkje å ha nokon modell frå det verkelege liv. Eit spor kan vera at den gamle bestemora i Vráž fortel at han vart innkalla til k.k. Landwehr in Plzeň og hadde mista ein fot. Det fyrste betyr at han gjorde teneste ved k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 7 og om foten var borte ville han vore oppførd i Verlustliste, noko han ikkje er. Normalt ville dessutan ein rekrutt med Heimatrecht i Vráž gjord teneste i Písek sitt k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 28 og ikkje i Plzeň.

Mašků er ikkje noko offisielt etternamnt men søk i tapslista etter det nærliggande Antonín Mašek gjev treff. Ingen av desse er rettnok hjå k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 7 men ein dukkar faktisk opp hjå IR. 91. Likevel vert det søkt å knyta denne til Landwehrsoldaten frå Vráž.

Sitat
[II.2] „U nás byl taky jeden takovej nezbeda. Ten měl ject do Plzně k landvér, nějakej Toníček Mašků,“ povzdechla si babička, „von je vod mojí neteře příbuznej, a vodjel. A za tejden už ho hledali četníci, že nepřijel ku svýmu regimentu. A ještě za tejden se vobjevil u nás v civilu, že prej je puštěnej domů na urláb. Tak šel starosta na četnictvo, a voni ho z toho urlábu vyzdvihli. Už psal z fronty, že je raněnej, že má nohu pryč.“
Pantát Melicháreken flag
Søk Švejkův slovník
melicharek.png

České slovo,17.2.1924

melichar.png

Strakonicko,6.1936

melichar.jpg

Václav Melichar

© Ivana Sibková

Melichárek var bonde og bror til den gamle kona frå Vráž. Han budde i Radomyšl i Dolejší ulice bak Floriánek. Han var svært mistenksam mot Švejk og ville ikkje ha noko med han å gjera ettersom han tok han for desertør.

Bakgrunn

skal ha vore inspirert av Václav Melichar som budde i Dolejší ulice, akkurat som forfattaren skreiv. I fylgje etterkomarane skal Hašek ha vore i Radomyšl i 1915 og kona til Melichár skal ha kokt bramborovka til han. Historia dukkar opp i fjernsyns-program både i 1983 og 2002[a].

Mysteriet er korleis forfattaren kan ha kome seg heilt hit utan å ha vorte oppdaga (avstanden er 60 km). Sjølv om fleire har fortalt at Hašek var på utflukter i løpet av tida si i IR. 91, har ingen av dei stadfesta at han kom heilt til Radomyšl.

Melichar

Václav Melichar var fødd i 1878 så han ville ha vore 36 då Hašek skal ha vore på vitjing. Dermed kan ein sjå bort frå at han var bror til ei gammal bestemor frå Vráž slik det er framstil i Den gode soldat Švejk. Han og kona Anna kjøpte stova Chalupa Mlčonavská i Radomyšl nr. 15 i 1913.

Sitat
[II.2] V Radomyšli Švejk našel k večeru na Dolejší ulici za Floriánkem pantátu Melichárka. Když vyřídil mu pozdrav od jeho sestry ze Vráže, nijak to na pantátu neúčinkovalo. Chtěl neustále na Švejkovi papíry. Byl to nějaký předpojatý člověk, poněvadž mluvil neustále něco o raubířích, syčácích a zlodějích, kterých se síla potlouká po celém píseckém kraji.

Kjelder: Miroslav Vítek, Ivana Sibková, Ivana Jonová, Jaroslav Šerák

Litteratur
Referensar
aPo cestách Švejkovy budějovické anabázeMiroslav Vítek2020
Jøden Herrman, Roberten flag
*27.12.1885 Lipnice - †1943 Auschwitz
Søk Švejkův slovník
herrmann.jpg

Passfoto frå 1921

NAČR/Holocaust.cz

Herrman var ein handelsmann i Vodňany som kjøpte militærutstyr og selde det vidare på landsbygda. I fylgje landstrykaren som Švejk hadde fylgje med frå Štěkno til Švarcenberský ovčín kunne soldaten nok få seld uniforma si til han.

Bakgrunn

Herrman var eit nokså vanleg namn men er ikkje oppførd under Vodňany i adresseboka frå 1915[a]. Miroslav Vítek kom derimot vidare med å undersøka folketeljinga frå 1910 der ein jøde med namn Robert Herman faktisk er oppførd[b]. Han var ein tidlegare handelsreisande som dette året dreiv butikk med tekstilvarar i Vodňany. Han budde Husova ul. č.p. 60[x]. Herman var faktisk fødd i Lipnice og dette kan forklara kvifor Hašek visste om han.

Vítek si grundige forsking har opna døra for meir målretta søk i avis-arkiv og ikkje minst i det tsjekkiske Holocaust-arkivet[c]. Utifrå desse kan ein i grove trekk kartleggja livsløpet til tekstilhandlaren i Vodňany.

Frå Lipnice til Bayern

Robert Herrmann (òg skrive Hermann, sjeldnare Herman) var fødd i Lipnice 27. desember 1885 med Heimatrecht Lipnice, okres Německý Brod. Han var son av Sigmund Herrmann og Aloisie Louisa (fødd Schwenger) og var andrefødde i ein syskenflokk på åtte. Faren var fødd 6. januar 1859 i (Volichov 17) 2 km frå Lipnice og mora i nabolandsbyen Kejžlice 1. januar 1861[m].

herrmann.png

München 1907, dømd for eit mindre bedrageri

NAČR/Holocaust.cz

Om oppvekst, utdanning og militærteneste har me ingen opplysningar. Herrmann var i vernepliktig alder frå 1906. Fyrste sporet kjem overraskane nok frå utlandet ettersom han i München 19. januar 1907 vart funnen skuldig i underslag og dømd til 2 dagars fengsel og 10 Mark i bot[c].

Vodňany
herrmann2.png

NAČR/Holocaust.cz

Akkurat når han kom til Vodňany veit me ikkje, men ein kan slå fast at han gifta seg med Františka Khonová her 23. februar 1908[c]. Kona var frå sjølve Vodňany, fødd 8. mai 1885, og som mannen var ho av israelittisk trusretning.

herrmann1.png

A brazen provocation is often being carried out, especially on Saturdays and Sundays, by a little Jewboy Hermann, as he revels in an apartment by Khónka on the square in the evening with the window open and on a loud gramophone plays German songs and various German street vaudevilles and timeworn tunes. It is up to our burgomaster’s office to take resolute action against this unprecedented impudence. If a Czech were to dare something similar in a German town, they would break his windows and jail him for disturbing public peace.

Jihočeské ohlasy, 18.4.1908 (tr. Zenny Sadlon)

Ikkje lenge etter dukka namnet til den nygifte kjøpmannen dukka opp i lokalavisa Jihočeské ohlasy (Týn nad Vltavou). Denne skreiv alt 18. april 1908 om ein "uforskamma provokasjon": i ein bustaden på bytorget spela den vesle jødefyren Hermann ofte tysk musikk høgt på grammofon og med vindauga ope mot plassen. "Dersom ein tsjekkar hadde tillate seg noko liknande i ein tysk by hadde han fått rutene knuste og vorte fengsla for ordensforstyrrelse" kunne avisa notera[d]. Dette ser ut til å vera starten på ein fleirårig krangel mellom denne avisa og Herrmann.

På ein lokal marknad kom Herrmann 13. mai 1909 i krangel med Kateřina Zimerhanzlová frå Budějovice og vart skjelt ut som "ein frekk og uforskamma jøde, som burde fått eit par øyrefikar". Han saksøkte henne for ærekrenking og fekk medhald i retten[e]. Jihočeské ohlasy tok derimot parti for kvinna og ville heller ikkje trykkja tilsvaret som advokaten til Herrmann, dr. Kučera, sende avisa (dette var dei plikta til i fylgje lova). Herrmann saksøkte så avisa både for dette forholdet og for ærekrenking. På ny fekk han medhald i retten. Etterpå takka han dr. Kučera offentleg for å ha redda æra hans. Middelet var ein annonse i Šumavské proudy 12. februar 1910[f].

herrmann3.png

Šumavské proudy, 15.10.1911

Forretninga gjekk det derimot dårleg med og i desember 1910 var han konkurs[g]. Dette ironiserte Jihočeské ohlasy storleg over og kunne ironisk melda at Herrmann no var frisk etter sjukdom[j]. Det ser likevel ut som han starta opp att for ein finn annonsar både frå 1911 og fram til mars 1912, sjølv i Prager Tagblatt. Jihočeské ohlasy ser ut til å ha førd ein rein svertekampanje mot Herrmann. Han vart jamvel omtala som "den illgjetne kjøpmannen"[h]. At han var tysk sjåvinist verkar og usannsynleg ettersom han under folketeljinga i 1910 oppgav morsmålet sitt som tsjekkisk[x]. Reint mjøl i posen hadde han nok likevel ikkje for 19. juli 1911 vart han ved distriktsretten i Písek dømd til 14 dagars fengsel, uvisst av kva grunn[c].

Praha
herrmann4.png

Magistrat města Prahy

herrmann5.png

Prager Tagblatt,21.12.1912

Etter fire turbulente år i Vodňany flytta det unge paret til Praha der dei frå 13. september 1912 er registrerte med bustad Praha II., Těšnov 1743/10[i]. Året etter budde dei i Eliščina třída 1503/28 (no Revoluční) der eldste sonen vart fødd. Herrmann starta i det små i Praha med å selgja lommedukar[k] som han hadde gjort mot slutten i Vodňany men ser ut til å ha utvida drifta etter kvart. Ekteparet fekk tre søner: Jiří, Bedřich og Zdeněk, fødde i 1913, 1915 og 1919.

Me har ikkje funne dokument som kan prova at Herrmann gjorde militærteneste eller vart kalla inn under krigen. I 1921 søkte dei og fekk innvilga pass og det er frå tilhøyrande dokument i politiarkiva denne web-sida har henta biletet. I 1930 budde familien enno i Praha II, Revoluční třida 1503/28. I 1937 var adressa deira Hlubočepy 369, ein einebustad i sørlege delen av Praha. Her budde dei fram til nazistane deporterte dei[c].

Deportert og myrda
herrmann6.png

Politiregister, 1938.

NAČR/Holocaust.cz

Nazi-okkupasjon frå mars 1939 fekk for denne som andre jødiske familiar tragiske fylgjer. Alt mot slutten av året hadde politiet samla inn opplysningar om kategorisert han som jøde. Fengsla vart han 4. desember 1941, mistenkt for ulovleg handel med tekstilar. 17. desember vart han deportert til Terezín (Theresienstadt) og 6. september 1943 vidare til Auschwitz der han vart myrda[c]. Kona var med same transporten og leid same lagnad. Sønene Zdeněk og Jiří vart òg myrda av nazistane. Kva lagnad Bedřich fekk er ikkje kjendt. Faren Sigmund som òg var kjøpmann vart deportert og døydde i Terezín 83 år gamal. Mora Aloisie gjekk bort alt i 1925.

Sitat
[II.2] „Tak ten si nech. V tom se na venkově chodí. Potřebuješ kalhoty a kabát. Až budeme mít ten civil, tak kalhoty a kabát prodáme židovi Herrmanovi ve Vodňanech. Ten kupuje všechno erární a zas to prodává po vesnicích.

Kjelder: Miroslav Vítek

Litteratur
Referensar
aChytilův úplný adresář Království ČeskéhoAlois Chytil1915
bPo cestách Švejkovy budějovické anabázeMiroslav Vítek2020
cRobert Herrmannholocaust.cz
dDrzou provokaciJihočeské ohlasy18.4.1908
eNekalá soutěžJihočeské ohlasy29.5.1909
fDíkůvydání!Šumavské proudy12.2.1910
gInsolvenzenPrager Tagblatt10.12.1910
hJeště HermannJihočeské ohlasy2.10.1909
iPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
jVyléčenJihočeské ohlasy4.3.1911
kSoupis pražských domovských příslušníků 1830-1910 (1920)Popisní úřád král. hlav. města Prahy
mSigmund Herrmann (1859 - 1942)Geni.com
xSčitání lidu VodňanySOkA Písek1910
Jarešen flag
Søk

Jareš var farfar til damvaktar Jareš frå Ražice, og vart avretta som desertør under Napoleonskrigane. Dette skjedde i Písek og før avrettinga vart han kjeppjaga gjennom gatane av soldatar og fekk 600 stokkeslag. Opplysningane kjem fram under samtalane i Švarcenberský ovčín.

Bakgrunn

Her er endå ein Jareš som verkar å vera inspirert av bestefar til forfattaren. Sjå damvaktar Jareš.

Sitat
[II.2] Z Ražic za Protivínem syn Jarešův, dědeček starýho Jareše, baštýře, dostal za zběhnutí prach a volovo v Písku. A před tím, než ho stříleli na píseckých šancích, běžel ulicí vojáků a dostal 600 ran holema, takže smrt byla pro něho vodlehčením a vykoupením.
Fürst Schwarzenberg (st.)en flag
Wikipedia cz Søk Švejkův slovník
adolfjosephschwarzenberg.jpg

Adolf Josef Schwarzenberg, detail - portrét z oslav zlaté svatby, 1907

schwarzenberg3.jpg

Český svět, 14.6.1907

Schwarzenberg (st.) (den gamle fyrst Schwarzenberg) vert nemd av den gamle gjetaren i Švarcenberský ovčín. Han fortel at den gamle Schwarzenberg drog rundt i vanleg kjerre men at den unge fyrsten køyrer rundt i automobil.

Bakgrunn

Schwarzenberg (st.) viser truleg til Adolf Joseph Schwarzenberg (1832-1914), innehavar av familiegreina Krumlov-Hluboká (primogenitura) sin eigedomar, inkludert godset Libějovice som Hašek sitt antatte Švarcenberský ovčín høyrde til[a].

Han er omtala som den gamle fyrst Schwarzenberg og det faktum at han døydde 5. oktober 1914Libějovice i høg alder stemmer godt med samtalen i sauehuset. Omtalen av han er i fortid medan den unge fyrsten vert snakka om i notid.

Adolf tok over eigarskapet av godsa i Netolice, Libějovice og Protivín alt 1857, resten kom i hans hender då faren døydde i 1888. Han gjorde òg karriere i militæret der han oppnådde rangen major. Han deltok i slaget ved Solferino 24. juni 1859. Etter slaget trekte han seg tilbake frå hæren og via tida si til politikk og drifta av eigedomane. Han fekk 9 born og sonen Johann Nepomuk II. tok over eigedomane etter han.

Sitat
[II.2] Dyť vona i ta naše vrchnost už roupama nevěděla co dělat.Starej pán kníže Švarcenberg, ten jezdil jen v takovým kočáře, a ten mladej knížecí smrkáč smrdí samým automobilem. Von mu pánbůh taky ten benzin vomaže vo hubu.“

Kjelder: Miroslav Vítek

Litteratur
Referensar
aPo cestách Švejkovy budějovické anabázeMiroslav Vítek2020
Fürst Schwarzenberg (ml.)en flag
Wikipedia czdeen Søk
schwarzenberg2.jpg

Adolf Johann Schwarzenberg

Schwarzenberg (ml.) (den unge fyrst Schwarzenberg) vert nemd av den gamle gjetaren i Švarcenberský ovčín. Han fortel at den gamle Schwarzenberg drog rundt i vanleg kjerre men at den unge fyrsten køyrer rundt i automobil, og at Vårherre kjem til å gni bensin i trynet på han ein vakker dag.

Bakgrunn

Schwarzenberg (ml.) kan til Johann Nepomuk Schwarzenberg (1860-1938) eller meir truleg sonen Adolf Johann (1890-1950). Begge var bilentusiastar og var tidleg ute med å ta i bruk den nye transportmetoden.

Begge var i tur eigarar av familiegreina Krumlov-Hluboká (primogenitura) sine gods, inkludert sauehuset ved Bavorov som me antar er Hašek sitt Švarcenberský ovčín. Johann kjøpte sin fyrste bil i 1905 og fleire fylgde. Antonín Nikendey var ein av fleire kjelder som stadfesta at sonen Adolf var bilentusiast i sine yngre dagar[b].

Adolf tykkjest å vera den beste kandidaten, mest grunna den låge alderen (25 år i 1915). I ei bok frå 2008 uttala nevøen Karel Jan at det faktisk var Adolf som inspirerte HAS[a], ein påstand som rettnok er umogeleg å stadfesta. For den gamle gjetaren ville nok sjølv faren hans vore ein ungdom (Johann var 55 i 1915). I 1915 Peigde (Johann Nepomuk II.) godsa, sonen gjorde krigsteneste.

Sitat
[II.2] Dyť vona i ta naše vrchnost už roupama nevěděla co dělat. Starej pán kníže Švarcenberg, ten jezdil jen v takovým kočáře, a ten mladej knížecí smrkáč smrdí samým automobilem. Von mu pánbůh taky ten benzin vomaže vo hubu.“

Kjelder: Miroslav Vítek

Referensar
aPo cestách Švejkovy budějovické anabázeMiroslav Vítek2020
bK narozeninám JUDr. Adolfa SchwarzenbergaAntonín Nikendey1990
Koříneken flag
Søk

Kořínek vart arrestert av politiet i Skočice for oppvigleri. Han hadde sagt at etter krigen ville ein bli kvitt keisarar og at fyrsteslektene ville få eigedomane sine konfiskert. Det var dette den gamle gjetaren i Švarcenberský ovčín fortalde Švejk og landstrykarane som var der saman med dei.

Bakgrunn

Forsøk på å identifisera personar som kan ha inspirert Hašek ti å dra inn denne figuren i romanen har vist seg fåfengde. I fylgje folketeljingane frå 1910 budde ingen med dette etternamnet i Skočice[a].

Sitat
[II.2] „Na to se mu, hochu, teď každej vykašle,“ rozdrážděně promluvil ovčák, „máš bejt při tom, když se sejdou sousedi dole ve Skočicích. Každej tam má někoho, a to bys viděl, jak ti mluvějí. Po tejhle válce že prej bude svoboda, nebude ani panskejch dvorů, ani císařů a knížecí statky že se vodeberou. Už taky kvůli takovej jednej řeči vodvedli četníci nějakýho Kořínka, že prej jako pobuřuje. Jó, dneska mají právo četníci.“
Referensar
aSčitání lidu SkočiceSOkA Písek1910
Wachtmeister Flanderkaen flag
Søk
flanderka.png

České slovo,10.2.1924

flanderka.jpg

Flanderka held vakt over Švejk i Putim

flanderka1.jpg

Kulturní adresář ČSR, 1934-1936

Flanderka var sjef ved Gendarmeriestation Putim og mannen bak spionmistanken mot Švejk. Han rekna seg som svært dyktig til å forhøyra og fann straks ut at Švejk var russisk spion, noko han vart sikrare og sikrare på til fleire dråpar han fekk innabords. På den andre sida forsnakka både han og betjenten seg så ille både om krigssituasjonen, om ein russisk prins som framtidig konge av Böhmen, om Kaiser Franz Joseph I. som dreit ut heile Schönbrunn, at dei måtte kalla inn vitskremde gamle Pejzlerka for å svergja på at ho aldri måtte fortelja ei levande sjel om det ho hadde høyrt. Frå samtalane kjem det dessutan fram at Flanderka hadde gjort teneste her i 15 år og at han hadde minst to betjentar.

Bakgrunn

I lys av at omstenda rundt Putim tilsynelatande ikkje har noko historisk grunnlag kan ein ikkje venta å finna nokon modell for Flanderka her. Dette vert ytterlegare understreka av at namnet Flanderka ikkje finst i folketeljinga i 1910 for Putim og det var heller ikkje nokon Flanderka oppførd i k.k. Gendarmerie.

Flanderka er eit heller vanleg etternamn så Hašek kan ha kjendt eller visst om fleire av dei og dertil vore så frekk å låna etternamnet. Ein slik person som forfattaren av Den gode soldat Švejk truleg kjende var teiknaren Jaroslav Flanderka (1877-?) som frå 1909 og utover bidrog til Humoristické listy, eit tidskrift som av og til trykte Hašek sine forteljingar[a].

Ein endå meir truleg samanheng er typografen František Josef Flanderka (1884-?)[c]. I fylgje Julie Flanderková var han kamerat med Hašek heilt til dei to vart uvener på puben Maxim, i utkanten av Malá Strana i retning Smíchov. Flanderková (ho tykkjest å ha vore kona) gav utrykk for at Hašek tok hemn med å klistra namnet Flanderka på den dumme politimannen i Putim[b]. Flanderka vart med tida redaktør i Venkov.

Sitat
[II.2] Četnickému strážmistrovi Flanderkovi se situace, čím déle psal tou podivnou úřední němčinou, vyjasňovala, a když skončil: „So melde ich gehorsam, wird der feindliche Offizier heutigen Tages, nach Bezirksgendarmeriekommando Písek, überliefert,“ usmál se na své dílo a zavolal na četnického závodčího. „Dali tomu nepřátelskému důstojníkovi něco jíst?“
Litteratur
Referensar
aJ. FlanderkaHumoristické listy18.4.1910
bHaškova pomstaLA-PNP - Fond Zdena AnčíkJulie Flanderková
cPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
Oberleutnant Bergeren flag
Søk Švejkův slovník
bergercs.png

České slovo,10.2.1924

berger.png

Ranglisten des Kaiserlich und Königlichen Heeres 1916

baum15.png

Sagner klatra opp i eit 15 meter høgt tree for assistera tungt artilleri med observasjonar. Frå Sagner sitt "Vormerkblatt".

© VHA

Berger var ein pliktoppfyllande obrlajtnant frå artilleriet som i fylgje Národní politika hadde oppretta eit observasjonspunkt i eit tre og gøymd seg der i to veker for å unngå å verta teken til fange. Då hans eigne troppar kom tilbake datt han ned og slo seg i hel. Dette var ei historie Wachtmeister Flanderka fortalde assistenten på Gendarmeriestation Putim.

Bakgrunn

Berger var eit svært vanleg etternamn og det var minst 50 offiserar med dette namnet berre i k.u.k. Heer, der dei fleste gjorde teneste hjå infanteriet. I 1914 var fem Berger med rangen Oberleutnant oppførde i Schematismus[a]. I tillegg var det mange løytnantar som innan handlinga nådde Putim tidleg i 1915 kan ha vorte forfremja.

I artilleriet finn me ingen Oberleutnant Berger i 1914 men Rangliste for 1916 viser at Theodor Berger er oppførd hjå Feldkanonenregiment Nr. 21. Han vart rettnok forfremja 1. juli 1915Wachtmeister Flanderka kan ikkje ha lese om han som premierløytnant tidleg det året. Den fyrste mars vart derimot Richard Berger frå Feldkanonenregimnet Nr. 42 forfremja til premierløytnant (reservist).

Sagner i treet

Denne soga har ein merkeleg parallel til ein episode med Hašek sin framtidige føresette Čeněk Sagner. Ved den serbiske fronten 4. november 1914 klatra offiseren opp i eit 15 meter høgt tree for hjelpa det tunge artilleriet med å skyta seg inn[b]. Eit såpass sjeldant førehavande kan godt ha kome Hašek for øyra i 1915 når veteranar fortalde om opplevingane sine ved fronten året før. Sagner sin rang på denne tida var faktisk premierløytnant.

Sitat
[II.2] Kdyby bylo v Rakousku takové nadšení... ale nechme toho raději. I u nás jsou nadšenci. Četli v ,Národní politice’ o tom obrlajtnantovi Bergrovi od dělostřelectva, který si vylezl na vysokou jedli a zřídil si tam na větví beobachtungspunkt?
Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 391)K.k. Hof und Staatsdruckerei1914
bJednadevadesátníciJan Ciglbauer2018
Wachtmeister Bürgeren flag
Søk Švejkův slovník

Bürger var sjef for k.k. Gendarmerie i Putim før Wachtmeister Flanderka, for femten år sidan, dvs. om lag år 1900. Han forhøyrde ingen, sende dei berre vidare til Písek.

Bakgrunn

Det har ikkje lukkast å finna nokon parallel/inspirasjon for denne politimannen frå det verkelege liv. Det er nok uansett fåfengt ettersom Gendarmeriestation Putim i seg sjølv er oppdikta.

Sitat
[II.2] Vzpomněl si na svého předchůdce strážmistra Bürgera, který se zadrženým vůbec nemluvil, na nic se ho netázal a hned ho poslal k okresnímu soudu s krátkým raportem: „Dle udání závodčího byl zadržen pro potulku a žebrotu.“ Je to nějaký výslech?
Pepík Vyskočen flag
Søk Švejkův slovník
vyskoc2.png

Flanderka instruerer Pepík Vyskoč

České slovo,10.2.1924

Pepík Vyskoč var ein landsbytulling som Wachtmeister Flanderka hyra som angivar. Han vart fortald at han skulle rapportera alle som sa keisaren var eit naut og liknande. Han tok det så bokstaveleg at han gjekk rundt og sa at vaktmeister Flanderka sa at keisaren var eit krøter og at greia (dvs. krigen) ikkje kunne vinnast. Dette vart han arrestert for og dømd til tolv år ved militærdomstolen i Praha. Namnet fekk han avdi han mekra som ei geit og hoppa høgt når nokon snakka til han.

Bakgrunn

Dette er ein figur som utan tvil er inspirert av Zdenko Václav Kompit, betre kjend som Venca Vyskoč. Sergey Soloukh gjorde meg merksam på samanhengen i 2015 og Jaroslav Šerák fann ytterlegare detaljar i 2022.

Ein tvilsam link til Lipnice

Langt mindre truverdig er Vladimír Stejskal sin påstand frå 1953 om at inspirasjonen var ein landsbyoriginal frå traktene rundt Lipnice. Bevismaterielet er tynt: reint bygdesnakk og det faktum at Hašek skreiv denne delen av romanen like etter at han kom til Lipnice den 25. august 1921.

Sitat
[II.2] Toho si dal zavolat a řekl k němu: „Víš, Pepku, kdo to je starej Procházka?“ „Méé.“„Nemeč, a pamatuj si, že tak říkají císaři pánu. Víš, kdo je to císař pán?“ „To je číšaš pán.“ „Dobře, Pepku. Tak si pamatuj, že když někoho uslyšíš mluvit, když chodíš po obědech od domu k domu, že je císař pán dobytek nebo podobně, hned přijď ke mně a oznam mně to.

Kjelder: Jaroslav Šerák, Sergey Soloukh, Karel Ladislav Kukla, Augustin Knesl

Skrivst òg:Pepek Vyskoč Parrott Pepku Hopp Reiner Joey Jump Sadlon

Litteratur
Starej Procházkaen flag
Wikipedia czen Søk
starej.jpg

Zlatá Praha, 21.7.1901

Starej Procházka vart nemnd av Wachtmeister Flanderka då han rekrutterte Pepík Vyskoč som angivar. Han dukkar òg opp litt seinare når betjentane på Gendarmeriestation Putim er fulle og ein av dei sler fast at keisaren må stengast inne på do så han ikkje skit ut heile Schönbrunn.

Bakgrunn

Starej Procházka var eit tsjekkisk aukenamn på Kaiser Franz Joseph I. I 1901 vitja han Praha og det kom ut bilete av han på spasertur på Most císaře Františka I., no Most Legii. Bileta var frå opninga av brua 14. juni og nokre skal ha hatt tittelen Procházka na mostě eller liknande, utan at han har kunne selge kvar dei/det kom på trykk. "Procházka" er eit vanleg tsjekkisk etternamn som tilnærma betyr "spasertur".

Sitat
[II.2] Toho si dal zavolat a řekl k němu: „Víš, Pepku, kdo to je starej Procházka?“ „Méé.“„Nemeč, a pamatuj si, že tak říkají císaři pánu. Víš, kdo je to císař pán?“
[II.2] ,Pamatujou, bábo, že každý císař a král pamatuje jen na svou kapsu, a proto vede válku, ať je to třebas takový dědek jako starý Procházka, kterého nemohou už pustit z hajzlu, aby jim nepodělal celý Schönbrunn"...

Skrivst òg:Old Procházka English Alte Prochazka Reiner

Litteratur
Minister von Georgi, Friedrichen flag
*27.1.1852 Praha - †23.6.1926 Wien
Wikipedia czdeen Søk
georgi.jpg

Friedrich Freiherr von Georgi, 1914

georgi.png

Schematismus der K. K. Landwehr..., 1914

Schematismus der k.k. Land­wehr (s. 33)1914

Minister für Landesverteidigung (ministeren for landvernet) er nemnd i maredraumen til Wachtmeister Flanderka angåande alle direktiva han vert tilsendt frå k.k. Ministerium für Landesverteidigung.

Bakgrunn

Ettersom Švejk sin anabase ved Putim nødvendigvis må ha funne stad tidleg i 1915 er ministeren som plaga Wachtmeister Flanderka i draumane hans utan tvil Friedrich Freiherr von Georgi. Han leia k.k. Ministerium für Landesverteidigung (var forsvarsminister) i Cisleithanien frå 1907 til 1917, og var dermed formelt overhovud for både k.k. Landwehr og k.k. Gendarmerie.

Georgi vart rekna som ein framifrå organisator og eit viktig bindeledd i gråsona politikk-militær og dette synest å vera grunnen til at søknadane hans som å få gjera front-teneste vart avviste[a]. Ved krigsutbrotet var rangen hans general. Friedrich von Georgi var fødd i Praha og kom frå ein offisersfamilie.

Sitat
[II.2] Neustále očekával inspekci, vyšetřování. V noci zdálo se mu o provaze, jak ho vedou k šibenici. A ještě naposled se ho sám ministr zemské obrany pod šibenicí táže: „Wachmeister, wo ist die Antwort des Zirkulärs No 1789678/23792 X.Y.Z.?“
Referensar
aFriedrich Freiherr von GeorgiAustro-Hungarian Land Forces 1848-19182001 - 2016
Gendarm Rampaen flag
Søk Švejkův slovník

Rampa var ein gendarm (četnik) i Putim som var på vakt-runde i landsbyane rundt då Švejk sat arrestert her. No sat han og spela kort med nokre skomakarar på U černého koně i Protivín og forklara i pausane at Austerrike måtte vinna (krigen).

Bakgrunn

Rampa er eit heller sjeldant etternamn, og dei aller fleste er i dag (2021) konsentrerte i eit avgrensa område vest og sør for Praha[a]. Nokon gendarm med dette namnet gjorde sjølvsagt ikkje teneste på Gendarmeriestation Putim ettersom denne stasjonen er oppdikta. Det er heller ikkje spor etter nokon anna Rampa på nabostasjonar som Protivín. Her er det nok difor snakk om at Hašek har lånt eit namn heller tilfeldig og truleg har det same opphav som kneipevert Rampa frå Vinohrady (denne dukkar opp litt seinare i kapittelet).

Sitat
[II.2] Strážmistr zůstal sedět na strážnici vedle Švejka na kavalci prázdné postele četníka Rampy, který měl do rána službu, obchůzku po vesnicích, a který v tu dobu klidně seděl „U černého koně“ v Protivíně a hrál s obuvnickými mistry mariáš, vykládaje v přestávkách, že to Rakousko musí vyhrát.
Referensar
aPříjmení: 'Rampa', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
Pejzlerkaen flag
Søk Švejkův slovník
pejzlerka.jpg
peisler.png

Bustadene til Peisler i 1907 og 1910

Pejzlerka var ei gammal kone som gjorde teneste på Gendarmeriestation Putim. Den kvelden Švejk sat arrestert der gjekk ho i skytteltrafikk til Na Kocourku etter mat og mest drikke. Uheldigvis kom ho òg til å overhøyra dei politisk uheldige utsagna gendarmane kom med i fylla og måtte morgonen etter svergja ved krusifikset på å ikkje fortelja ei levande sjel om kva ho hadde høyrd.

Ellers kjem det fram at ho ikkje hadde fått løn på tre år. Grunnen var at Wachtmeister Flanderka var klar over at sonen var krypskyttrar og dermed hadde taket på ho.

Bakgrunn

Pejzlerka er korkje eit førenamn eller etternam på tsjekkisk. Difor ligg det nær og anta at det kan han vore eit kallenamn på ei kvinne med etternamn Pejzler eller liknande. Rettnok er heller ikkje dette å finna i namnedatabasar men det er derimot den tyske varianten Peisler som er fonetisk nokså likt.

I adressebøkene for Praha frå 1907 og 1910 er berre ein person med etternamn Peisler oppførd. František Peisler budde i eit område i Praha II. der Hašek var svært godt kjend ettersom det var her han trødde sine barnesko og dessutan vanka her mykje i heile førkrigstida. Peisler si adresse i 1907 var Melounová ul. 1654/2[a] og i 1910 hadde han flytta til Lipová ul. 1444/18[b], eit steinkast lenger ned i retning Vltava.

Alt teke i betraktning kan det godt vera at kona eller ein kvinneleg slektning av Peisler har fått kallenamnet "Pejzlerka" på tsjekkisk. Om Hašek kjende ho eller visste om ho og dessutan lånte namnet vert likevel rein spekulasjon.

Ei anna mogeleg inspirasjonskjelde er ei eller anna utgåve av etternamnet Pejzl. Namnet er meir utbreidd enn Peisler sjølv om det ikkje er å finna i politiregistera og adressebøkene frå Praha. Av interresse er det òg at fleire Pejzl bur i området rundt Lipnice[c], noko som sikkert var tilfelle òg i 1921.

Sitat
[II.2] A bába Pejzlerka, která jim posluhovala, se opravdu proběhla. Po večeři se cesta mezi četnickou stanicí a hospodou „Na Kocourku“ netrhla. Neobyčejně četné stopy těžkých velkých bot báby Pejzlerky na té spojovací linii svědčily o tom, že strážmistr si vynahražuje plnou měrou svou nepřítomnost „Na Kocourku“.
Referensar
aAdresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedníchVojtěch Kraus1907
bAdresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedníchVojtěch Kraus1910
cPříjmení: 'Pejzl', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
Nikolaj Nikolajevitsjen flag
*18.11.1856 St.Petersburg - †5.1.1929 Antibes
Wikipedia czdeennoru Søk Švejkův slovník
nikolai.jpg

Světozor,25.1.1907

nikolajnik.png

Jihočeské listy,9.9.1915

nikogreinz.png

Detroiter Abend-Post,20.6.1915

Nikolaj Nikolajevitsj er nemnd i avsløring om kva som vard sagt av upatriotiske synspunkt under kalaset på Gendarmeriestation Putim. Nikolaj Nikolajevitsj var snart i Přerov skal Wachtmeister Flanderka ha sagt. Betjenten has kom på si side fram til at Nikolaj skulle bli tsjekkisk konge.

Bakgrunn

Nikolaj Nikolajevitsj var ein storfyrste av huset Romanov og russisk øvstkommanderande frå krigsutbrotet fram til 5. september 1915 (23.8) då Tsar Nikolaj II. personleg tok over kommandoen. Avskjeden var eit resultat av tilbakeslaga sommaren 1915 då Russland vart drivne ut av Polen og storparten av Galicia. Nikalaj vart deretter øvstkommanderane ved fronten i Kaukasus, dessutan visekonge[a].

Som ein kuriositet kan nemnast at Nikolaj fekk plass i diktsamlinga Die eiserne Faust av Greinz, saman Sir Edward Grey, Churchhill og mange andre![b]

Sitat
[II.2] Nakláněje se k uchu strážmistra, šeptal: „Že jsme všichni Češi a Rusové jedna slovanská krev, že Nikolaj Nikolajevič bude příští týden v Přerově, že se Rakousko neudrží, aby jen, až bude dál vyšetřován, zapíral a pletl páté přes deváté, aby to vydržel do té doby, dokud ho kozáci nevysvobodí, že už to musí co nejdřív prasknout, že to bude jako za husitských válek, že sedláci půjdou s cepy na Vídeň, že je císař pán nemocný dědek a že co nejdřív natáhne brka, že je císař Vilém zvíře, že mu budete do vězení posílat peníze na přilepšenou a ještě víc takových řečí...“
[II.2] "Oni se také pěkně vyjádřili," přerušil ho strážmistr, "kde jen přišli na takovou hloupost, že Nikolaj Nikolajevič bude českým králem?"

Skrivst òg:Nikolaj Nikolajevič cz Nikolai Nikolajewitsch de Nicholas Nikolaevich en Николай Николаевич ru

Litteratur
Referensar
aZaren overtar selv overkommandoenSocial-Demokraten8.9.1915
bKriegs-MarterlnDetroiter Abend-Post20.6.1915
Hus, Janen flag
*1369-1370? Husinec - †6.7.1415 Konstanz
Wikipedia czdeenno Søk
hus.png

Husitské válečnictví

Otakar Frankenberger, 1938

prukopnik.jpg

Jaroslav Hašek, Průkopník, 27.3.1918

© VHÚ

Hus vert indirekte namned gjennom omgrepet Husitt-krigane, som del av samtalen mellom dei fulle politimennene på Gendarmeriestation Putim.

Bakgrunn

Hus var ein vidkjend tsjekkisk teolog, filosof og seinare kyrkjereformator. Han var ein av dei fyrste som ope kritiserte praksisen i den katolske kyrkja, noko som førde til at han vart brent som kjettar. Etter hans død hadde Husittrørsla stor innverknad på tsjekkisk historie og enno i dag er Hus eit viktig nasjonalsymbol.

Husittkrigane

Husittkrigane var ei serie konfliktar som fann stad frå 1419 til 1434 i kjølvatnet av Hus sin død. Husrørsla gjorde opprør mot den katolske kyrkja og den tysk-romerske keisaren. Desse sende i sin tur fire krosstog til Böhmen som alle vart slegne tilbake. Krigane omfatta òg konfliktar mellom moderate og radikale husittar der dei moderate til slutt allierte seg med katolikkane og keisaren. Dei siste var konsentrerte rundt Tábor (dei såkalla Táborité) og var i starten leia av den kjende hærføraren Jan Žižka. Som Hus er han ein tsjekkisk nationalhelt.

Hus i tsjekkisk nasjonsbygging

I samband med kampen for tsjekkisk sjølvstende vart Hus og Hussittane eit viktig symbol. Det fyrste regimentet i České legie (som Hašek gjorde teneste i) vart i august 1917 gjeve namnet 1. střelecý pluk Jana Husi og husittførarar som Žižka, Prokop Holý og kong Jiří z Poděbrad fekk òg regiment kalla opp etter seg. Jaroslav Hašek sjølv viste til Hussittane i propagandskrifta sine frå 1916 og utover og jamvel etter at han vart kommunist i 1918[a]. Her drog han fram hussittane sine likheitsideal som inspirasjon for dåtidas kommunistar. Også i mellomkrigstida sitt Tsjekkoslovakia, under kommunistane vart Hussittane dyrka, og vert det enno i dag. I dagens Tsjekkia meir enn hundre gater kalla opp etter han. Tek enn med etterfylgjarar som Žižka kjem ein fort opp i mange hundre.

Sitat
[II.2] Nakláněje se k uchu strážmistra, šeptal: „Že jsme všichni Češi a Rusové jedna slovanská krev, že Nikolaj Nikolajevič bude příští týden v Přerově, že se Rakousko neudrží, aby jen, až bude dál vyšetřován, zapíral a pletl páté přes deváté, aby to vydržel do té doby, dokud ho kozáci nevysvobodí, že už to musí co nejdřív prasknout, že to bude jako za husitských válek, že sedláci půjdou s cepy na Vídeň, že je císař pán nemocný dědek a že co nejdřív natáhne brka, že je císař Vilém zvíře, že mu budete do vězení posílat peníze na přilepšenou a ještě víc takových řečí...“
Litteratur
Referensar
aK českému vojskuPrůkopníkJaroslav Hašek27.3.1918
Slaktar Chauraen flag
Søk
chaura.png

Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních, 1910

Chaura var ein slaktar frå Kobylisy som gjekk i ring rundt Palacký-statuen på Moráň og trudde det var ein mur utan ende. Dette kjem fram i Šei anekdote Švejk fortel vaktaren sin på veg frå Putim til Písek.

Bakgrunn

Chaura var eit sjeldant etternamn og ingen av dei tre som er oppførde i adresseboka for 1910 var slaktarar eller frå Kobylisy[a]. I 1907 hadde staden two slaktarføretak: Josef Koníček and František Smetana.

Ein kan likevel ikkje sjå bort frå at Hašek kjende ein eller anna Chaura og lånte namnet hans. Ein kandidat er antikvitetshandlaren František Chaura som hadde utsalget sitt like ved c.k. policejní ředitelství (ein institusjon som forfattaren av Den gode soldat Švejk kjende godt til). Ein merkar seg òg at monumentet av Palacký vart avduka 1. juli 1912 så om anekdoten om Chaura har bakgrunn frå røyndomen må det ha hendt etter denne datoen.

Sitat
[II.2] „To byl bych si nikdy nemyslil,“ vykládal Švejk, „že taková cesta do Budějovic je spojena s takovejma vobtížema. To mně připadá jako ten případ s řezníkem Chaurou z Kobylis. Ten se jednou v noci dostal na Moráň k Palackýho pomníku a chodil až do rána kolem dokola, poněvadž mu to připadalo, že ta zeď nemá konce.
Referensar
aAdresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedníchVojtěch Kraus1910
Palacký, Františeken flag
*14.6.1798 Hodslavice - †26.5.1876 Praha
Wikipedia czdeen Søk
palacky.jpg

Světozor, 12.6.1908

Palacký er nemnd av Švejk i anekdote om slaktar Chaura som går i ring rundt Palacký-monumentet på Moráň ei heil natt.

I [III.2] i Budapest vert han sitert av Leutnant Dub på fylgjande: "om Austerrike ikkje fanst ville me måtta skapa det".

Bakgrunn

Palacký var ein tsjekkisk historikar og politikar som spela ei sentral rolle i den tsjekkiske nasjonale oppvakning på 1800-talet. Han fekk tilnamnet otec národa, nasjonens far. Han var lojal mot Austerrike, stod for den såkalla Austroslavismen, men vart meir radikal etter Ausgleich i 1867. Som dei fleste tsjekkarar mislikte han at Ungarn fekk ein eigen status i Habsburg-riket.

Statuen av Palacký står på austbreidda av VltavaPalackého náměstí. Den var avduka 1. juli 1912[a] med ein storslagen seremoni der Praha sine mest prominente borgarar var til stades.

Sitat
[II.2] „To byl bych si nikdy nemyslil,“ vykládal Švejk, „že taková cesta do Budějovic je spojena s takovejma vobtížema. To mně připadá jako ten případ s řezníkem Chaurou z Kobylis. Ten se jednou v noci dostal na Moráň k Palackýho pomníku a chodil až do rána kolem dokola, poněvadž mu to připadalo, že ta zeď nemá konce.
[III.2] To budou také taková hovada, jako jste vy!... Čím byli?... U trénu?... Nu dobře... Pamatujte, že jste vojáci... Jste Češi?... Víte, že řekl Palacký, že kdyby nebylo Rakousko, že bychom ho musili vytvořit... Abtreten...!“
Referensar
aSlavnost odhalení pomníku PalackéhoNárodní listy1.7.1912
Rittmeister Königen flag
Søk Švejkův slovník
koenig.png

České slovo,24.2.1924

kolsky.png

Kolský tykkjest å ha vore ivrig i tenesta, akkurate som König

Písecké listy, 16.11.1918

König var stasjons-sjef ved Bezirksgendarmeriekommando Pisek, og svært pliktoppfyllande, ein glitrande byråkrat. "Dersom me skal vinna krigen", sa han, "må 'a' vera 'a' og 'b' vera 'b' og det må alltid vera prikk over 'i'-en". Han tok i mot Švejk og sende han heilt korrekt vidare til regimentet sitt som den gode soldaten i fleire dagar forgjeves hadde prøvd å finna.

Bakgrunn

König er klårt ein oppdikta person, og ein Rittmeister ville normalt ikkje vera sjef for ein distriktskommando. Stillinga det er snakk om her vart var i 1915 halden av Antonín Kolský som hadde rangen Wachtmeister[a]. Sjef for avdelinga over hadde derimot denne rangen, nemleg Rittmeister Rotter.

Sitat
[II.2] A opravdu bylo to hrozné, když strážmistr poslal pro velitele stanice, rytmistra Königa. První slovo rytmistrovo bylo: „Dýchněte na mne.“ „Teď to chápu,“ řekl rytmistr, zjistiv nesporně situaci svým bystrým, zkušeným čichem, „rum, kontušovka, čert, jeřabinka, ořechovka, višňovka a vanilková. Pane strážmistr,“ obrátil se na svého podřízeného, „zde vidíte příklad, jak nemá četník vypadat. Takhle si počínat je takový přečin, že o tom bude rozhodovat vojenský soud. Svázat se s delikventem želízky. Přijít ožralý, total besoffen. Přilézt sem jako zvíře! Sundejte jim to!“
Referensar
aChytilův úplný adresář Království ČeskéhoAlois Chytil1915
Wachtmeister Matějkaen flag
Søk
matejka.png

Etternamnet Matějka var eg er svært vanleg i Böhmen

KdeJsme.cz,2017

prikopy.png

Politirapport. Hašek arrestert etter bråk på Příkopy 1 januar 1907. Omsett av Břetislav Hůla.

© LA-PNP

Matějka var vaktmeister ved Bezirksgendarmeriekommando Pisek. Han er ivrig at å koma seg avgarde for å spela "Schnaps" nede ved Otava, men Rittmeister König held han attende. Matějka tenkte for seg sjølv at politisjefen kunna kyssa han bak med alle rapportane sine.

Bakgrunn

har det ikkje lukkast å finna nokon innlysande modell for blandt verkelege personar. Hverken adresseboka frå 1915 eller folketeljinga i 1910 har nokon Matějka oppførd som politimann i Písek. Dette er ikkje så overrskande ettersom Putim - Písek sekvensen i Den gode soldat Švejk reint geografisk neppe er basert på verkelege hendingar eller forfattaren sine opplevingar.

Likevel kan forfattaren gjerne lånt namnet og tileigna det til ein fiktiv politimann. Matějka er eit svært vanleg etternamn[a] og ein veit at fleire gjorde teneste saman med Jaroslav Hašek i IR. 91, mellom anna ein offiser. Sjå dessutan Korporal Matějka for meir informasjon om desse.

Ei inspirasjonskjelde som ligg langt meir opp i dagen enn namn frå IR. 91 er politimannen Anton Matějka. Klokka tre om morgonen 1. januar 1905 arresterte han ein full og utagerande Hašek på Na Příkopě (Am Graben)[b]. Dessutan avslører addressebøker of politiregister frå Praha at mange Matějka budde i byen og Hašek kan ha kjendt til fleire av desse.

Sitat
[II.2] Rytmistr studoval „bericht“ četnického strážmistra z Putimě o Švejkovi. Před ním stál jeho četnický strážmistr Matějka a myslel si, aby mu rytmistr vlezl na záda i se všemi berichty, poněvadž dole u Otavy čekají na něho s partií „šnopsa“.

Kjelder: Radko Pytlík, Břetislav Hůla

Referensar
aPříjmení: 'Matějka', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bToulavé houseRadko Pytlík1971
Herkulesen flag
Wikipedia czdeenno Søk
hercules.jpg

Herkules fangar den trehova hunden Kerberos

Herkules sitt namn vert brukt indirekte av Rittmeister König når Švejk fortel han om kor hardt han prøvde i finna regimentet sitt. Utrykket hans var "ein Herkulesjobb".

Bakgrunn

Herkules er det latinske namnet på Herakles, ein gresk halvgud, son av Zevs, kjend for styrken sin. Teksten i Den gode soldat Švejk viser til Herakles sine tolv storverk, kvar av dei i seg sjølv ei stor oppgåve.

Sitat
[II.2] „To byla herkulovská práce,“ řekl konečně, když se zalíbením naslouchal Švejkovu líčení, jak ho to mrzí, že se nemohl tak dlouho dostat k pluku, „na vás musela být mohutná podívaná, když jste se kroutil kolem Putimi.“

Skrivst òg:Héraklés cz Hercules en Hercules la

Kneipevert Rampaen flag
*30.9.1854 Suchodol - †?
Søk Švejkův slovník
rampaj.png

Z mých vzpomínek na Jaroslava Haška, Ladislav Hájek, 1925

rampa.png

Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních, 1910

Rampa var i fylgje Švejk ein gammal kneipevert i Vinohrady som vende det døve øyra til når gjester ville drikka på krita. Med dette fortalde Švejk Rittmeister König at det ville vore fåfengt å opplysa Wachtmeister Flanderka om kva han heitte og kva regiment han høyrde til.

Bakgrunn

Rampa (Josef) var ein kneipevert som Hašek kjende godt. Hájek opplyser om at Rampa dreiv ein pub i Sokolská ulice der nesten berre studentar vanka. Han var ein enkjemann noko opp i åra og den eldre systra kokte for studentane. Rampa var stadig på jakt etter ei ny kone, helst ei enkje med pengar. Han likte Hašek fordi den unge forfattaren tok seg tid til å høyra på han[a]. Rampa var faktisk motvilleg til å la bargjestane drikka på krita. Hájek tidfestar ikkje perioden då han og Hašek frekventerte staden.

Melderegisteret til politiet avslører at Rampa var fødd i 1854 i Suchodol ved Příbram, gift med Marie (1848-1898) og at han budde på ni adresser i Vinohrady[b] og seks i Praha II. [c] mellom 1892 og 1914. Ingen av desse var i Sokolská men han kan sjølvsagt ha budd ein anna stad enn på kneipa sjølv dette var vanleg på den aktuelle tida. Han gifta seg seinare med Josefa (f. Černá), etter meldeboka å døma ei enkje.

Kyrkjebøkene viser at far til Rampa òg var kneipevert, i Suchodol No. 9[d].

Frå Karlín til Bratislava på 365 dagar
lanna8.png

LA-PNP,29.12.1921

karlin365.png

Tribuna,30.12.1921

Dette er eit skodespel som vart skrive i 1921, truleg mot slutten av året. Det er ein farse om ein rundtur frå Praha til Bratislava med damparen Lanna, langs vassvegane i Europa. Skodespelet vart fyrst annonsert i Tribuna, Prager Presse og Rudé právo den 30. desember 1921 og her er desse oppførde som forfattarar: E.E. Kisch, Rossenvelt pres. U.S.A., J. Hašek, Jules Werenes, E.A. Longen. Det vart oppførd på teateret Adria, same scena som frå 1. november 1921 hadde uroppførd Den gode soldat Švejk, òg det med Longen som regissør. I seinare annonsar er forståeleg nok Werenes og Rossenvelt utelatne frå annonsane.

Manuskriptet avslører at stykket vart forelagd sensorane 29. desember 1921 og at politiet hadde visse innvendingar! Likevel var det ikkje snakk om store inngrep. Som forfattarar er Emil Artur Longen, Jaroslav Hašek og Egon Erwin Kisch oppførde[x].

To namn me kjenner frå Den gode soldat Švejk dukkar opp i skodespelet. Desse to er Offiziersdiener Mikulášek og kneipevert Rampa. Tidspunktet då desse to kjem inn i Den gode soldat Švejk samsvarar òg nokså godt med tida då skodespelet vart skrive. I stykket er Mikulášek fyrbøtar og hovudperson medan Rampa si rolle er mykje lik den han har i romanen. I ei av scenene er Mikulášek full på Rampa sin pub!

Sitat
[II.2] „Proč jste v Putimi neupozornil, že se jedná o omyl?“ „Poněvadž jsem viděl, že je to marný, s ním mluvit. To už říkal starej hostinskej Rampa na Vinohradech, když mu chtěl někdo zůstat dlužen, že přijde někdy na člověka takovej moment, že je ke všemu hluchej jako pařez.“

Kjelder: Sergey Soloukh

Litteratur
Referensar
aZ mých vzpomínek na Jaroslava HaškaLadislav Hájek1925
bPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
cPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
dPičín (Římskokatolická církev)Matrika narozeniných1850-1871
xZ Karlína do Bratislavy parníkem Lanna 8 za 365 dníE.E. Kisch - Jaroslav Hašek - E.A. Longen29.12.1921
Fähnrich Koťátkoen flag
Søk Švejkův slovník
kotatko1.png

Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních, 1910

kotatko.png

Dødsannonse for Václav Koťátko Sr.

Národní listy, 11.11.1912

kotatko2.png

Písecké listy, 29.10.1913

Koťátko var ein underoffiser i Infanterieregiment Nr. 91 som var vitne til at Švejk dukka opp på Mariánská kasárna i Budějovice, og var vitne til at Oberleutnant Lukáš svima av ved gjensynet av tenaren sin. Seinare fortalde han om hendigna, og at Švejk stod i giv akt under heile opptrinnet.

Bakgrunn

Hjå IR. 91 er det ikkje spor etter nokon Koťátko korkje i Schematismus, Verlustliste eller andre tilgjengeleg militære dokument. Dette etternamnet finst dessutan knapt i regimentet sitt rekrutteringsområde[f].

Inspirasjonen for namnet er difor mest truleg å finna i det sivile liv og dukkar faktisk opp i det Hašek skreiv før krigen. I Strana mírného pokroku v mezích zákona nemner han ein dommar Koťátko[a] og han skreiv dessutan ei forteljing der postmeister Koťátko frå Rokycany hadde ei viktig rolle[b].

Banka Slavia

Namnet kan gjerne vera lånt frå Václav Koťátko, ein eller jamvel to menn som Hašek sikkert kjende. Desse to Václav var far og son, fødde i høvesvis 1852 og 1881. Dei budde i same huset i Vinohrady og begge arbeidde for Banka Slavia (der Hašek tilsett ei kort stund 1902 og 1903)[c][d]. Václav jr. må dessutan på eit tidspunkt ha vore Fähnrich for i 1916 hadde han rangen Oberleutnant.

Ein advokatlærling

Antonín Koťátko er òg ein person som kan vera domaren frå Strana mírného pokroku v mezích zákona, sjølv om det er ein heller søkt samanheng. I 1906 var han advokatlærling og budde i Balbinova ulice i Vinohrady[g]. I denne gata låg U zlatého litru, vertshuset der "partiet" skal ha vorte grunnlagd.

Ein dommar i Strakonice

Ein dommar Koťátko levde og hadde denne stillinga på den aktuelle tida. Denne mannen heitte Jan Koťátko og frå 1905 var han domar ved distriktsdomstolen i Strakonice[e]. Om denne personen hadde noko med Strana mírného pokroku v mezích zákona å gjera vert gjeting, men Hašek sin domar Koťátko var ein av dei som spreidde ordet om "partiet" i provisnen[a] so heilt usannsynleg er det ikkje.

Sitat
[II.2] U celé té scény byl praporčík Koťátko, který později vypravoval, že po tom hlášení Švejkově nadporučík Lukáš vyskočil, chytil se za hlavu a upadl naznak na Koťátko, a že když ho vzkřísili, Švejk, který po celou tu dobu vzdával čest, opakoval: „Poslušně hlásím, pane obrlajtnant, že jsem opět zde!“
Referensar
aJiná organizační střediska nové stranyJaroslav Hašek
bJak se vzbouřili roku 1912 veteráni v RokycanechKarikaturyJaroslav Hašek27.2.1912
cPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
dPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
ePrager Tagblatt18.12.1905
fPříjmení: 'Koťátko', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
gAdresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních Sv. 2Vojtěch Kraus1907
Einjährigfreiwilliger Materna, Františeken flag
Søk Švejkův slovník
materna.png

Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních, 1910

materna1.png

Pobytové přihlášky pražského policejního ředitelství, 1851-1914

Materna var ein eittårsfrivillig og kameraten til Einjährigfreiwilliger Marek. Sistnemnde mistok ein artillerioffiser for Materna, slo luva av denne løytnanten som ein venleg gest. Dette mistaket skulle kosta Marek dyrt, han sat no på cella med Švejk. Dessutan førde episoden til at Marek vart kasta ut av skulen for reserveoffiserar.

Bakgrunn

Ein viss František Materna var eigar av U Valšů (frå adresse-boka 1910) og dermed ein person Jaroslav Hašek sikkert kjende, og som kan ha inspirert fortattaren. Om denne Materna var eittårsfrivilleg og gjorde teneste i Budějovice i 1915 kan ikkje stadfestast. Dessutan var fire personar med dette føre- og etternamnet er oppførde i adresseboka for Praka i 1910 så ein har ikkje grunnlag for nokon sikker konklusjon. Truleg er det uansett berre snakk om eit lånt namn.

Sitat
[II.2] Stalo se to tak, že ten poručík od dělostřelectva stál v noci pod podloubím a patrně čekal na nějakou prostitutku. Byl obrácen k němu zády a jednoročnímu dobrovolníkovi připadal, jako by to byl jeho jeden známý jednoročák, Materna František.
Litteratur
Referensar
aPříjmení: 'materna', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bSeznamy ztrát - 91. pěší plukÖStA - Jan Ciglbauer2021
cPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
Leutnant Antonen flag
Søk
anton.png
anton.jpg

Ranglisten des Kaiserlich und Königlichen Heeres, 1916

Anton var artillerioffisren Einjährigfreiwilliger Marek slo luva av på Budějovické náměstí etter å ha teke han for å vera kameraten Einjährigfreiwilliger Materna.

Bakgrunn

Ettersom Einjährigfreiwilliger Marek i Den gode soldat Švejk vert tillagd ein del detaljar og hendingar som skriv seg frå Hašek sjølv kan ein vel tenkja seg at forfattaren sjølv hadde ein konflikt med ein offiser frå artilleriet. I så fall ville denne vore frå Feldkanonenregiment Nr. 24 som var forlagde i Budějovice. I dette regimentet fanst i 1914 ein einaste person med namn Anton mellom offiserane: Fähnrich Anton Gaksch[a]. I Rangliste frå 1916 er han ikkje oppførd lenger, og årsaka ser ut til å vera at han var fallen i mellomtida[c]. Derimot finn ein Leutnant Anton Gazarek, fram til 1. juni 1916 Fähnrich[b].

Såleis hadde ingen av dei same rang som offiseren Einjährigfreiwilliger Marek rauk saman med og fyrstnemnde var dessutan daud då Hašek vart innskriven hjå Infanterieregiment Nr. 91 Budějovice 17. februar 1915. Det er i det heile freistande å tru at namnet Anton er valgd heller tilfeldig, i alle fall har ein ingen faste haldepunkt.

Episode på trikken

Ein anna versjon av hendinga vart omtala in ein avisartikkel frå 1963[d]. I fylgje denne var åstaden trikken og offeret var ein uidentifisert høgare offiser. Sistnemnde fekk stoppa trikken, tilkalla ein patrulje og Hašek vart arrestert på staden.

Sitat
[II.2] Napohlavkoval omylem jednomu poručíkovi od dělostřelectva v noci na náměstí v podloubí v opilém stavu.
[II.2] Může být,“ připouštěl jednoroční dobrovolník, „že při té tahanici padlo pár pohlavků, ale to myslím nic na věci nemění, poněvadž je to vyložený omyl. On sám přiznává, že jsem řekl: ,Servus, Franci’ a jeho křestní jméno je Anton. To je úplně jasné. Mně snad může škodit jenom to, že jsem utekl z nemocnice, a jestli to praskne s tím ,krankenbuchem’...
Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 810)K.k. Hof und Staatsdruckerei1914
bRanglisten des Kaiserlich und Königlichen Heeres (s. 695)K.k. Hof und Staatsdruckerei1916
cVor dem Feinde gefallenenWiener Zeitung4.2.1915
dPátrání po stopách Haškovy českobudějovické anabázeJihočeská pravdaVladimír Michal20.10.1963
Doktor Masáken flag
Søk Švejkův slovník
masak.jpg

MUDR. Jan Masák

masak.png

Kulturní adresář ČSR, 1936

Masák var ein doktor frå Žižkov, svogeren til Einjährigfreiwilliger Marek. Doktoren hjelpte han å dryga ut opphaldet på Budějovická nemocnice.

Bakgrunn

Nokon eintydig inspirasjon for denne doktoren er ikkje å finna. Lækjaren som hadde ansvaret for Hašek ved sjukehuset i Budějovice heitte Peterka, var ikkje frå Žižkov og var heller ikkje Hašek sin svoger. Det vert hevda at Peterka var sympatisk innstilt til Hašek, at han såg gjennom fingrane med at han stakk av frå sjukehuset og at han gjorde sitt beste for å dryga ut opphaldet hans. Peterka var mannen som signerte superarbitrerings-søknaden for Hašek 8. april 1915.

MUDR. Masák

Sjølv om det ikkje har lukkast å finna nokon klår knyting til nokon Dr. Masák frå Hašek sitt eige miljø i Budějovice, er det mogeleg, til og med sannsynlig, at forfatteren har lånt namnet frå Jan Masák, ein medisinsk doktor som faktisk budde i Žižkov frå 1900 fram til han døydde i 1936. Masák var tannlege, aktiv i samfunnslivet og dessutan formann i Žižkov-avdelinga av Sokol. Det er difor truleg at Hašek i det minste visste kven han var.

Det kan ved fyrste augnekast virka interressant at han var frå Týn nad Vltavou, ein by i rekrutteringsdistriktet til Infanterieregiment Nr. 91. Likevel er det ikkje funne prov på at han nokon gong var knyta til regimentet eller at han i det heile vart kalla til tenenste under fyrste verdskrigen.

Masák var fødd i Týn nad Vltavou 9. mai 1871[a], studerte i Budějovice, og slo seg ned i Žižkov rundt 1900[a] der han etablerte ein tannlegepraksis. I 1919 vart han utnemnd til ministerråd i Helsedepartementet men gymnastikk som sesialfelt. På tida då Hašek skreiv fyrste delen av Den gode soldat Švejk i Žižkov i 1921 budde Masák i Prokopova ul. 150/2[b] ikkje langt unna. Han døydde 1. oktober 1936 i Praha.

Sitat
[II.2] Do Budějovic byl přeložen můj pošvagřenec Dr Masák ze Žižkova a tomu mohu děkovat, že jsem se tak dlouho v nemocnici udržel. Byl by to se mnou dotáhl až k supravisitě, když jsem to ale tak zkazil s tím nešťastným ,krankenbuchem’!
Litteratur
Referensar
aKulturní adresář ČSRAntonín Dolenský1936
bChytilův adresář hl. města PrahyAlois Chytil1924
Ikarosen flag
Wikipedia czdeenno Søk
ikaros.jpg

Ikaros vert trekt fram av Einjährigfreiwilliger Marek når han fortel Švejk om dei ulike uhella sine og at konkluderer med at "Hovmod står for fall".

Bakgrunn

Ikaros er i greske sagn son til Daidalos, og er kjend for forsøket på å flykta frå Kreta med venger som han festa med voks. Han vart åtvara mot ikkje å flyga for nær sola men i sitt hovmod brydde han seg ikkje om dette rådet. Dermed smelta voksen, vengene datt av og han fall mot jorda og drukna i sjøen.

Sitat
[II.2] Pýcha předchází pád. Všechna sláva polní tráva. Ikarus si spálil křídla. Člověk by chtěl být gigantem - a je hovno, kamaráde.

Skrivst òg:Icarus en

Oberst Schröderen flag
Søk Švejkův slovník
schroder.jpg

České slovo,13.4.1924

Schröder er nemnd 46 gonger i Den gode soldat Švejk.

Schröder var oberst og øvstkommanderande for Ersatzbataillon IR. 91 i Budějovice og Bruck, og spela ei framståande rolle i dei fire kapitla der handlinga føregår på desse stadene. Av Einjährigfreiwilliger Marek vert han framstild som ei bølle og eit svin men forfattaren tilkjenner han seinare ein viss rettferdssans. Hans inkompetanse er derimot heva over einkvar tvil, ei svakheit han deler med dei fleste offiserar i regimentet. Han likar ikkje reserveoffiserar og ikkje ein gong Major Wenzl. Dessutan er det ingen ting han er meir redd for enn å bli sendt til fronten.

I [II.4], under oppklåringa av skandalen i Királyhida med brevet til Oberleutnant Lukáš, vert han meir sympatisk omtala. Det kjem det fram at Schröder at han forsvara sine eigne menn, til og med tsjekkarar. Schröder likar ikkje ungararar og det kjem fram at han tidlegare har tenestegjord i Ungarn, spesielt nemner han Eger der han hadde vore på telemetrikorus og etter eigne utsagn teke for seg blandt damene der. I ein samtale med Lukáš kjem det fram at han hadde vore ved fronten i Serbia, ved Beograd.

Schröder sette pris på Švejk sitt mot og lojalitet då han for å verna sin obrlajtnant svalgde det kompromitterande brevet som Oberleutnant Lukáš hadde skrive til Etelka Kakonyi, og han utnemnde difor den gode soldaten til kompaniordonnans. Schröder forsvinn ut av handlinga når marsjbataljonen reiser til fronten.

Deler av informasjonen me har om Schröder kjem frå Einjährigfreiwilliger Marek sine utgreiingar for Švejk om stemninga og tilhøva i regimentet. Dette hende i då dei to delte celle i garnisonsarresten i Budějovice.

Bakgrunn

Romanfiguren Schröder var inspirert av ein verkeleg person men det var lenge uklårt kven det var. I fylgje Bohumil Vlček var Schröder kommandant for Ersatzbataillon IR. 91 i Budějovice og deretter ei kort stund i Bruck an der Leitha [a]. Dette samsvarar godt med romanen, men det er klårt at Vlček forveksla namna avdi offiseren som leia erstatningsbataljonen på den aktuelle tida var Oberst Karl Schlager.

Sitat
[II.2] To zas má náš obrst Schröder pěknou radost. Nedovedete si ani představit, jak na něho účinkují plukovní aféry. Lítá po dvoře jako pominutý hafan a vysunuje jazyk jako mrcha kobyla.
[II.2] Obrst Schröder přijel na mne přímo na koni a div mne nepovalil na zem. ,Donnerwetter,’ zařval, až to bylo slyšet jistě na Šumavě, ,was machen Sie hier, Sie Zivilist?’ Odpověděl jsem mu slušně, že jsem jednoroční dobrovolník a že se zúčastňuji cvičení.
[II.2] Plukovník Schröder nemá rád majora Wenzla. Je to vůbec divný pavouk. Hejtman Ságner, který má na starosti školu jednoročních dobrovolníků, vidí v Schröderovi pravý typ vojáka, ačkoliv plukovník Schröder nebojí se ničeho tak jako toho, kdyby měl jít do pole. Ságner je chlap všemi mastmi mazaný a stejně jako Schröder nemá rád reservní důstojníky.
[II.2] Plukovník Schröder v mrzuté náladě odešel domů, a když se ráno probudil, měl ještě horší náladu, poněvadž v novinách, které četl v posteli, několikrát našel větu ve zprávách z bojiště, že vojska byla odvedena na předem již připravené posice. Byly to slavné dny rakouské armády, podobající se jako vejce vejci dnům u Šabace.
[II.4] Plukovník Schröder se zalíbením pozoroval bledý obličej nadporučíka Lukáše, s velkými kruhy pod očima, který v rozpacích nedíval se na plukovníka, ale úkradkem, jako by něco studoval, díval se na plán dislokace mužstev ve vojenském táboře, který byl také jedinou ozdobou v celé kanceláři plukovníka.

Kjelder: Bohumil Vlček, VÚA, ÖStA

Referensar
aVojenské figuryBohumil Vlček20.3.1956
Einjährigfreiwilliger Wohltaten flag
Søk
wohltat.jpg

Denne teksten gjev visse assosiasjonar til kadett Wohltat.

Soldatenfreund. Kalender für das Jahr 1919.

Wohltat var ein soldat som var eit framståande døme på djervleik. Oberst Schröder utbasunerte at han var den rake motsetninga til Einjährigfreiwilliger Marek då sistnemnde dukka opp for fyrste gong på ekserserplassen, ikledd høge støvlar og bowlerhatt.

Wohltat vart forfremja til Korporal etter at han var ferdig med reserveoffiserskulen, melde seg frivilleg til frontteneste der han eigenhendig tok 15 fiendesoldatar til fange. Til slutt sprengde ein granat han i filler og fem minutt etterpå kom ordren om at han var forfremja til Kadett.

Bakgrunn

Wohltat er utan tvil eit påfunne "moronamn" (det betyr "velgjerning") og føyer seg dermed inn i rekkja av slike som t.d. Feldwebel Sondernummer og Siegfried von Busenthal. I namnedatabasen til familysearch.org er berre 3 personar oppførde (alle i Tyskland) og alternative søk har ingen treff.

Til trass for at dette namnet er oppspinn kan ein likevel gå ut frå at Wohltat kan var inspirert av noko Hašek hadde plukka opp frå propagandamateriale, til dømes frå Kriegskalender. Desse kunne innehalda omtalar som likna på den om Wohltat og me veit at forfattaren fletta fragment frå 1919-utgåva av krigskalenderen inn i romanen.

Sitat
[II.2] Jednoroční dobrovolník Wohltat, byv po odbyté zkoušce povýšen na kaprála, dobrovolně přihlásil se na frontu a zajal 15 nepřátel a při odevzdávání jich byl roztržen granátem. Za pět minut došel pak rozkaz, že jednoroční dobrovolník Wohltat je povýšen na kadeta.
St. Agnesen flag
*20.1.1211 Praha? - †6.3.1282 Praha
Wikipedia czdeen Søk
agnes.jpg

"Život blahoslavené Anežky České", 1894

St. Agnes vart brukt ironisk av Einjährigfreiwilliger Marek til arrestvakta som forakteleg vart kalla "St. Agnes av det 91. regiment".

Bakgrunn

St. Agnes viser kanskje til dottera av kong Otakar I. av Böhmen som gav avkall på eit liv på toppen for å via seg til relegionen og dei sjuke. Det finst rettnok fleire St. Agnes så det er ikkje hundre prosent sikkert det er denne personen Einjährigfreiwilliger Marek viser til.

Sitat
[II.2] Aniž by vstal ze slamníku, oslovil jednoroční dobrovolník profousa touto řečí: „Jak jest to vznešené a krásné, vězně navštěvovati, svatá Anežko 91. regimentu! Buď vítán, anděli dobročinnosti, jehož srdce jest naplněno soucitem.

Skrivst òg:Heilige Agnes de Saint Agnes en

Litteratur
Kriegsminister von Krobatin, Alexanderen flag
*2.9.1849 Olomouc - †27.12.1933 Wien
Wikipedia czdeen Søk
krobatin.jpg

"Kriegs-Album des K.u.k. Infanterie-Regiments No 23", 1916

Kriegsminister er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek når han kramglar med profous på cella Mariánská kasárna. Fangevaktaren vert fortald at han ville fått ein fæl krig dersom Marek var krigsminister.

Bakgrunn

Krigsministeren var det politiske overhovudet for k.u.k. Kriegsministerium. Minister frå 1912 til 1917 var Alexander von Krobatin (1849-1933). Han var rekna som ein av haukane som ville gjera opp med Serbia under det minste påskot.

Krobatin hadde bakgrunn frå artilleriet, hadde studert kjemi og var rekna som ekspert på ammunisjon. Under krigen hadde han som minister ansvar for å omstilla næringslivet til krigsprodukson, noko mange meiner han lukkast dårleg med. I 1917 vart han avsett som minister og tok over som kommandant for 10. armee som kjempa på fronten mot Italia. Her hadde han meir lukke med seg (Wikipedia), spesielt under det 12. Isonzo-slaget, og kjend som offensiven ved Caporetto.

Sitat
[II.2] Zavřel bys jich dvacet a deset pustil, sysle. Ježíšmarjá, já být ministrem vojenství, ty bys měl u mě vojnu!
Litteratur
Pusjkin, Alexandren flag
*6.6.1799 Moskva - †10.2.1837 Sankt Petersburg
Wikipedia czdeennoru Søk Švejkův slovník
pushkin.jpg
onegin.png

Fyrste verset av "Jevgenij Onegin".

Pusjkin er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek som samaliknar monarkiet med Pusjkin sin onkel, som var så godt som eit lik og venta på døden.

Bakgrunn

Pusjkin (Пушкин) var ein russisk forfattar, diktar og skodespelforfattar frå den romantiske epoke, av mange rekna som Russlands største diktar gjennom tidene og grunnleggjar av den moderne russiske litteratur.

Jevgenij Onegin

Både Sergey Soloukh og Antonín Měšťan sler fast at "onkelen til Pusjkin" utan tvil viser til fragment frå Jevgenij Onegin[e][a], ein roman som er skriven på vers og kom ut som fylgjetong tidleg på 1800-talet. Alt i fyrste verset er ei scene der Onegin sit og ventar på at den sjuke og rike onkelen skal døy så han kan få tak i arven etter han[b].

Einjährigfreiwilliger Marek siterer jamvel dei to siste linjene av dette verset, og det ser ut som ei ordrett omsetjing frå russisk heller ein ei meir forseggjord tsjekkisk omsetjing.

Romanen vart omsett til nynorsk i 1966 av Olav Rytter[d].

Sitat
[II.2] „Milý příteli,“ vykládal dál, „pozorujeme-li to všechno v měřítku naší milé monarchie, dospíváme neodvolatelně k tomu závěru, že je to s ní právě tak jako se strýcem Puškina, o kterém ten napsal, že nezbývá jen, poněvadž strýc je chcíplotina,
vzdychat i myslet pro sebe,
kdypak čert vezme tebe!“

Kjelder: Sergey Soloukh, Antonín Měšťan

Skrivst òg:Puškin cz Puschkin de Pushkin en

Referensar
aШвейк. Комментарии. Шаг 50Sergey Soloukh14.1.2012
bЕВГЕНИИ ОНЕГИН Роман в стихахA. C. ПУШКИН1945
cEnglish Versions of Pushkin’s Eugene OneginYork University2010-2016
dJevgenij OneginStore Norske LeksikonJostein Børtnes
eRealien und Pseudorealien in Hašeks "Švejk"Antonín Měšťan1983
Forleggjar Kočí, Bedřichen flag
*7.3.1869 Mladá Boleslav - †17.1.1955 Praha
Wikipedia cz Søk Švejkův slovník
koci.jpg

Český svět, 28.2.1913

blahobyt.jpg

Kočí ga ut boka Zdroje hospodářského blahobytu (Kjelder til økonomisk velstand) som Einjährigfreiwilliger Marek referer til når han beskriv språkbruken til Korporal Althof, Gefreiter Müller og Feldwebel Sondernummer frå 11. Kompanie når dei skjeller ut tsjekkiske rekruttar. Som skjellsord brukte dei nemlig dyrenamn som godt kunne vore henta frå denne boka.

Bakgrunn

Kočí var ein tsjekkisk utgivar, bokhandlar og forfattar som ofte skreiv under pseudonym. I dag er han mest kjend for dei teosofiske skriftene sine og publikasjonar om mental helse.

Boka som er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek kom ut i 1906 og er på 910 sider[a]. Det er eit oppslagsverk som dekker tema som krøterhald, sukkerdyrking, skogbruk, jordsmonn. og ei rekkje andre. Den var skriven av ei rekkje bidragsytarar, kvar med sine spesielfelt. Redaktør var Karel Ladislav Kukla[b].

Boka inneheld faktisk omtale av to av dei tre dyra som er brukte som skjellsord av underoffiserane i 11. Kompanie. Det gjeld "Yorkshire-gris" og "Engadin-geit". Oksefrosken er derimot ikkje oppførd men dette let seg forklara med at den neppe kan seiast å vera ei kjelde til økonomisk velstand.

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Temaet rundt dei zoologiske skjellsorda som var henta frå boka Kjelder til økonomisk velstand finn ein òg i Dobrý voják Švejk v zajetí, og det i svært like ordelag. Dessutan er brukarane av skjellsorda dei same: Korporal Althof, Feldwebel Sondernummer og Gefreiter Müller. Einaste skilnaden er at utskjellinga no fann stad i Királyhida og ikkje i Budějovice.[1]

První den v baráku vojenského tábora v Brucku nad Litavou zdálo se mu, že všichni představení, kteří chodili zamračeně kolem staronových nováčků, z nichž se měl vytřískat nový válečný materiál a vojensky uvědomělá sousta pro jícny děl, museli studovat buď přírodopis, nebo u Kočího v Praze vydanou objemnou knihu Zdroje hospodářského blahobytu.

Sitat
[II.2] První den v baráku vojenského tábora v Brucku nad Litavou zdálo se mu, že všichni představení, kteří chodili zamračeně kolem staronových nováčků, z nichž se měl vytřískat nový válečný materiál a vojensky uvědomělá sousta pro jícny děl, museli studovat buď přírodopis, nebo u Kočího v Praze vydanou objemnou knihu Zdroje hospodářského blahobytu.
[II.2] Vytřískat nový válečný živý materiál a vojensky uvědomělá sousta pro jícny děl, k tomu je třeba důkladných studií přírodopisu nebo knihy ,Zdroje hospodářského blahobytu’, vydané u Kočího, kde vyskytuje se na každé stránce slovo: dobytek, prase, svině.
Referensar
aZdroje hospodářského blahobytuK. L. Kukla1906
bZdroje hospodářského blahobytuVenkov14.4.1907
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Korporal Althofen flag
Søk Švejkův slovník
engadin.png

Korporal Althof kan godt ha henta skjellsordet sitt frå denne boka.

Zdroje hospodářského blahobytu, B. Kočí, 1906

Althof var ein underoffiser frå 11. Kompanie som brukte det oppfinsame skjellsordet "Engadin-geit" på rekruttane. Dette kjem fram av Einjährigfreiwilliger Marek si forelesning for Švejk om språkbruken blandt underoffiserane. I fylgje Marek var skjellsorda som henta ut av boka Zdroje hospodářského blahobytu som vart gjeven ut av forleggjar Kočí.

Althof og Gefreiter Müller samtala dessutan seg i mellom om å gje Landsturm-rekruttane ein eit par øyrefikar (ein paar Ohrfeigen). I samtalen brukte Althof dessutan utrykket "tsjekkisk svin".

Bakgrunn

Althof har neppe nokon direkte modell frå det verkelege liv sjølv om andre brutale underoffiserar i Infanterieregiment Nr. 91 kan ha vore inspirarasjonskjelde. Etternamnet i seg sjølv er sjeldant og er mest utbreidd i Nordrhein-Westfalen og i Nederland. I Tsjekka er det per 2021 berre ein person med dette etternamnet[a]. Heller ikkje i Verlustliste eller Schematismus kan påvisa at nokon Althof gjorde teneste i IR 91[b].

Namnet Althof er rettnok påfunne men skjellsordet hans er derimot verkeleg nok. Engadin-geita er faktisk oppførd i forleggjar Kočí si bok Zdroje hospodářského blahobytu som Einjährigfreiwilliger Marek viser til, rettnok feilstava som Engandin-geit[d].

Episode ved Sokal

I fylgje Bohumil Vlček var Hašek sjølv utsett for same typen utskjelling som Althof brukte ovafor rekruttane. Under slaget ved Sokal var Hašek ordonnans og vart saman med Vlček sent til regimentshovudkvarteret for å henta ammunisjon. Dei gjekk derimot feil og hamna i staden hjå Feldjägerbataillon Nr. 10, dei såkalla Kopaljäger, ei eining som vart rekruttert frå Jihlava og omegn, eit hovudsakleg tysktalande område. Hašek vende seg til ein tysk Oberleutnant men dei forstod ikkje kvarandre og offiseren skjelte ut ordonansen som Sauböhm (tsjekkisk pakk). Saka vart så teken opp med Hašek sin bataljonskommandant Čeněk Sagner som tok den vidare og offiseren måtte orsaka seg[c].

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Temaet rundt dei zoologiske skjellsorda som var henta frå boka Kjelder til økonomisk velstand finn ein òg i Dobrý voják Švejk v zajetí, og det i svært like ordelag. Dessutan er brukarane av skjellsorda dei same: Althof, Feldwebel Sondernummer og Gefreiter Müller. Den viktigaste skilnaden er at utskjellinga no fann stad i Királyhida og ikkje i Budějovice. Althof tek her direkte del i handlinga og brukte skjellsordet "engadingeit" til Švejk. Han vert nemnd i alt 9 gonger.[1]

Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá...

Sitat
[II.2] Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá...
[II.2] U 11. kompanie kaprál Althof používá slova: engadinská koza. Svobodník Müller, německý učitel z Kašperských Hor, nazývá nováčky českými smraďochy, šikovatel Sondernummer volskou žábou, yorkshirským kancem a slibuje přitom, že každého rekruta vydělá.
[II.2] Jednou jsem slyšel rozhovor svobodníka Müllera s kaprálem Althofem, týkající se dalšího postupu při výcviku domobranců. V tomto rozhovoru vynikala slova jako: ein paar Ohrfeigen.
[II.2] ,Když takové české prase', poučoval rozšafně kaprál Althof, ’nenaučí se ani po třiceti ,nieder’ stát rovně jako svíčka, nestačí mu jen dát pár přes hubu.
Litteratur
Referensar
aPříjmení: 'Althof', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bSeznamy ztrát - 91. pěší plukÖStA - Jan Ciglbauer2021
cPřipomínky k románu "Dobrého vojáka Švejka"Bohumil Vlček20.3.1956
dZdroje hospodářského blahobytuB. Kočí1906
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Gefreiter Mülleren flag
Søk Švejkův slovník
muller.png

Nåla i høystakken: Enno i 2021 er etternamnet Müller svært vanleg i Tsjekkia.

KdeJsme.cz,2017

Müller var ein visekorporal i 11. Kompanie som tiltala rekruttane "tsjekkiske stinkdyr". Han var tyskar frå Kašperské Hory og lærar i det sivile.

Korporal Althof og Müller samtala dessutan seg i mellom om å gje Landsturm-rekruttane ein eit par øyrefikar (ein paar Ohrfeigen).

Bakgrunn

Leiting etter noko verkeleg førebilete for denne personen er nesten umogeleg ettersom etternamnet Müller er det mest vanlege av alle i det tyske språkrommet og er svært utbreidd òg i Tsjekkia[a]. Berre i Verlustliste for IR. 91 er det 111 oppføringar der 8 av dei hadde rangen Gefreiter. Fem Müller vart melde sakna saman med Jaroslav Hašek etter slaget ved Chorupan men alle var vanlege soldatar[b].

Ingen av dei 111 frå Verlustliste var frå Kašperské Hory men dette let seg forklara med at det var Infanterieregiment Nr. 11 og ikkje Infanterieregiment Nr. 91 som rekrutterte derfrå. Tyskarar i IR91 ville mest truleg koma frå hejtmanství Kaplice eller Krumlov som i 1915 begge var overvegande tysktalande.

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Temaet rundt dei zoologiske skjellsorda som var henta frå boka Kjelder til økonomisk velstand finn ein òg i Dobrý voják Švejk v zajetí, og det i svært like ordelag. Dessutan er brukarane av skjellsorda dei same. Dei viktigaste skilnadenene er at utskjellinga no fann stad i Királyhida (ikkje i Budějovice) og at Korporal Althof, Feldwebel Sondernummer og Müller tek direkte del i handlinga som Švejk sine motpartar. Alle tre rapporterte til Fähnrich Dauerling. Akkurat som i romamen er Müller lærar på Kašperské Hory.[1]

Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá.

Sitat
[II.2] Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá.
[II.2] U 11. kompanie kaprál Althof používá slova: engadinská koza. Svobodník Müller, německý učitel z Kašperských Hor, nazývá nováčky českými smraďochy, šikovatel Sondernummer volskou žábou, yorkshirským kancem a slibuje přitom, že každého rekruta vydělá.
[II.2] Jednou jsem slyšel rozhovor svobodníka Müllera s kaprálem Althofem, týkající se dalšího postupu při výcviku domobranců. V tomto rozhovoru vynikala slova jako: ein paar Ohrfeigen.
Referensar
aPříjmení: 'Müller', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bSeznamy ztrát - 91. pěší plukÖStA - Jan Ciglbauer2021
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Feldwebel Sondernummeren flag
Søk Švejkův slovník
yorkshire.png

Feldwebel Sondernummer kan godt ha henta eitt av skjellsorda sine frå denne boka.

"Zdroje hospodářského blahobytu", B. Kočí, 1906

bullfrog.jpg

Amerikansk oksefrosk (Lithobates catesbeianus)

Sondernummer var ein sersjant in 11. Kompanie som bruka å tiltala rekruttane som "oksefroskar", "Yorkshire-svin". Dessutan lova han å flå dei og stoppa dei ut. I fylgje Einjährigfreiwilliger Marek var skjellsorda som henta ut av boka Zdroje hospodářského blahobytu (Kjelder til økonomisk velstand) som vart gjeven ut av forleggjar Kočí.

Eit anna skjellsord han brukte var Saubande (grisepakk) men her la han alltid til "tsjekkisk" for ikkje å fornærma dei tyske rekruttane.

Bakgrunn

Namnet Sondernummer (Spesialnummer) er knapt anna enn eit vittig påfunn. Det er difor ikkje overraskande at det ikkje er å oppdriva i militære dokument som Schematismus og Verlustliste for IR 91[a]. Det er heller ikkje oppførd i namnedatabasar som t.d. Forebears[c].

Sjølv om namnet Sondernummer er oppdikta er skjellsorda hans verkelege nok. Utrykket Yorkshire-gris finn ein mange gonger i boka som Einjährigfreiwilliger Marek nemner[b] og oksefrosken er utbreidd, spesielt i Nord-Amerika.

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Temaet rundt dei zoologiske skjellsorda som var henta frå boka Kjelder til økonomisk velstand finn ein òg i Dobrý voják Švejk v zajetí, og det i svært like ordelag. Den einaste vesentlege skilnaden er at utskjellinga no fann stad i Királyhida og ikkje i Budějovice. Sondernummer tek no direkte del i handlinga og er Švejk sin overordna og rapporterer til Fähnrich Dauerling. Han er nemnd 11 gonger og Švejk vart "oksefrosk" skjelt ut som "oksefrosk".[1]

Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá.

Sitat
[II.2] Kaprál Althof, který byl představeným oddělení, kde Švejk měl v prachu baráku svůj kavalec, nazval ho hned dopoledne, krátce po přibytí a roztřídění nových domobranců, engadinskou kozou, svobodník Müller, německý učitel z Kašperských hor, českým smraďochem a šikovatel Sondernummer volskou žábou, vepřovým dobytkem a vyjádřil se, že ho vydělá.
[II.2] U 11. kompanie kaprál Althof používá slova: engadinská koza. Svobodník Müller, německý učitel z Kašperských Hor, nazývá nováčky českými smraďochy, šikovatel Sondernummer; volskou žábou, yorkshirským kancem a slibuje přitom, že každého rekruta vydělá.
[II.2] Jestli šikovatel Sondernummer mluví cosi o "saubande", přidá vždy k tomu rychle ,die tschechische’, aby se Němci neurazili a nevztahovali to na sebe.
Referensar
aSeznamy ztrát - 91. pěší plukÖStA - Jan Ciglbauer2021
bZdroje hospodářského blahobytuB. Kočí1906
cSondernummer SurnameForebears.io2012 - 2022
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Fähnrich Dauerling, Konraden flag
Søk Švejkův slovník
drill_dauerling.png

Ei bok Dauerling las men neppe tok til seg

Dauerling er nemnd 22 gonger i Den gode soldat Švejk.

Dauerling tek aldri direkte del i soga, men vert omtala av Einjährigfreiwilliger Marek som ein uvanleg dum og brutal fenrik. Han hadde fått eit slag i hovudet som liten, og deretter vore kjend for sin tette skalle, ein bakdel han heller ikkje vart kvitt i vaksen alder.

Dermed passa han i fylgje Marek godt som offiser og ettersom han var son av ein oberst vart òg denne karriera lagt til rette for han. Han gjekk på Hainburger Kadettenschule, der han på ny utmerka seg med ein umåteleg dumskap, og då krigen braut ut kom han til Infanterieregiment Nr. 91 i Budějovice som instruktør. Der vart han illgjeten for brutaliteten sin mot dei tsjekkiske rekruttane i 11. Kompanie heilt til Major Wenzl fekk nok og sette han til veggs ein gong for alle.

Bakgrunn

Denne avskyelege fenriken har i sekundær-litterarturen om Švejk aldri vorte knytt til nokon verkeleg person, sjølv om dei negative eigenskapane hans (tydelegvis karikerte) nok er inspirert frå ein eller fleire offiserar forfattaren kjende eller hadde høyrt om.

Den gode soldat Švejk som fange
zajeti_dauerling.png

Frå "Den gode soldat Švejk i fangeskap", 1917

I undersøkingar rundt Dauerling er det av interresse å samanlikna med Dobrý voják Švejk v zajetí (1917) der underoffiseren har ei langt viktigare rolle enn i romanen.

Omtalen av han frå forfattaren si side er bortimot identisk med Einjährigfreiwilliger Marek si utgåve i romanen: ulukke som barn som førde til misdanna hovud, umåteleg dum og brutal, utdanna ved Hainburger Kadettenschule, hadde lese Drill oder Erziehung (sjå Johann Orth), rang Fähnrich osv.[a]

Utover dette er det store skilnader. I Királyhida og ved fronten vert Dauerling hovudperson ved sida av Švejk og innehar delvis rolla som Oberleutnant Lukáš har i romanen. Han tek vår gode soldat som tenar, denne stel ein hund for han, skandalen med herr Kakonyi er på plass med velkjende detaljar. Det er òg påfallande at forfattaren let ein underoffiser få ein tenar. Dette treng ikkje bety så mykje, men kan likevel indikera at Dauerling sin prototype hadde ein høgare rang.

Likskapane med Oberleutnant Lukáš avgrensar seg likevel til situasjonar og omstende. I motsetning til Lukáš er og blir Dauerling ein motbydeleg figur heilt til handlinga vert avslutta når han ved fronten ber Švejk skadeskyta seg for å sleppa unna vidare teneste. Soldaten drep Dauerling like godt ved eit vådeskot, men spørsmålet om det var overlagt let forfattaren stå ope …

Eit sjeldant namn

Etternamnet Dauerling er svært uvanleg, noko som vert understreka av at det ikkje kan påvisast i adressebøker korkje frå Praha eller Wien i den aktuelle epoken. Sjølv moderne namnedatabasar har mindre enn 10 treff. Det er difor ikkje overraskande at det ikkje finst spor etter nokon Dauerling i korkje offiserslister eller tapslister.

Tragedie i Hollfeld
dauerling1.png

Arbeiter-Zeitung,13.2.1908

dauerling.png

Čech,15.2.1908

Ein kan tenkja seg at forfattaren lånte namnet nokså tilfeldig frå nyhendeoppslag som innheldt namnet Dauerling. Desse var rettnok få, men ei sak stikk seg spesielt fram: musikklærar Dauerling i Hollfeld i Bayern hadde prylt ei ni-årig jente så stygt at ho døydde av sjokket. Dette skjedde 11. februar 1908 framfor heile klassen, og hendinga vart omtala òg i avisene i Austerrike, mellom dei nokre tsjekkisk-språklege. Dei fleste tysk-språklege avisene hevda at Dauerling var jøde.

Rapportane frå Hollfeld-tragedia avslører dessutan ei mogeleg feilstaving. Dei fleste avisene viste nemleg til læraren som Deuerling, eit namn som var meir vanleg, men likevel ikkje særleg utbreidd. Čech og Lidové noviny brukte namnet Dauerling medan Národní politika og dei fleste tysk-språklege avisene Deuerling. Det bur faktisk folk med namnet Deuerling i Hollfeld til denne dag, så det er nok denne varianten som er rett. I så fall er neppe påstanden om at Deuerling var jøde rett. Det er nemleg svært lite sannsynleg at jødar frå Hollfeld overlevde Holocaust.

Totalt i dei væpna styrkane til Austerrike-Ungarn var det i 1914 berre ein offiser som heitte Deuerling. Han tenestegjorde i k.k. Landwehr og det er usannsynleg at Hašek kjende til han.

Hauptmann Wimmer, eit ufortent rykte
wimmer1.jpg

Kaptein Wimmer: Morávek gav han eit ufortent dårleg rykte

© ÖStA

Ettersom ingen Dauerling eller nokon med eit liknande namn kan påvisast å ha tenestegjord i IR. 91, kan inspirasjonen ha koma frå einkvar offiser med eit rykte som tyrann. I ein fylgjetong i Večerní České slovo frå 1924 nemner Jan Morávek ein viss kaptein Wimmer. Jan Vaněk hugsar han som kommandant for marsjkompaniet sitt i IR. 91 11. marsjbataljon. I fylgje Morávek var Wimmer var "ein galning tyranniserte rekruttane og jamvel stemna hesten sin for bataljonsrapport". Han skal ha vorte erstatta av Rudolf Lukas like før avreisa til fronten.

Det var berre ein offiser i IR. 91 med namn og rang som tilsvarar omtalen til Morávek. Denne personen var Hauptmann Otto Wimmer som sommaren 1915 var kommandant for 13. marsjbataljon. Desse kom til fronten ved Bug 15. august 1915 så frå då av kan Jan Vaněk på ny ha hatt med han å gjera.

Samanhengen mellom Dauerling og Wimmer er likevel vag: det er til dømes stor skiland i rang mellom desse to (utan at dette nødvendigvis har vore viktig for forfattaren).

Hauptmann Wurm
wurm1.jpg

Kaptein Hans Wurm

"Jednadevadesátníci", Jan Ciglbauer, 2018.

Me har ingen alternative kjelder som stadfestar Wimmer sin påståtte brutalitet, og nyleg utkomne opplysningar reinvaskar han heilt.

Takka vere informasjon i boka Jednadevadesátníci (Jan Ciglbauer, 2018) kan me no slå fast at Jan Morávek viste til Oberleutnant Wurm, ein offiser som i fylgje fleire vitne var illgjeten for ein brutalitet som grensa til vanvidd.

Nøkkelfrasen er "stemna hesten sin for bataljonsrapport". Det var nettopp dette Oberleutnant Wurm gjorde i Királyhida i 1916, og soldatar frå IR. 91 hugsa seinare både denne hendinga og andre døme på den omsynslause framferda hans.

Likevel vert det søkt å hevda at Oberleutnant Wurm var modell for Dauerling. Utover den felles råskapen hadde livsløpet og dei militære karrierane deira lite felles. Dauerling føyer seg dermed inn i rekkja av figurar frå Den gode soldat Švejk som ikkje har nokon klår motpart frå det verkelege liv: Feldkurat Katz, humlehandlar Wendler, telefonist Chodounský, Offiziersdiener Baloun, kokk Jurajda, Leutnant Dub osv.

Sitat
[II.2] Když vypukla válka a všecky mladičké kadetíky udělali fähnrichy, dostal se do archu hainburských povýšenců i Konrád Dauerling a tak se dostal k 91. regimentu.“Jednoroční dobrovolník si oddechl a vypravoval dál: „Vyšla nákladem ministerstva vojenství kniha ,Drill oder Erziehung’, ze které vyčetl Dauerling, že na vojáky patří hrůza. Podle stupňů hrůzy že má též výcvik úspěch.

Kjelder: Morávek, Jan Ciglbauer

Skrivst òg:Konrád Dauerling cz

Litteratur
Referensar
aDobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Feldmarschall Conrad von Hötzendorf, Franz Xaver Josephen flag
*11.11.1852 Penzing - †25.8.1925 Bad Mergentheim
Wikipedia czdeenno Søk Švejkův slovník
hotzendorf.jpg

Illustrirte Zeitung, 22.7.1915

conrad.png

Schematismus für das k.u.k. Heer..., 1914

conrad.jpg

Kaiser Franz Joseph mit Conrad auf dem Manöverfeld 1909.

"Conrad von Hötzendorf, Soldat und Mensch", August Urbanski von Ostrymiecz

Conrad er nemnd i samband med Einjährigfreiwilliger Marek sin omtale av Fähnrich Dauerling som brukte ei tilpassing av eit påstått sitat av Conrad: die Soldaten müssen so wie so krepieren.

Conrad dukkar opp på ny i draumen til Kadett Biegler på toget til Budapest. Det heng eit bilete av han på veggen i k.u.k. Gottes Hauptquartier. Her er han direkte omtala som sjef for generalstaben.

Bakgrunn

Conrad var ein austerriksk infanterigeneral, frå november 1916 feltmarskalk. Han er best kjend som sjef for k.u.k. Generalstab i perioden 1906-1911 og deretter 1912-1917. Han gjek inn for preventiv krigføring, ikkje berre mot Serbia men òg mot Italia. Han sat som øvstkommandera dei tre fyrste krigsåra inntil han 1. mars 1917 vart avsett av den nye keisaren Karl I. Conrad er av mange rekna som ein av dei som må bera hovudansvaret for den katastrofale politikken som førde til utbrotet av fyrste verdskrigen.

Eit tvilsamt sitat

Ein har ikkje kunna slå fast om sitatet die Soldaten müssen sowieso krepieren er autentisk. Utover dette merkar ein seg at Conrad fekk rangen Feltmarskalk fyrst 23. november 1916, så Einjährigfreiwilliger Marek såg nok litt fram i tida under utgreinga si for Švejk (som logisk nok må ha funne stad året før).

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Eit liknande sitat finn ein i Dobrý voják Švejk v zajetí. Her er forfattaren meir konkret og hevdar at Conrad uttala at die Tschechen müssen so wie so krepieren og at uttalelsen fann stad i tidleg i januar 1916 i Innsbruck framfor 8. Infanteriedivision.[1]

Ein er freista til å tru att sitata er basert på rykte og konspirasjonsteoriar, eller rett og slett oppspinn. Det verkar heilt usannsynleg at Conrad skal ha uttalt denslags offentleg.

"Die Tschechen müssen so wie so krepieren." To řekl též polní maršálek Conrad z Hötzendorfu počátkem ledna roku 1916 před 8. pěší divizí v Inšpruku.

Sitat
[II.2] "Die Tschechen müssen so wie so krepieren." To řekl též polní maršálek Conrad z Hötzendorfu počátkem ledna roku 1916 před 8. pěší divizí v Inšpruku.
[II.2] Jednou, když rozbil oko jednomu rekrutovi, vyjádřil se: ,Pah, was für Geschichte mit einem Kerl, muß so wie so krepieren.’ To říkal též polní maršálek Konrád z Hötzendorfu: ,Die Soldaten müssen so wie so krepieren.’
[III.1] Uprostřed pokoje, ve kterém po stěnách visely podobizny Františka Josefa a Viléma, následníka trůnu Karla Františka Josefa, generála Viktora Dankla, arcivévody Bedřicha a šéfa generálního štábu Konráda z Hötzendorfu, stál pán bůh.

Skrivst òg:Konrád z Hötzendorfu Hašek

Litteratur
Referensar
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Hauptmann Adamičkaen flag
Søk Švejkův slovník
adamicka.png

I Hašek si forteljing "Gott strafe England" vert kaptein Adamička via langt meir plass enn i romanen.

Československý voják, 28.10.1917

Adamička er nemnd 4 gonger i Den gode soldat Švejk.

Adamička var ein kaptein hjå IR. 91 som Einjährigfreiwilliger Marek fortel Švejk om på cella i Budějovice. Adamička vart omtala som ein apatisk mann som stirde tomt i lufta framfor seg. Han unnvik dessutan å ta affære med brutaliteten til Fähnrich Dauerling. Marek kan og fortelja at Adamička alt hadde vorte send til fronten, og var avløyst av Major Wenzl som sette Dauerling grundig på plass. Akkurat kva rolle han (og seinare Wenzl) hadde i kommandohierarkiet vert ikkje opplyst om.

Bakgrunn

Hašek sin romanfigur er utan tvil inspirert av AdamičkaJ, ein yrkesoffiser som hadde gjord teneste ved regimentet alt sidan 1. november 1904. I rolla si som sjef for Budweiser Einjährigfreiwilligenschule møtte han Jaroslav Hašek i februar og mars 1915.

Gott strafe England

Adamička spelar ei viktigare rolle i soga Gott strafe England[a] der han er leiar for Budweiser Einjährigfreiwilligenschule. I denne soga er han framstild som ein fanatikar som framhevar slagordet "Gud straffe England!" over alt.

Sitat
[II.2] „To bylo za hejtmana Adamičky, to byl člověk úplně apatický. Když seděl v kanceláři, tu se obyčejně díval do prázdna jako tichý blázen a měl takový výraz, jako by chtěl říct: ,Sežerte si mě, mouchy.’ ,Tak se tedy věci mají,’ řekl hejtman Adamička tiše, neboť on mluvil vždy velice tiše, ,to vám řekl večer na ulici. Třeba zjistiti, zdali jste měl dovoleno vyjít z kasáren. Abtreten!’ Za nějaký čas dal si hejtman Adamička zavolat podavatele stížnosti. ,Je zjištěno,’ řekl opět tak tiše, ,že jste měl povolení vzdálit se ten den z kasáren do deseti hodin večer. A proto nebudete potrestán. Abtreten!’ O tom hejtmanovi Adamičkovi se pak říkalo, že má smysl pro spravedlnost, milý kamaráde, tak ho poslali do pole a namístě něho přišel sem major Wenzl.
Referensar
aGott strafe EnglandČeskoslovenský vojákJaroslav Hašek15.10.1917
Major Wenzlen flag
Søk Švejkův slovník
wenzel_ir91.jpg

Franz Wenzel, prototypen for Wenzl. Fyrste til høgre.

Obrana lidu, 15.1.1972

Wenzl er nemnd 29 gonger i Den gode soldat Švejk.

Wenzl var major ved Infanterieregiment Nr. 91 i Budějovice og vert introdusert til lesaren av Einjährigfreiwilliger Marek i samtalen hans med Švejk i arresten. Wenzl tok over etter Hauptmann Adamička som vart send til fronten grunna sin påståtte retttferds-sans. Det var Wenzl som endeleg fekk bukt med Fähnrich Dauerling sin brutale oppførsel ovafor tsjekkiske rekruttar. Wenzl hadde tsjekkisk kone, snakka tsjekkisk og det han frykta mest av alt var krangel mellom folkeslaga i imperiet. Sønene hans studerte tsjekkisk.

Han avskydde underoffiserar grunna ein uheldig fylle-episode på eit hotell i Kutná Hora der han skjelte ut kelnaren som tsjekkisk pakk. Wenzl hadde rang som kaptein i Kutná Hora så han må ha vorte forfremja sidan. Rangen og rolla hans i kommandohiererkiet er ikkje kjend.

Han tek berre del i handlinga ein gong, i ein samtale med Hauptmann Ságner og Oberst Schröder på eit hotell i Budějovice. Ellers kan Einjährigfreiwilliger Marek fortelja at Schröder ikkje likar Wenzl.

I Királyhida dukkar Wenzl sit namn opp på ny, men no tek han ikkje direkte del i handlinga. Han vert omtala i samband med Švejk og Oberleutnant Lukáš' sin episode med Offiziersdiener Mikulášek, tenaren til Wenzl. Forfattaren kjem no med utfyllande opplysningar: Wenzl hadde vist seg komplett inkompetent ved Drina, der han hadde gjeve ordre om å øydeleggja ei flytebru medan halve bataljonen hans var att på andre sida. Her i Királyhida var han i ferd med å koma seg på føtene att. Han hadde vorte gjeven administrative oppgåver, og var dessutan sjef for Militärschießstätte (den militære skytebana). Wenzl tilhøyrde ikkje Švejk sin marsjbataljon og forsvinn difor frå soga før avreisa deira til fronten.

Bakgrunn

Romanfiguren Wenzl er utan tvil inspirert av Franz Wenzel, ein yrkesoffiser som gjorder teneste hjå Infanterieregiment Nr. 91 gjennom heile perioden Jaroslav Hašek var der. Han var kommandant for forfattaren in XII. Marschbataillon frå 1. juni til 11. juli 1915, og ein kort periode i september var han jamvel regiments-sjefen hans.

Den gode soldat Švejk i fangeskap

Wenzl er med òg i Dobrý voják Švejk v zajetí og han har omtrent same rolla som i Den gode soldat Švejk. Til tider er omtalen i dei to bøkene nesten identisk.[1]

Když Dauerling udělal ten večer bilanci celého dne, neboť on byl též druhý Titus, a když některý den nikoho nezavřel a nehnal ke kompanieraportu, zvolal též: "Den jsem ztratil!", po rozmluvě s kadetem Bieglerem, svým nejvěrnějším druhem, přišel k tomu názoru, že s tím batalionsraportem přece jen trochu přestřelil, poněvadž to přijde před majora Wenzla. Před majorem Wenzlem třásl se totiž i Biegler i Dauerling stejně tak, jako se zas před nimi třáslo prosté mužstvo. Major Wenzl nebyl sice žádná zvláštní vojenská hvězd rakouská, ale měl strach z národnostních sporů. Měl za manželku Češku a kdysi, když ještě sloužil jako hejtman v Kutné Hoře, přišel do novin, poněvadž jednou v napilosti vynadal číšníkovi v Haškově hotelu "česká pakáž", ačkoli mluvil sám jinak jen česky v domácnosti i ve společnosti.

Sitat
[II.2] Když Dauerling udělal ten večer bilanci celého dne, neboť on byl též druhý Titus, a když některý den nikoho nezavřel a nehnal ke kompanieraportu, zvolal též: "Den jsem ztratil!", po rozmluvě s kadetem Bieglerem, svým nejvěrnějším druhem, přišel k tomu názoru, že s tím batalionsraportem přece jen trochu přestřelil, poněvadž to přijde před majora Wenzla. Před majorem Wenzlem třásl se totiž i Biegler i Dauerling stejně tak, jako se zas před nimi třáslo prosté mužstvo. Major Wenzl nebyl sice žádná zvláštní vojenská hvězd rakouská, ale měl strach z národnostních sporů. Měl za manželku Češku a kdysi, když ještě sloužil jako hejtman v Kutné Hoře, přišel do novin, poněvadž jednou v napilosti vynadal číšníkovi v Haškově hotelu "česká pakáž", ačkoli mluvil sám jinak jen česky v domácnosti i ve společnosti.
[II.2] O tom hejtmanovi Adamičkovi se pak říkalo, že má smysl pro spravedlnost, milý kamaráde, tak ho poslali do pole a namístě něho přišel sem major Wenzl. A to byl čertův syn, pokud se týkalo národnostních štvanic, a ten zaťal tipec fähnrichovi Dauerlingovi. Major Wenzl má za manželku Češku a má největší strach z národnostních sporů.
[II.2] Plukovník Schröder nemá rád majora Wenzla. Je to vůbec divný pavouk.
[II.3] Švejk seděl na odestlané posteli nadporučíkově a naproti němu seděl na stole sluha majora Wenzla. Major se opět vrátil k regimentu, když byla v Srbsku konstatována jeho úplná neschopnost na Drině. Mluvilo se o tom, že dal rozebrat a zničit pontonový most, když měl ještě půl svého bataliónu na druhé straně. Nyní byl přidělen k vojenské střelnici v Királyhidě jako velitel a měl také co dělat s hospodářstvím v táboře. Mezi důstojníky se vypravovalo, že si major Wenzl nyní pomůže na nohy. Pokoje Lukáše i Wenzla byly na téže chodbě.
[II.3] „Poslušně hlásím, pane obrlajtnant, že nemáme žádný patrony a že ho půjde těžko sestřelit se stolu. Já si dovolím podotknout, pane obrlajtnant, že je to Mikulášek, burš od pana majora Wenzla. Ten dycky ztrácí řeč, když vidí někoho z pánů oficírů. Von se vůbec stydí mluvit. Vono je to vůbec takový, jak říkám, upocený mládě, utahaný. Pan major Wenzl nechá ho vždy stát na chodbě, když jde někam do města, a vono se to žalostivě potlouká po burších v baráku. Kdyby mělo příčinu se leknout, ale vždyť vlastně nic nevyvedlo.“ Švejk si odplivl a v jeho hlase a v tom, že mluvil o Mikuláškovi ve středním rodě, bylo slyšet úplné opovržení nad zbabělostí sluhy majora Wenzla a nad jeho nevojenským chováním.
[II.3] „Tak jsem ti, pitomý chlape, zachránil život. Až se vrátí pan major Wenzl, ať mně za to potichounku přineseš láhev vína. Bez legrace. Zachránil jsem ti opravdu život. Když je můj obrlajtnant vožralej, tak je zle. S tím to umím jen já a nikdo jiný.“ „Já jsem... „Prd jseš,“ opovržlivě vyjádřil se Švejk, „seď na prahu a čekej, až přijde tvůj major Wenzl.“
Referensar
1Dobrý voják Švejk v zajetíJaroslav Hašek1917
Kadettstellvertreter Zítkoen flag
Søk Švejkův slovník
ir21kadetten.png

Liste med kadettar/offisersreservar from IR 21, 1908

Schematismus für das kaiserliche und königliche Heer..., 1908

kadettstellv.png

Rangen Kadett-Offiziersstellvertreter vart erstatta av Fähnrich i 1908.

"Mittheilungen des kais. königl. Militär-Geographischen Institutes", 1908

Zítko er nemnd 7 gonger i Den gode soldat Švejk.

Zítko var ein reservekadett frå skulen for eittårsfrivillige i Kutná Hora som var uven med Major Wenzl. Desse to hadde hatt ein krangel gåande sidan, i eit lystig lag, Zítko hadde ytra fylgjande: "Kva er vel ein kaptein samanlikna med naturens storheit? Eit like så stort null som einkvar Kadettstellvertreter". Etter dette hadde Wenzl (som då var kaptein) forfylgd offisersaspiranten og frå då hadde han hata underoffiserar.

Zítko fekk hemnen sin då Major Wenzl i fylla skjelte ut ein kelnar på eit hotell i Kutná Hora (sjå Kutnohorský hotel) og kalla han tsjekkisk avskum. Zítko fekk hendinga omtala i lokalavisene og saka vart jamvel teken opp i Reichsrat. Zítko trekte seg etter kvart tilbake til det sivile liv held fram med å studera filosofi.

Bakgrunn

Det har ikkje lukkast å finn nokon person som kan ha vore modell for Zítko. Sjølv om episodar som denne der Major Wenzl skjelte ut ein kelnar og kalla han tsjekkisk pakk utan tvil fann stad, har me ikkje kunna påpeika noko konkret som kan setjast i samanheng med Kutná Hora eller "prototypen" for Wenzl, Franz Wenzel.

Kadettstellvertreter

Rangen Kadettstellvertreter fanst aldri om ordet vart bokstaveleg tolka men Einjährigfreiwilliger Marek meinte truleg Kadett-Offiziersstellvertreter, ein rang som vart erstatta av Fähnrich gjennom eit dekret av Kaiser Franz Joseph I. datert 13. november 1908[a]. I fredstid fekk rekruttane frå skulane for eittårsfrivillege rangen Kadett og nokre fekk den ekstra tittelen Offiziersstellvertreter (bokstaveleg stadfortredar for offiseren). Som nemnd vart rangen avløyst av Fähnrich in 1908. Rangen Kadett eksisterte vidare med same innhald som før.

Med omsyn til tidspunktet for utfasinga av rangen Kadett-Offiziersstellvertreter må opptrinnet i Kutná Hora ha funne stad mange år før Franz Wenzel kom dit i 1913 for å gjera teneste ved Infanterieregiment Nr. 21. Utover dette finn ein ingen Zítko med ein tilsvarande rank oppførd i Schematismus opp gjennom åra. Det einaste namnet som ofte dukkar opp er Johann Zitko, ein høgare offiser som i 1914 hadde avansert til Kriegsministerium. Rettnok fanst det ein fenrik Karl Zitko i k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 9 (Litoměřice) før krigen[b] men det er ingen grunn til å tru at Hašek hadde høyrd om denne eller at han var innvolvert i nokon episode.

Sitat
[II.2] ,Stačí,’ povídal kadetstellvertreter Zítko, zamyslit se nad tím, co je každý hejtman proti velebné přírodě. Stejná nula jako každý kadetstellvertreter.’ Poněvadž všichni vojenští páni byli tenkrát namazaní, chtěl hejtman Wenzl nešťastného filosofa Zítka zmlátit jako koně, a nepřátelství toto se stupňovalo a hejtman sekýroval Zítka, kde mohl, tím víc, poněvadž výrok kadetstellvertretera Zítka stal se pořekadlem. ,Co je hejtman Wenzl proti velebné přírodě?’ to znali po celé Kutné Hoře.
Referensar
aMittheilungen des kais. königl. Militär-Geographischen InstitutesVerlag des k.u.k. Militär-Geographischen Institutes4..1908
bSchematismus der k.k. Land­wehr (s. 305)Ministerium für Landesverteidigung1912
Hauptmann Ságneren flag
Søk Švejkův slovník
sagner.jpg

Josef Lada, 1955

Ságner er nemnd 150 gonger i Den gode soldat Švejk.

Ságner var kaptein i Infanterieregiment Nr. 91 og med i soga herfrå til siste avnsittet av romanen. Han er faktisk den siste personen som blir nemnd i Den gode soldat Švejk. Det kjem fram i ei samtale i eit seinare kapittel at han har ei fortid som tsjekkisk patriot men let karrieren gå framfor. Han hadde gått på kadettskule i Praha saman med Oberleutnant Lukáš (sjå Prager Infanteriekadettenschule). Ellers er forfattaren si haldning til han relativt nøytral.

Ságner vert fyrst omtala av Einjährigfreiwilliger Marek men kjem inn i handlinga like etter når forfattaren refererer frå ein offisersfest på eit hotell i Budějovice. Marek fortel òg at han hadde ansvar for Budweiser Einjährigfreiwilligenschule, forakta reserveoffiserar og eittårsfrivillege, såg på Oberst Schröder som den ekte soldat og er noko nedlatande omtala som "smurd med alle oljer", ein som snur kappa etter vinden.

I Királyhida vart han kommanderande for marsjbataljonen til Švejk og leia denne fram til romanen sluttar. Like etter avreisa frå Királyhida vert Ságner audmjuka av Kadett Biegler i samband med kryperingsfadesen og bøkene til Ludwig Ganghofer.

I fylgje Rechnungsfeldwebel Vaněk hadde Ságner gjort teneste ved fronten i Montenegro og hadde vist seg inkompetent.

Bakgrunn

Inspirasjon for figuren Ságner er i stor grad den austerrikske (frå 1918 tsjekkoslovakiske) offiseren Čeněk Sagner. Han var Jaroslav Hašek sin bataljonskommandant ved fronten frå 11. juli til 24. september 1915, og dei hadde før det tenestegjord samtidig i Budějovice og Királyhida. Gjennom mesteparten av Hašek si tenestetid ved regimentet var Sagner sin rang Oberleutnant (han vart forfremja til Hauptmann så seint som 1. september). Kommandant for nokon marsjbataljon var han i denne perioden aldri.

Sitat
[II.2] Hejtman Ságner, který má na starosti školu jednoročních dobrovolníků, vidí v Schröderovi pravý typ vojáka, ačkoliv plukovník Schröder nebojí se ničeho tak jako toho, kdyby měl jít do pole. Ságner je chlap všemi mastmi mazaný a stejně jako Schröder nemá rád reservní důstojníky. Říká o nich, že jsou to civilní smradi. Na jednoročáky dívá se jako na divoká zvířata, ze kterých je třeba udělat vojenské stroje, přišít jim hvězdičky a poslat na frontu, aby je vybili místo ušlechtilých aktivních důstojníků, které třeba zachovat na plemeno.
[II.2] „On skládá básničky,“ posměšně se ozval hejtman Ságner, „sotva přijel, tak se zamiloval do paní inženýrové Schreiterové, s kterou se setkal v divadle.“ Plukovník se zachmuřeně podíval před sebe: „Prý umí zpívat kuplety?“ „Už v kadetce nás velice bavil kuplety,“ odpověděl hejtman Ságner, „a anekdoty zná, jedna radost. Proč nejde mezi nás, nevím.“
[II.2] Vrátiv se od hejtmana Ságnera, plukovník Schröder zastavil se před Švejkem a podíval se na něho pozorně.
Snekkar Mlíčkoen flag
Søk Švejkův slovník
mlicko.png

Antonín Mlíčko

Verlustliste Nr. 63,19.11.1914

mlicko1.png

Berre 35 personar heiter Mlíčko i 2021.

Příjmení: 'Mlíčko', počet výskytů v celé ČR2017

Mlíčko var ein snekkar frå Vávrova třída i Královské Vinohrady som hadde fått den store sylvmedaljen for djervleik ettersom han var den fyrste i regimentet sitt som fekk foten avriven av ein granat. Heime att fekk han sett på kunstig fot men under ein krangel på Apollo sleit nokre slaktarar den av og dunka han i hovudet med den. Dette i fylgje det Švejk fortel Einjährigfreiwilliger Marek i arresten i Budějovice. Snekkaren må ikkje forvekslast med murar Mlíčko.

Bakgrunn

Švejk kjem med opplysningar som normalt er nok til å identifisera ein eventuell "modell" for denne figuren: yrket, adressa, at han vart såra (skal finnast i Verlustliste) og at han fekk den store sylvmedaljen for djervleik (eit Belohnungsantrag burde finnast i Kriegsarchiv i Wien).

Vinohrady

I Vinohrady budde i 1910 eit par Mlíčko men ingen av dei var møbelsnekkarar eller budde i Vávrova třída. I denne gata var det minst tre med dette yrket oppførde: Antonín Pospíšil i nr. 1, Jan Straub i no. 9 og Karel Šmerák i nr. 31[d]. Ingen av snekkarane i Vinohrady hadde etternamn som likna på Mlíčko.

Korporal Mlíčko

I Verlustliste Nr. 63 frå 19. november 1914 finn me Korporal Antonín Mlíčko oppførd som Verwundet og dette kan ved fyrste blikk vera ein kandidat. Han må ha vorte såra svært tidleg i krigen ettersom det kunne ta månader frå soldaten vart såra/drepen/lyst sakana til namnet hans dukka opp i dei offisielle tapslistene. Verlustliste avslører at Mlíčko var frå okres Dejvice, fødd i 1887, og gjorde teneste hjå Infanterieregiment Nr. 11 i 15. kompani[a]. Om nokon djervleiksmedalje har me førebels ingen opplysningar.

Politiregistera avslører at Mlíčko var fødd i 1885 (ikkje 1887 som tapslista oppgir), budde frå 24. juli 1906 i Dejvice nr. 154 saman med mora, yrke uspesifisert[b]. Mora sin fødestad Velká Turna ved Písek og dette forklarer kvifor han gjorde teneste in Infanterieregiment Nr. 11 ettersom hans Heimatrecht her truleg fylgde mora sin (me har ikkje informasjon om faren). Det er likevel lite truleg at han var "snekkar frå Vávrova třída" men ein kan likevel ikkje sjå vekk frå at han mellom 1906 og 1914 hadde lærd seg snekkaryrket og flytta til Vinohrady. Denne teorien vert likevel ytterlegare svekka at oppslaget i adresseboka for 1925 som viser at han frameleis budde i Dejvice og at han arbeidde ved jernbana.

Sjeldan namn

Mlíčko er eit sjeldant og i 2021 hadde berre 35 personar dette etternamnet. Svært mange av dei bur i området rundt Blatná. Adressebøkene frå Praha i 1907 og 1910 viser berre 6 personar med dette etternamnet.

Sitat
[II.2] „O velkej stříbrnej medalii za udatnost, kterou dostal jeden truhlář z Vávrovy ulice na Král. Vinohradech, nějakej Mlíčko, poněvadž byl první, kterému u jeho regimentu utrh na začátku války granát nohu. Dostal umělou nohu a počal se všude chvástat se svou medalií a že je vůbec první a nejprvnější mrzák od regimentu za války. Jednou přišel do ,Apolla’ na Vinohradech a tam se dostal do sporu s řezníky z porážky, kteří mu nakonec utrhli umělou nohu a praštili ho s ní přes hlavu. Ten, co mu ji utrh, nevěděl, že je to umělá noha, tak z toho leknutí omdlel. Na strážnici zas Mlíčkovi nohu přidělali, ale od té doby dostal Mlíčko zlost na svou velkou stříbrnou medalii za udatnost a šel ji zastavit do zastavárny a tam ho zadrželi i s medalií. Měl z toho opletání, a je nějaký takový zvláštní čestný soud pro válečné invalidy, a ten ho odsoudil k tomu, že mu vzali tu stříbrnou medalii a pak ho odsoudili ještě ku ztrátě nohy...“
Referensar
aVerlustliste ausgegeben am ...K.u.k. Kriegsministerium19.11.1914
bPobytové přihlášky pražského policejního ředitelstvíNAČR1851 - 1914
cChytilův adresář hl. města PrahyAlois Chytil1925
dAdresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedníchVojtěch Kraus1910
Kanonýr Jabůreken flag
Wikipedia czen Søk Švejkův slovník
jaburek.png

Postkarte Kanonýr Jabůrek. Verlag: M. Schultz, Prag 1914 (ÖNB)

jaburek2.png

Národní listy,17.2.1886

Jabůrek var ein artillerist Einjährigfreiwilliger Marek og Švejk song om på cella i Budějovice. Synginga provoserte fram eit besøkt av vakthavande, Leutnant Pelikán. Refrenget til songen er attgjeve nøyaktig i romanen, deler av vers 12 i mindre grad.

Bakgrunn

Kanonýr Jabůrek var hovudfiguren i ei kjend songforteljing (cantastoria) Udatný rek kanonýr Jabůrek med bakgrunn i den preussisk-austerrikske krigen i 1866, men det er uvisst om den er bygd på faktiske hendingar. Rundt 1884 eller kanskje før dukka den i alle fall opp som ein parodi og gramofonplater var til salgs så tidleg som i 1886. Jabůrek tok del i slaget ved Hradec Králové 3. juli 1866. Han får den eine kroppsdelen etter den andre avriven men held fram å lada kanona heilt til hovudet hans vert avskote og han melder til generalen at han ikkje lenger kan gjera honnør. Songen er skriven på tsjekkisk talemål.

Fyrste verset av songen vart utgjeven på postkort i 1914, her skrive på formell skrifteg tsjekkisk. Det var ein del av ein serie postkort med partriotiske songar som kom ut etter krigsutbrotet. Kvifor denne satiriske songen fekk plass i ei slik samling er det derimot vanskeleg å finna eit godt svar på. I 1986 laga Franz Hiesel eit radiohøyrespel basert på songen. Det vart kringkasta både i Vest-Tyskland (WDR) og Austerrike (ORF). Opp gjennom åra har kanonéren vorte nemnd mange gonger i den tsjekkiske pressa og andre publikasjonar.

Egon Erwin Kisch viar eit heilt kapittel til Jabůrek i boka si Aus Prager Gassen und Nächten frå 1912[a].

a u kanonu stál
a pořád ládoval
a u kanonu stál
a furt jen ládoval

Sitat
[II.2] Tak mně připadá,“ řekl jednoroční dobrovolník po krátké pomlčce, „že duch vojenský v nás upadá, navrhuji, milý příteli, abychom v noční tmě, v tichu našeho vězení si zazpívali o kanonýrovi Jabůrkovi.

Kjelder: Jaroslav Šerák, Hans-Peter Laqueur, Egon Erwin Kisch

Skrivst òg:Kanonier Jabůrek de Cannoneer Jabůrek en Kanonér Jabůrek no

Litteratur
Referensar
aDas Lied vom Kanonier JaburekEgon Erwin Kisch1912
Leutnant Pelikán, Františeken flag
Søk Švejkův slovník
pelikan.png

Adresář královského hlavního města Prahy, 1910

Pelikán var reserveløytnant som i det sivile var matematikar i eit forsikringsselskap. Han kjende Einjährigfreiwilliger Marek frå Česká beseda og hjelpte dei to fangane i arresten i Budějovice (Marek and Švejk) med å skaffa sigarettar av merket "Sport"..

Bakgrunn

Etternamnet Pelikán dukkar opp to gonger i tapslistene til Infanterieregiment Nr. 91 men begge desse var vanlege soldatar med førenam Alois[a] så er neppe inspirasjonskjelde for kameraten til Einjährigfreiwilliger Marek. Ein viss Franz Pelikan, òg infanterist, fall i 1914 men denne er av naturlege grunnar utelukka som inspirasjonskjelde for romanfiguren. Nokon reserveløytnant eller anna offiser med dette namnet har det ikkje lukkast å finna i lista over offiserar i regimentet. Ettersom handlinga her føregår i garnisonsarresten kan han rettnok ha tilhøyrd andre regiment frå Budějovice, dvs. Feldkanonenregiment Nr. 24 eller LIR29.

I k.k. Landwehr gjorde ein viss Franz Pelikan teneste, men denne var doktor og hadde inga tilknyting til einingar som var stasjonerte i Budějovice[c]. Ellers i hæren fanst det mange offiserar med dette etternamnet men ingen av dei heitte František/Franz.

Teke mangelen på innlysande inspirasjonskjelder i dei militære styrkane er det rimeleg å anta at Hašek lånte namnet frå ein eller anna han kjende i det sivile liv. Pelikán er eit svært vanleg tsjekkisk etternamn og i adresseboka for Praha i 1910 var fleire titals oppførde, mellom dei òg ein del som heitte František. Desse representerte mange yrkesgrupper men ingen av dei ser ut til å ha vore tilsett i eit forsikringsselskap. Adressebøkene for Budějovice viser heller ikkje nokon person med karakteristikkar som stemmer med dei til Einjährigfreiwilliger Marek sin kjenning.

Sitat
[II.2] „To je profous,“ řekl jednoroční dobrovolník, „jde s ním lajtnant Pelikán, který má dnes službu. Je to reservní důstojník, můj známý z ,České besedy’, v civilu je matematikem v jedné pojišťovně. Od toho dostaneme cigarety. Řveme jen dál.“
[II.2] „Nechte toho,“ řekl poručík Pelikán naoko přísně, „myslím, že víte, že máte jít v devět hodin ležet a netropit hluk. Vaše koncertní číslo je slyšet až na náměstí.“
[II.2] Když to bylo splněno, jednoroční dobrovolník důvěrně řekl: „Tak vysyp cigarety, Franto.
Referensar
aSeznamy ztrát - 91. pěší plukÖStA - Jan Ciglbauer2021
bVerlustliste Nr. 110K.u.k. Kriegsministerium22.1.1915
cRanglisten der K. K. Landwehr und der K. K. GendarmerieK.u.k. Kriegsministerium1916
Oberleutnant Kretschmannen flag
Søk Švejkův slovník
kretschmann.png

Den einaste overløytnant Kretschmann i k.u.k. Heer kan umogeleg ha vore på noko hotell i Budějovice i 1915.

Prager Tagblatt,27.9.1914

kolubara.png

Z dob válečných: obrázkový kalendář pro město i venek na obyčejný rok 1919

Kretschmann var ein overløytnant som på Budějovický hotel i fylla fortalde offiserskollegane sine om korleis han frå staben eit åtak på serbiske stillingar. Han var komen tilbake frå Serbia med eit vondt bein etter at ei ku hadde stanga han.

Bakgrunn

Ein Oberleutnant Gustav Kretschmann er faktisk å finna i Schematismus frå 1914[a]. Rettnok er han oppførd i Infanterieregiment Nr. 11 men ettersom dette var naboregimentet til IR. 91 både heime og ved fronten er det ikkje utenkjeleg at Hašek kom ut for han. Men at han skulle dukka opp på eit hotell i Budějovice i 1915 er lite truleg og Prager Tagblatt og Verlustliste legg denne hypotesa daud. Kretschmann var ein av dei mange som mista livet under den katastrofale overgangen ved Drina 8. september 2014.

Den detaljerte ugreiinga til Kretschmann er i stil og innehald svært lik forteljingar frå Kriegskalender så det kan tenkjast Hašek òg her henta motivet frå ein av desse, ei kjelde han ved fleire høve brukte. Eit døme på slike skildringar finn ein i kalenderen for 1919 (utgjeven i september 1918). Denne er forfatta av Jan Morávek og omtalar slaget ved den serbiske elva Kolubara i november 1914.

Sitat
[II.2] Zatímco jednoroční dobrovolník pronášel zdrcující kritiku poměrů v kasárnách, plukovník Schröder seděl v hotelu ve společnosti důstojníků a poslouchal, jak nadporučík Kretschmann, který se vrátil ze Srbska s bolavou nohou (trkla ho kráva), vypravoval, jak se díval od štábu, ku kterému byl přidělen, na útok na srbské posice:
Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 399)K.k. Hof und Staatsdruckerei1914
Hauptmann Spíroen flag
Søk Švejkův slovník
spiro.jpg

Representantar for 15 våpengreiner i Dobbeltmonarkiet sine væpna styrkar. Alle desse er mellom dei 19 som kaptain Spíro ramsar opp, og rekkfylgja er den same.

Světozor, 31.7.1914

© Jaroslav Šerák, Národní knihovna

spiro.png

Den einaste offiserer med etternamn Spiro i dei væpna styrkane kan umogeleg ha inspirert den fulle kapteinen på hotellet i Budějovice.

Budweiser Zeitung, 30.4.1915

Spíro var ein kaptein som på Budějovický hotel kom med dei mest usamanhengjande betraktningar. Han ramsa opp 19 av våpengreinene i dei væpna styrkane, drog inn Belgia, og i det han slo neven i bordet, konkluderte han som fylgjer: "k.k. Landwehr tenar landet i fredstid".

Bakgrunn

Spiro er eit etternamn av jødisk opphav men svært sjeldant. I dagens Tsjekkia (2021) bur det berre to personar med dette namnbet. I Praha var berre fire personar med dette namnet oppførde i meldebøkene til politiet gjennom heile hundreåret fram til 1914. Lista over tsjekkiske Holocaust-offer har derimot ein del oppføringar.

Henta frå Světozor?

Tiraden der Spíro ramsar opp alle våpengreinene i monarkiet sine væpna styrkar ber preg å ha vore henta frå ei skriftleg kjelde. Jaroslav Šerák peikar ut Světozor frå 31. juli 1914 som ein god kandidat. I dette nummeret er det eit bilete med 15 soldatar frå dei ulike våpengreinene i Austerrike-Ungarn sine væpna styrkar, og Spíro ramsar opp alle desse og legg til fire. Rekkjefylgja er den same som den ein finn under biletet i Světozor. Biletet vart trykt same dagen i Rozkvět og Český svět. Seinare dukka det òg opp i eit større verk om WW1[d].

I hæren

I heile k.u.k. Heer fans det berre ein offiser med etternamnet Spíro i 1914 og i k.k. Landwehr ingen. Denne var reserveløytnant Hans Spiro frå Feldkanonenregiment Nr. 6 (Wiener Neustadt)[a]. Han var son til papirfabrikanten Emanuel Spiro i Krumau og var mellom dei som vart tekne til fange den 22. mars 1915Przemyśl kapitulerte[b]. I mai 1918 rappprterte avisene at han var komen tilbake.

Fabrikkeigar i Krumlov

Avissøk viser flest treff på den memnde fabrikkeigarfamilien i Krumau. Dei var ein av dei størsrte papirtilverkarane i heile Dobbeltmonarkiet[c], var difor godt kjende og kan dermed vera eit namn som Hašek hadde kome over og i Den gode soldat Švejk to i bruk for litterære føremål. Likevel kan me trygt slå fast at ingen full kaptein Spíro var å oppdriva på noko hotell i 1915, så om den litterære kapteinen avspegla nokon frå det verklege liv må etternamnet ha vore eit anna.

Sitat
[II.2] A důstojník s bolavou nohou se zamlčel a zůstal sedět tupě na židli. Plukovník Schröder se milostivě usmívá a poslouchá, jak naproti hejtman Spíra, jako kdyby se chtěl hádat, tluče pěstí do stolu a opakuje něco, co nemá žádného významu a čemuž není naprosto rozumět, co to vlastně má znamenat a co chce tím říct:
[II.2] „Uvažte prosím dobře. Máme ve zbrani rakouské zeměbranecké hulány, rakouské zeměbrance, bosenské myslivce, rakouské myslivce, rakouské pěšáky, uherské pěšáky, tyrolské císařské střelce, bosenské pěšáky, uherské pěší honvédy, uherské husary, zeměbranecké husary, jízdní myslivce, dragouny, hulány, dělostřelce, trén, sapéry, sanitu, námořníky. Rozumíte? A Belgie? První a druhá výzva vojska tvoří operační armádu, třetí výzva obstarává službu v zádech armády...“
[II.2] Hejtman Spíro udeřil pěstí do stolu. „Zeměbrana vykonává službu v zemi v čas míru.“

Kjelder: Jaroslav Šerák

Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 792)K.k. Hof und Staatsdruckerei1914
bKriegsgefangenenBudweiser Zeitung30.4.1915
cSpiro. Papierfabrikanten. (jüdisch)Neue Deutsche Biographie 242010
dUniformtypen der österreichisch-ungarischen ArmeeDer Weltbrand - Band I1915
Fru Schreiterováen flag
Søk Švejkův slovník
schreiter.png

Schreiter er eit uhyre sjeldant etternamn i Tsjekkia.

Příjmení: 'Schreiter', počet výskytů v celé ČR2017

Schreiterová var ei ingeniørkone som Oberleutnant Lukáš hadde forelska seg i etter å ha møtt ho på teateret (sjå Budějovické divadlo). Dette var i fylgje Hauptmann Ságner.

Bakgrunn

Ingen Schreiter var oppførde i adressboka for Budějovice i 1915. Difor vert det fåfengt å spekulera over nokon eventuell modell for denne personen. Sjølvsagt kan både namnet og personen ho vore "overførd" frå ein anna stad men det vert som å leita etter nåla i høystakken. Den einaste profilerte personen med etternamn Schreiter som det har lukkast å finna var ein utsending til Reichsrat. Han var rettnok var frå Litoměřice/Leitmeritz og så vidt vitast ikkje ingeniør. Schreiter er i det heile eit sjeldan etternamn og heller ikkje i Verlustliste for Infanterieregiment Nr. 91 finn ein dette namnet.

Sitat
[II.2] „On skládá básničky,“ posměšně se ozval hejtman Ságner, „sotva přijel, tak se zamiloval do paní inženýrové Schreiterové, s kterou se setkal v divadle.“
Oberleutnant Danklen flag
Søk Švejkův slovník
danklnp.png

Adressář královského hlavního města Prahy a sousedních obcí, 1884

Dankl var ein overløytnant som før i tida underheldt på offisersklubben ved å stikka ein sildespor opp i baken for å forestilla ei havfrue. Dette fortel Oberst SchröderBudějovický hotel når han minnest dei gode gamle dagane.

Bakgrunn

Ettersom Oberst Schröder her mimrar om gamle dagar gjev det lite meining å leita etter ein "modell" i Schematismus frå 1914. For ordens skuld var det berre ein Dankl i k.u.k. Heer dette året, nemleg den kjende General Dankl. Stikkprøver i tidlegare årgangar viser at i 1881 var den nemnde generalen Oberleutnant ved 8. Cavalerie-Brigade i Praha, tildelt k.u.k. Generalstab, og einaste person med dette etternamnet i heile hæren[a].

Same året var Oberst Schröder sitt motstykke i det verkelege liv, Karl Schlager, Leutnant i Feldjägerbataillon Nr. 38 i Kaaden/Kadaň så det er usannsynleg at dei kjende kvarandre. I 1890 og i 1900 var den framtidige Dankl einaste person med dette etternamnet i hæren.

I Praha var ingen Dankl registrerte hjå politiet så her har HAD ikkje lånt namnet frå nokon han kjende frå heimbyen. Truleg så han sitt snitt til å låna namnet til generalen og metaforisk utstyra han med ein sildespor i baken.

Sitat
[II.2] Jeden, pamatuji se, nějaký nadporučík Dankl, ten se svlékl do naha, lehl si na podlahu, zastrčil si do zadnice ocas ze slanečka a představoval nám mořskou pannu.
Litteratur
Referensar
aKais. Königl. Militär-Schematismus für 1882K.k Hof- und Staatsdruckerei1881
Leutnant Schleisneren flag
Søk Švejkův slovník
schleisner1.png

Schleissner, ein reserveløytnant i IR. 28.

Schematismus für das k. u. k. Heer..., 1901

schleisner.png

Schleissner, ein spritgrossist i Praha.

Adressář královského hlavního města Prahy a sousedních obcí, 1907

Schleisner var ein løytnant kunne vifta med øyrene og kneggja som ein hingst, mjaua som ein katt og summa som ei humle. Atter er det Oberst Schröder som minnest gamle dagar på Budějovický hotel.

Bakgrunn

Det er ingen treff på Schleisner i Schematismus korkje for k.u.k. Heer eller k.k. Landwehr gjennom åra fram til 1914. I politiregistera i Praha dukka namnet opp berre ein gong mellom 1850 og 1914 så dette etternamnet var tydelegvis svært sjeldant.

Derimot var det fontetisk like Schleissner meir vanleg. Schematismus frå 1901 viser faktisk ein resereveløytnant Siegfried Schleissner som gjorde teneste i Infanterieregiment Nr. 28, Praha sitt "Hausregiment"[a]. Hypotetisk kan difor Karl Schlager ("modellen" til Oberst Schröder) som sjølv var frå Praha ha kome ut for han, men det vert søkt å dra vidare slutningar.

Ein Siegfried Schleissner (uvisst om det dreiar seg om den ovanemnde løytnanten) var dessutan eigar av spritgrossisten Schleissner & Grünhut i Praha[b] og dette er ein person Hašek god kan ha visst om og på sitt vane vis funne det for godt å gjera narr av.

Sitat
[II.2] Jiný zas, poručík Schleisner, uměl střihat ušima a řičet jako hřebec, napodobovat mňoukání koček a bzučení čmeláka.
Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 321)K.k. Hof und Staatsdruckerei1901
bAdressář královského hlavního města Prahy a sousedních obcí1907
Hauptmann Skodayen flag
Søk Švejkův slovník
skoday.png

Skoday, kaptain i IR51.

Schematismus für das k. u. k. Heer..., 1908

Skoday var ein kaptein som tok med seg tre dresserte systrer til offisersklubben for utuktig underhaldning. Dette hugsar Oberst Schröder med vellyst tilbake på der han på Budějovický hotel sit og mimrar om gode gamle dagar.

Bakgrunn

Skoday var eit uhyre sjeldant etternamn, tilsynelatande ein ungarsk variant av Škoda. Schematismus avslører at opp gjennom året gjorde berre ein offiser med dette namnet teneste i k.u.k. Heer. Denne mannen var Richard Skoday som gjorde teneste ved ulike regiment i Transilvania. Han starta karrieren som kadett ved Infanterieregiment Nr. 63[1] i 1879, og innan 1895 hadde han avansert til Hauptmann. Den 28. oktober 1906[b] vart han overførd til IR 51[2], og den 1. november 1908 vart han forfremja til Major. I 1909 vart han forflytta til IR 31[3]. Den 1. mai 1912 vart han forfremja til Oberstleutnant og ved slutten av 1913 superarbitrert[c].

Etter krigsutbrotet vart han kalla inn att i hæren og vart kommandant for ein av marsjbataljonane til IR 51. Den 1. mars 1915 vart han forfremja til Oberst og i april tok han over kommandoen for sitt tidlegare IR 63. I 1917 fekk han ansvaret for 47. Infanteriebrigade og i 1918 leia han i fylgje Österreich-Ungarns letzter Krieg ein divisjon. Adressebøkene frå Linz mellom 1930 og 1940 viser ein pensjonert Generalmajor Richard Skoday og dette er utan tvil vår kaptein frå IR 63 etc.

Tilfeldig?

Skoday sin periode som Hauptmann varde frå 1895 til 1908 så dette stemmer i teorien med Oberst Schröder si mimring om "gamle gode dagar". Likevel er, som i tilfellet med Leutnant Schleisner, ingen av stadene der han var stasjonert dei same som der Karl Schlager, prototype for Schröder, gjorde teneste. Likevel er det påfallande at Hašek i det heile brukte namnet Skoday når ein tek i betraktining kor sjeldant det var. Ein er difor freiste til å try at forfattaren av Den gode soldat Švejk må ha visst om Richard Skoday men korleis namnet kan ha kome han for øyra er umogeleg å vita.

Sitat
[II.2] Pamatuji se také na hejtmana Skodayho. Ten vždy, když jsme chtěli, přivedl do kasina holky, byly to tři sestry, a měl je nacvičené jako psy. Postavil je na stůl a ony se začaly před námi obnažovat do taktu. Měl takovou malou taktovku, a všechna čest, kapelník byl znamenitý. A co s nimi prováděl na pohovce! Jednou dal přinést vanu s teplou vodou doprostřed místnosti a my jeden po druhém museli jsme se s těma holkama vykoupat a on nás vyfotografoval.“
Merknader
1. Ergänzungsbezirk Nr. 63 Besztercze (no Bistrița).
2. Ergänzungsbezirk Nr. 51 Koloszvár (no Cluj).
3. Ergänzungsbezirk Nr. 31 Nagyszeben (no Sibiu).
Referensar
aSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 521)K.k. Hof und Staatsdruckerei1903
bVerordnungsblatt für das k. u. k. Heer30.10.1906
cVerordnungsblatt für das k. u. k. Heer20.12.1912
Einjährigfreiwilliger Mareken flag
Søk
marek.jpg
marek1.jpg

Večerní Praha, 11.4.1983 (Augustin Knesl)

Marek var ein feit eittårsfrivilleg som Švejk møtte for fyrste gong i regimentsarresten på Mariánská kasárna i Budějovice. Dei delte celle i tre dagar og undeheldt seg storleg. Marek er den fyrste personen i romanen som snakkar direkte ut mot krigen. I det sivile studerte han klassisk filosofi. Det vert aldri opplyst kvar han kom frå.

Marek dukkar opp att med jamne mellomrom i resten av romanen, men sjeldan i ei så sentral rolle som her. Namet hans blir nemnd direkte fyrst på bataljonsrapport, hittil hadde han vore omtale som den feite eittårsfrivillege. Han hadde vorte arrestert etter å ha slege luva av artillerioffiseren Leutnant Anton etter å ha teke han for Einjährigfreiwilliger Materna. Dermed vart det oppdaga at han hadde forfalska Regimentskrankenbuch for å kunna lura seg vekk frå sjukehuset der han var innlagd. Dette gjorde han for å kunna ta del i den sør-tsjekkiske metropolens nattlege fornøyelsar. For dette fekk han 21 dagar Vercshärft og vart deretter dømd til kjøkenteneste. Dette var han svært nøgd med; det var langt betre å skrella poteter enn å bli kommandert til åtak under fiendeeld med buksene fulle av eigen avføring.

I Királyhida dukkar han opp i cella til Švejk og Sappeur Vodička avdi han har nekta å reingjera latrina. I Budapest vert han lausleten og får stilling som Battallionsgeschichteschreiber, ei plikt han utfører ypperleg: han skriv bataljonen si historie på førehand. Marek er med heilt til siste sidene i romanen.

Bakgrunn

Marek har svært mange trekk felles med forfattaren. Av reint biografiske har me: eittårsfrivilleg, gjorde teneste i Infanterieregiment Nr. 91, utvist frå skulen for reserveoffiserar, opphald på militærsjukehus i Budějovice, fengsla i garnisonsarresten, redaktør for Svět zvířat der han vart oppsagd etter å ha funne opp nye dyr. Akkurat som Marek dukka Hašek opp ved garnisonen i sivil, iførd sylinderhatt.

Dertil kjem fellestrekk som gjeld både haldningar og eigenskapar: hat mot monarkiet og deira institusjonar, antikrigshaldningar, glitrande retorikar, tjukk, uvanleg godt minne og godt grep om detaljar. Det er òg tydeleg at Marek har ei rolle som talerøyr for Jaroslav Hašek sine eigne synspunkt.

Karel Marek

Dei fleste ekspertar går ut frå at forfattaren lånte namnet frå Karel Marek (1884-1945), ein av Jaroslav Hašek sine vener frå ungdomstida. Václav Menger fortel at den unge Hašek ofte vitja Marek-familien på Vinohrady og at han spesielt likte å høyra historiene til Karel sin far om opplevingane hans under Prøyssarkrigen i 1866. Det var dessutan frå gamle Marek at den unge forfattaren lærde mange av militær-sogene som han likte så godt å syngja. Karel Marek var faktisk eittårsfrivilleg, men i Infanterieregiment Nr. 28, Praha sit eige regiment.

Karel Marek var, i fylgje Augustin Knesl, fødd i 1884, yngste son til Jan og Anna Marek. Akkurat som den unge Jaroslav Hašek studerte Karel ved Obchodní akademie i Resslova ulice, men rettnok to år etter (i.e. 1901-1904). Han arbeidde som embetsmann men var òg kunstnarleg anlagd, kunne både måla og skriva. Han møtte Hašek òg etter krigen og material om forfattaren vart teke vare på av kona Marie Marková. Mot slutten av andre verdskrigen vart Marek internert i Terezín og 15. mai 1945 døydde han som fylgje av mishandling han vart utsett for i leiren.

Sitat
[II.2] V tmavém prostoru lidomorny Mariánských kasáren Švejka uvítal srdečně tlustý jednoroční dobrovolník, provalující se na slamníku.
[II.2] A právě takovým hlasem pronesl plukovník: „Jednoroční dobrovolník Marek odsuzuje se: jednadvacet dní verschärft a po odpykání trestu do kuchyně škrábat brambory.“ ... A lump Marek stál vedle Švejka a tvářil se úplně spokojeně. Lépe to už s ním dopadnout nemohlo. Je rozhodně lepší škrábat v kuchyni brambory, modelovat blbouny a obírat žebro než řvát s plnými kaťaty pod uraganním ohněm nepřítele: „Einzelnabfallen! Bajonett auf!“

Kjelder: Václav Menger, Augustin Knesl

Litteratur
Index Back Forward II. Ved fronten Hovudpersonen

2. Švejks anabase til Budějovice


© 2008 - 2024 Jomar Hønsi Sist oppdatert: 16.3.2024