void
Hovudpersonen

Den gode soldat Švejk

Forfattaren Change languageChange language

Personar

Švejk on-line Blog Švejk Museum Literární Archiv Bibliografie Švejk Central Reisedagbok Kontakt

Franz Ferdinand og kona Sophie ved avreisa frå rådhuset i Sarajevo, 5 minutt før attentatet den 28. juni 1914.

Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.

Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.

  • Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
  • Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.

Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.

Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:

  • Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
  • Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
  • Heinrich Heine som historisk person.
Merk at ei rekkje tilsynelatande oppdikta romanfigurar har klårt gjenkjennelege "modellar" frå det verkelege liv. Døme på slike er Oberleutnant Lukáš, Major Wenzl og mange fleire.

Personar liste over folk som er omtala i romanen (587) Syn alle
I. Bak fronten
II. Ved fronten
III. Det ærerike samanbrotet
Index Back Forward II. Ved fronten Hovudpersonen

4. Nye lidelsar

Sankt Stephanen flag
*967-978 Esztergom - †15.8.1038 Esztergom? Székesfehérvár?
Wikipedia czdeenhuno Søk
szentistvan.jpg

Sankt Stephan er nemnd i artikkelen i Pester Lloyd som Oberleutnant Lukáš les høgt for Oberst Schröder. Henvisninga er indirekte gjennom omgrepet Den heilage Stefanskrones land dvs. kongedømet Ungarn.

Bakgrunn

Sankt Stephan er Ungarn sin skytshelgen og rekna som grunnleggjaran av Ungarn. Fram til oppløysinga av Austerrike-Ungarn vart dei ungarske delene av riket offiseilt kalla Den heilage Stefanskrones land.

Sitat
[II.4] Současně však očekáváme úřední zprávu o királyhidském zločinu, spáchaném na maďarském obyvatelstvu. Že se věcí bude zabývat pešťská sněmovna, je na bíle dni, aby nakonec se ukázalo jasně, že čeští vojáci, projíždějící Uherským královstvím na front, nesmějí považovat zemi koruny svatého Štěpána, jako by ji měli v pachtu.

Skrivst òg:Štěpán I. Svatý cz Saint Stephen I en I Szent István hu

Parlamentsmedlem Barabás, Bélaen flag
*12.12.1855 Arad - †28.5.1934 Arad
Wikipedia enhu Søk Švejkův slovník
barabas.jpg

Képes Pesti Hirlap,30.5.1934

barabas.png

Fremden-Blatt,6.5.1915

barabas1.png

Národní listy,6.5.1915

barabas2.png

Pester Lloyd,6.5.1915

Barabás var redaktøren og parlamentsmedlemmet som forfatta ein artikkel om slagsmålet i Királyhida som kom på trykk i Pesti Hírlap og så i Pester Lloyd. Tittelen var: "Kvar er garantien for framtida vår?" Barabás var i fylgje Oberst Schröder kjend som eit udyr.

Bakgrunn

Barabás var sakførar, redaktør og politikar, medlem av Ungarns parlament frå 1892 til 1910 og på ny frå 1911 til 1917. Rolla hans som redaktør var avgrensa til publikasjonar i heimeområdet hans rundt Arad (no Oradea i Romania). Han heldt fram som politisk aktiv i Romania etter krigen.

Anti-Habsburg

Barabás representerte Sjølvstendepartiet (Függetlenségi Párt), ei gruppering som var mot Ausgleich og som ville erstatta Dobbeltmonarkiet med ein personalunion. Gitt medlemskapet hans i dette partiet kan ein forventa anti-austerrikske haldningar og desse viste seg fleire gonger. Mest høglydt kom dei til utrykk i 1902 under fyrste sesjonen i den storslegne nye parlamentsbygningen[a].

Arrestert i Frankrike

Etter krigsutbrotet kom han på framsida i avisene ettersom han var ein av fleire ungarske parlamentsmedlemmer som var arresterte og fengsla i Frankrike. Grunna sin høge alder vart han likevel sett fri og han reiste heim via Brest, Amsterdam og Köln.

I avisene i Pest

Det er ikkje funne prov på at han skreiv sjåvinistiske artiklar i Pester Lloyd eller Pesti Hírlap på linje med det som vert sitert i Den gode soldat Švejk, sjølv om desse avisene heilt sikkert rapporterte om dei anti-austerrikske utbrota hans i det ungarske parlamentet.

Hašek inspirert av budsjettdebatt?

Ei mogeleg inspirasjonskjelde er ein budsjettdebatt i det ungarske parlamentet 5. mai 1915. Her lovprisa Barabás innsatsen og offerviljen i Ungarn og slo fast at tyngdepunktet i monarkiet no var flytta hit. Han hevda vidare at Austerrike ikkje ytte like mykje til krigen som Ungarn, at mange austerrikske vernepliktige kkje vart kalla inn. Han stilte òg spørsmål om pålitelegheita til "enkelte austerrikske nasjonar" (dvs. tsjekkarar). Han framheva desstan offervilja og patriotismen til ungarske troppar, likeså patriotismen til det ungarske parlamentet[b].

Han etterlyste dei same haldningane i den austerrikske delen av riket og spesielt spurde han etter patriotiske utsagn frå Reichsrat. Debatten vart rapportert i alle avisene og det er svært truleg at Jaroslav Hašek som var sjukepermittert i Budějovice på denne tida fekk med seg denne kontroversen og haldningane til Barabás i nasjonalitetsspørsmål.

Som tislvar tilbakeviste Honvéd minister Hazai skuldingane frå Barabás og uttala at han frå fyrstehands kjennskap kunne slå fast at patriotismen sto like sterkt i Austerrike som i Ungarn.

Ikkje med i den tidlegare utgåva Švejk

Slagsmålet i Királyhida vert via mykje plass òg i Dobrý voják Švejk v zajetí. I denne andre versjonen av Den gode soldat Švejk, utgjeven i 1917, vert ikkje Barabás nemnd. Sjølv om dei to utgåvene av historia i grove trekk er den same er det òg andre detaljar enn Barabás som er endra, mest når det gjeld namn og roller.

Sitat
[II.4] „Kdo je podepsán pod článkem, pane nadporučíku?“ „Béla Barabás, redaktor a poslanec, pane plukovníku.“ „To je známá bestie, pane nadporučíku; ale dřív, nežli se to dostalo do ,Pester Lloydu’, byl již tento článek uveřejněn v ,Pesti Hírlap’.
Litteratur
Referensar
aDie erste sitzung im neue ParlamentePester Lloyd8.10.1902
bDie Frühjahrstagung des ParlamentsPester Lloyd6.5.1915
Parlamentsmedlem Savanyú, Gézaen flag
Søk Švejkův slovník
cserny.png

Pécsi Napló,3.9.1912

cserny1.png

Jahrbuch des k.u.k. auswärtigen Dienstes,1913

cserny2.png

Sturm–féle országgyülési almanach,1910–1915

Savanyú representerte Királyhida krets i det Ungarske parlament. Han skulle i fylgje Sopronyi Napló legga inn ein interpellasjon angåande brevskandalen med Oberleutnant Lukáš og det påfylgjande slagsmålet.

Bakgrunn

Savanyú var i fylgje teksten i Den gode soldat Švejk parlamentsmedlem for kretsen Királyhida men er nesten sikkert oppdikta avdi dette ikkje var eigen krets, korkje rettsleg, politisk eller valgteknisk. I perioden 1910-1918 var det heller ikkje nokon parlamentsmedlem Savanyú i den ungarske riksdagen.

Distrikt

Rettsleg sorterte staden under Nezsider (Neusiedl am See) og politisk under Moson. Valgkretsen som omfatta Királyhida var Zurány (no Zurndorf)[a] og utsending frå 1910 til 1918 var Károly Cserny (1863-1933), ein erfaren diplomat og politikar.

Gjenbruk av namne

Omstenda tyder på at det her er snakk om nokså tilfeldig gjenbruk av namn. Savanyú er eit etternamn som òg dukkar opp seinare i Den gode soldat Švejk og forfatteren hadde alt før krigen dukka det opp i eit par av forteljingane hans. Sjå Róža Šavaňů.

Tamás Herczeg

The deputy of Királyhida from 1910-1915 was: Cserny Károly. (Károly Cserny in English form.)

Sitat
[II.4] Toto se týká zejména jednoho pána, který se dle doslechu zdržuje doposud beztrestně ve vojenském táboře a stále ještě nosí odznaky svého ,papageiregimentu’ a jehož jméno bylo též uveřejněno předevčírem v ,Pester Lloydu’ a ,Pesti Napló’. Jest to známý český šovinista Lükáš, o jehož řádění bude podána interpelace naším poslancem Gézou Savanyú, který zastupuje okres királyhidský.“

Kjelder: Klara Köttner-Benigni, Tamás Herczeg

Litteratur
Referensar
aDie „Abenteuer des Braven Soldaten Schwejk” in ÖsterreichKlara Köttner-Benigni - Konrad Biricz1983
Målar Panuška, Jaroslaven flag
*3.3.1872 Hořovice - †1.8.1958 Kochánov
Wikipedia czen Søk Švejkův slovník
panuska.jpg

Prager Presse,3.3.1932

hasek_dead.jpg

Hašek na smrtelném loži, Jaroslav Panuška

© Galerie moderního umění v Hradci Králové

Panuška er kort innom Den gode soldat Švejk når Švejk under forhøyr på Hauptwache forsvarar seg med å sitera Panuška sin tenar Matěj.

Bakgrunn

Panuška var ein tsjekkisk målar og ven av Jaroslav Hašek. Det var han som overtala Hašek til å vera med til Lipnice 25. august 1921 [a], og etter dette vart Hašek verande der til han døydde 16 månader seinare.

Emil Artur Longen og Josef Lada var òg i den felles venekretsen deira. Velkjend er eit lite flatterande portrett som Panuška laga av Hašek mot slutten av forfattaren sitt liv, og dessutan eit bilete av Hašek i senga som død.

Ein veit ikkje når Panuška og Hašek vart vener, men det kan ha vore gjennom Kuděj som vart kjend med Panuška rundt 1920. Om Panuška hadde nokon tenar og om denne faktisk heitte Matěj har det ikkje lukkast å slå fast,

Livsløp

Som utdanna kunstmålar (akademisk målar) fekk Panuška alt i 1897 namnet sitt på trykk i Volné směry, med eit dystert bilete av ein hovudlaus hest[b]. Han var kjend for som landskapsmåler og ofte hadde bilete hans ein dyster undertone. Fleire av måleria hans var frå Lipnice og området rundt og frå 1923 budde han i Kochánov, ein landsby mindre enn ei mil unna. Panuška var gift og hadde fire born.

Cecil Parrott, The Bad Bohemian, 1982

In the summer of 1921 Hašek suddenly disappeared from Prague. The person responsible for whisking him away was the landscape painter, Jaroslav Panuška, a great hulking man of enormous strength, who would have been a good 'chucker out' at a pub and had indeed proved himself as such. Among his eccentricities was to address everybody in the familiar second person singular, to save himself the trouble of distinguishing between his closest friends and the rest. He had an atelier in Vinohrady and was at one time friendly with Lada, the illustrator of Švejk. A great drinker and gourmand, he combined just those qualities which were dear to Hašek's heart. More important, he was a kindly person who took a real interest in Hašek's welfare.

Sitat
[II.4] Tak na př. na otázku, proč se nepřizná, odpověděl dle protokolu: ,Já jsem zrovna v takový situaci, jako se voctnul jednou kvůli nějakejm obrazům panny Marie sluha akademického malíře Panušky. Ten taky, když se jednalo o nějaký vobrazy, který měl zpronevěřit, nemoh na to nic jinýho vodpovědět než: »Mám blít krev?«

Kjelder: Cecil Parrott, Radko Pytlík

Litteratur
Referensar
aToulavé houseRadko Pytlík1971
bJ. Panuška - PohádkyVolné směry2.1897
Rechnungsfeldwebel Vaněken flag
Søk
vanek.png

České slovo,13.4.1924

Vaněk er nemnd 148 gonger i Den gode soldat Švejk.

Vaněk er rekneskapssersjant ved staben i 11. Kompanie i Királyhida, i det sivile apotekar frå Kralupy. Han er framstilt som ein nokså kynisk reserveoffiser som helst passar på sitt eige beste. Det kjem etter kvart fram at han vore med tre marsjbataljonar allereie, i Serbia og i Karpatane. Dessutan har han ein viss hang til sterkdrykk.

Vaněk vert fyrst nemnd i [II.4] når han får i oppdrag av Oberst Schröder å finna ein ny tenar til Oberleutnant Lukáš etter at Švejk er vorten kompaniordonnans. Vaněk sine fyrste ord i romanen utbryt har når han får høyra om rollebytet: "Gud hjelpe oss alle!". I neste kapittelet møter han Švejk for fyrste gong og i resten av Den gode soldat Švejk er han fast innslag.

Bakgrunn

Inspirasjonen for den litteraturfiguren Vaněk er utan tvil Jan Vaněk. Akkurat som sitt litterære motstykke var han "drogista" frå Kralupy og gjorde teneste som stabssersjant i Infanterieregiment Nr. 91, i same kompaniet som Jaroslav Hašek. Av "modellane" er han truleg den som har mest felles med romanfiguren. Den einaste påfallande skilnaden er at Hašek gav sin Vaněk eit lyte som "modellen" ikkje leid under: trong til sterkdrykk.

Sitat
[II.4] Nadporučík Lukáš po celé cestě domů si opakoval: „Kompaniekomandant, kompanieordonanz.“ A jasně před ním vyvstávala postava Švejka. Účetní šikovatel Vaněk, když mu poručil nadporučík Lukáš, aby mu vyhledal nějakého nového sluhu místo Švejka, řekl: „Já myslel, že jsou, pane obrlajtnant, spokojenej s tím Švejkem.“ Uslyšev, že Švejka naznačil plukovník ordonancí u 11. kumpanie, zvolal: „Pomoz nám pán bůh!“
[II.5] Před ním stál účetní šikovatel Vaněk, který zde sestavoval listiny k výplatě žoldu, vedl účty kuchyně pro mužstvo, byl finančním ministrem celé roty a trávil tu celý boží den, zde též spal.

Kjelder: Jan Morávek, Bohumil Vlček

Nemrava, Wilhelmen flag
*Hněvotín 10.4.1882 - †Olomouc 6.5.1948
Søk Švejkův slovník
nemrava2.png

Fødels- og dåpsdata, Hněvotín, 1882

nemrava5.png

Les Temps nouveaux, 25.11.1905

nemrava4.png

Grazer Volksblatt,22.6.1907

nemrava.png

Hlas,23.6.1907

nemrava1.png

Čech,20.11.1907

nemrava7.png

Venkov,3.6.1915

nemrava6.png

Prager Tagblatt,16.10.1930

nemrava3.png

Lidové noviny,4.6.1931

Nemrava var ein mann som før krigen budde i Mähren og som nekta å bera våpen og vart sperra inne fleire gonger grunna dette. Dette vert nemnd av Švejk i ein samtale med Sappeur Vodička i arresten på Hauptwache etter skandalen med herr Kakonyi.

Bakgrunn

Nemrava og samtalen i Királyhida har bakgrunn frå den verkelege verda og opplysningane som Švejk kjem med er autentiske. Rekrutten Wilhelm Nemrava frå k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 13 i Olomouc nekta 1. november 1904 å avlegga eid til flagget[a] og vart dømd til 5 månaders fengsel. Etter lauslatinga nekta han i tråd med si overtyding òg å bera våpen, etter eige utsagn inspirert av Tolstoj. Dessutan var han medlem av den relegiøs-pasifistiske Nasarenarsekta.

For denne siste ordrenekten vart han dømd til endå to år i fengsel som han fullførde i Terezín under brutale tilhøve. Saka fekk stor omtale i heile Austerrike-Ungarn og etter lauslatimga kom den heilt opp til Reichsrat.

Superarbitert

Her får me ein interressant parallel til Švejk. 15. november 1907 lyste ein miltærkommisjon Nemrava utilrekneleg og han vart supertarbirert (dimmitert). Dette var truleg styremaktene sin utveg for å kvitta seg med ei sak som etterkvart var vorte pinleg. Forsvarsministeren i Cisleithanien, Georgi, opplyste under spørjetimen i Reichsrat at kommisjonen kom fram til at Nemrava var "psykopatisk, forskrudd og leid av fikse idear".

Våren 1914 dukkar Nemrava opp att i avisene som "handelsmann frå Kroměříž". Ved dette høvet hadde han nekta å avleggja eid til ein sivil domstol i Olomouc!

Fyrste verdskrigen

I starten av juni 1915 skreiv Národni listy, Venkov og andre aviser at Nemrava hadde snudd heilt om og no kjempa ved fronten med IR54. Opplysningane skal ha kome frå brev han sende til avisa Pozor i Olomouc.

I 1930 hevdar derimot Prager Tagblatt m.fl. at motstanden hans mot å bera våpen heldt fram òg under krigen og at han difor sat fengsla i nye tre år. Desse motstridande opplysningane kan neppe avklarast utan tilgang til dokumenta hans frå forsvaret (sjå siste avsnitt).

Hašek og Nemrava

Dei få linjene i Den gode soldat Švejk var ikkje fyrste gongen Jaroslav Hašek skreiv om den kjende miltærnektaren frå Mähren. I forteljina "Nasarenarane" frå 1908 nemner forfattaren både sekta og Nemrava sjølv. Det høyrer med at sensuren syrgde for at soga ikkje kom på trykk. Hašek noterer dessutan at Nemrava vart superarbirert grunna galskap.

Tjuv og helar

Namnet hans dukkar opp att i avisene i 1924 og no er det klårt at idealisten er vorten kriminell, sjølv om han offisielt er handelsreisane. Det kjem fram at han var involvert i fleire innbrot frå 1921 og utover og at han òg var bakmann og sentral i omsetjinga av tjuvegodset.

I 1930 vart han arrestert på ny, no som kunst- og antikvitetshandlar frå Svatý Kopeček ved Olomouc. Han gjennomførde eit større underslag av verdifulle måleri og antikvitetar og fekk seg ein fengselsdom på seks månader. Saka vert mykje omtala, òg i rikspressa.

Deretter forsvinn spora etter han men kyrkjebøkene avslører at han døydde i 1948 i Nová ulice, ein forstad til Olomouc. Den same kjelda viser var at han var fødd 6. mai 1882 i nus nummer 83 i Hněvotín, ein landsby litt sør-vest for Olomouc.

Ein vidkjend militærnektar

Nemrava var ein av dei fyrste og mest kjende militærnektarane og saka vart òg lagt merke til i utlandet. Nemrava sjølv korresponderte med livlegen til Tolstoj og både Karel Čapek, Klofáč og professor Masaryk fylgde saka. Karl Liebknect hadde òg fått med seg hendingane og ein notis dukka opp i fransk presse. I 2009 vart saka omtala i boka Vojáku Vladimire av Zdeněk Bauer som er bygd på mellom anna korrespondansen til Čapek. I 2014 utga kommunen Hněvotín (Milan Krejčí) ein detaljert artikkel om småbyen sin den gong så vidkjende son, i stor grad henta frå Bauer si bok.

Willy Nemrawa i Infanterieregiment Nr. 54
nemrava.jpg

© VÚA

Tilgang til vernepliktsdokumeta i VÚA (mars 2018) kastar nytt lys over dei motstridande opplysningane frå Národní listy (1915) og Prager Tagblatt (1930). Under heimervernsmønstringane (Landsturm-Musterungen) i 1914 vart Nemrava kalla inn att. Han vart funne tenestedyktig 22. november 1914 ved mønstringa i Povel (no ein bydel i det sørlege Olomouc), og innrullert i Infanterieregiment Nr. 54 som væpna "Landsturminfanterist" 16. februar 1915.

Det er ikkje funne opplysningar i dokumenta hans om ein ny dom og tre år i fengsel. Tvert imot: han vart forfremja til Landsturm-Gefreiter i 1916, noko han neppe hadde vorte dersom han sat i fengsel. I tenestedokumenta er han innskriven som Willy Nemrawa, men ellers stemmer opplysningane overeins med oppføringa i kyrkjeboka. Det kjem dessutan fram at han var blond og liten av vekst (164 cm). Faren var Josef Nemrava frå Loučany og mora Marie Kreuzer frå Hněvotín. Nemrava snakka tsjekkisk, tysk og polsk. Han vart innrullert i den tsjekkoslovakiske hæren som reserve 21. desember 1919.

Militarismus und Antimilitarismus, Karl Liebknecht, 1907

In Prag wurde eine Arbeiterakademie unter zahlreicher Beteiligung gegründet. Die nationalen Konflikte mit dem Militarismus (Sprachen-frage und die Vergewaltigung einzelner Soldaten) belebten die antimilitaristischen Tendenzen. Besonders hervorgehoben sei hier der Fall Nemravas, eines Soldaten, der sich weigerte, die Waffen zu tragen, und dafür bestraft wurde.

Sitat
[II.4] Před vojnou žil na Moravě nějakej pan Nemrava, a ten dokonce nechtěl vzíti ani flintu na rameno, když byl odvedenej, že prej je to proti jeho zásadě, nosit nějaký flinty. Byl za to zavřenej, až byl černej, a zas ho nanovo vedli k přísaze. A von, že přísahat nebude, že je to proti jeho zásadě, a vydržel to.“

Kjelder: VÚA, Zdeněk Bauer, Milan Krejčí

Litteratur
Referensar
aNazarén ve vojštěPozor6.11.1904
zu Pappenheim, Gottfried Heinrichen flag
*8.6.1594 Treuchtlingen - †17.11.1632 Leipzig
Wikipedia czdeenno Søk Švejkův slovník
pappenheim.png

Česko-moravská kronika,1891

pappenheim1.png

Živá slova,1915

Pappenheim er nemnd av Auditor Ruller gjennom utrykket "me kjenner våre Pappenheimare".

Bakgrunn

Pappenheim var ein feltmarskalk for den Katolske Liga under Trettiårskrigen. Han var kjend som ein dyktig militær leiar men også for sin brutalitet. Han tok del i slaget ved Bílá Hora, og fall i slaget ved Lützen. Pappenheim er gravlagd i Strahovský klášter.

Sitat av Schiller

Sitatet i Den gode soldat Švejk er frå Schiller sitt drama Wallensteins Tod (Wallenstein sin død) frå 1799[a]. Den presise ordlyden er Daran erkenn' ich meine Pappenheimer og utrykket er lagt i munnen på den vidkjende feltherren Albrecht von Wallenstein (1583-1634).

Opprinneleg var det meint som ein kompliment til Pappeneheim sine soldatar men med tida er det vorte til brukt i ei lett nedsetjande tyding, i reting av "eg veit kva dei driv med" eller "eg kjenner lusa på gangen". Sitatet dukkar òg opp andre stader i tsjekkisk litteratur og no ordrett attgjeve[b].

Sitat
[II.4] Učitel si povzdechl: „Když ten pan auditor neumí dobře česky. Já už jsem mu to také podobným způsobem vysvětloval, ale on na mne spustil, že sameček od vši se jmenuje česky ,vešák’. ,Šádný fšivák,’ povídal pan auditor, ,vešák. Femininum, Sie gebildeter Kerl, ist ten »feš«, also masculinum ist »ta fěšak«. Wir kennen uns’re Pappenheimer.“
Referensar
aWallensteins TodWikipedia.de
bO slávě hereckéJosef Jiří Stankovský1879
Sigøynar Janeček, Janen flag
*19.10.1840 Chotína - †9.9.1871 Plzeň
Søk Švejkův slovník
janecek.jpg

Jan Janeček. Zdroj: Archiv města Plzně, Místopisná sbírka Ladislava Lábka, kart. 60.

© Encyklopedie Plzeň

janecek3.png

Neues Fremden-Blatt,22.9.1869

janecek2.png

Český lev,25.5.1871

janecek4.png

Wiener Zeitung,31.5.1871

janecek.png

Prager Abendblatt,9.9.1871

janecek5.png

Český lev,10.9.1871

Janeček var i fylgje Švejk ein sigøynar frå Plzeň som vart dømd til døden for dobbeltdrap i 1879, fekk avrettinga utsett ein dag avdi den fall på fødselsdagen til Kaiser Franz Joseph I., deretter rehabilitert post-mortem avdi det var ein anna Janeček som var forbrytaren. Dette fortel Švejk sine medinsette i arresten på Hauptwache i Brucker Lager.

Bakgrunn

Janeček (verkeleg namn Jan Serinek) var ein brotsmann fødd nær Plzeň som fyrst kom i overskriftene i 1869 då han og tre familiemedlemmer vart dømde til lange fengselstraffer for rovmord. Rettsaka fann stad i c.k. zemský co trestní soud på hausten og 25. september fall dommen. Den 30 år gamle Jan og den 18 år gamle broren Josef (stundom nemnd som syskenbarn) vart dømde til 18 år, to yngre kvinnelege familiemedlemmer (begge heitte Josefa) fekk henholdsvis 5 og 4 år. Det femte medlemmet av banden, den 45 år gamle muraren Andreas Holler, fekk livstid. I november vart brødrene Janeček sende til soning i Kartouzy.

Røming, ran og mord

24. april 1870 rømde brødrene saman med ein polsk sigøynar, Franticzek Janeczka. Alt fyrste natta gjorde dei tre overfall i området mellom Turnov and Jičín. Dei fyrste offera var tre kvinner som vart brutalt rana klokka 2 på natta. Dette var starten på eit røvartokt som kosta tre menneskeliv og gjorde mange andre til offer for overfall, tjuveri og ran. Dei tre rømlingane slo seg snart saman med andre klan-medlemmer og mellom anna i Poděbrady-området og rundt Plzeň. 2. juni unngjekk dei eit arrestforsøk ved Klatovy. Fyrste mordet skjedde 9. august ved Sokoleč, okres Poděbrady. Neste mordet hende 21. oktober ved Strojetice (same district) og tre dagar seinare endå eit: i Chrást nær Plzeň. Dei to siste var rovmord.

Arrestasjon, rettsak og dom

Etter seks månader på frifot vart banden gradvis sirkla inn og arresterte i heimdistriktet sitt aust for Plzeň. Josef vart arrestert 26. oktober i Horomyslická hospoda men Jan kom seg unna gjennom eit vindauge. Han vart endeleg pågripen fire dagar seinare ved Lhota i den sørlege utkanten av Plzeň. Rettsaka fann stad i Plzeň i slutten av mai 1871. Det var heile 26 tiltalepunkt og 11 personar var skulda. Den 31. vart domen kunngjord og Janeček (Jan) var den einaste i banden som fekk dødsdom. Josef fekk livstid og dei andre tiltala mellom eitt og åtte års fengsel.

Avretting

Det tok meir enn tre månader frå domen vart avsagd til avrettinga fann stad. Etter å ha gått gjennom ulike høgare rettsinstansar vart domen endeleg stadfest og opplesen for Janeček 7. september. Det var òg komplikasjonar og forseinkingar grunna usemje med bøddelen Piperger. Om morgenen 9. september 1871 var ei stor folkemengde (mange titusen) samla på rettarstaden[a] og var vitne til den siste offentlege avrettinga i Böhmen under Austerrike-Ungarn.

Švejk mystifiserer

Den gode soldaten har nokså laus omgang med fakta i denne anekdota si. Janeček vart avretta i 1871, ikkje i 1879. Dessutan vart ikkje avrettinga utsett grunna fødselsdagen til keisaren (18. august), og det var heller ikkje snakk om noko posthum rehabiltering avdi feil mann vart avretta.

Ich bin Serinek, ein Deutscher

I 1911 skreiv Jaroslav Hašek ei soge om sigøynar-banden Serinek som klårt er inspirert av den avretta brotsmannen, men forfattaren kjem ikkje inn på hendingane Švejk fortel om i romanen. Forteljinga handlar om Serinek-familien på 18 som reiser frå landsby til landsby rundt Liberec (Reichenberg) og tilbyr å registrera seg som tyskarar mot godtgjersle i form av pengar, øl og pølser[b]. Her er hovdupersonen den eldre klan-leiaren Serinek. Den kan grunna alder ikkje vera identisk med den avretta personen Švejk nemner, men viser truleg til den påståtte faren hans, Jan Serinek.

Sitat
[II.4] „Zkrátka a dobře,“ řekl Švejk, „je to s vámi vachrlatý, ale nesmíte ztrácet naději, jako říkal cikán Janeček v Plzni, že se to ještě může vobrátit k lepšímu, když mu v roce 1879 dávali kvůli tý dvojnásobný loupežný vraždě voprátku na krk. A taky to uhád, poněvadž ho vodvedli v poslední okamžik vod šibenice, poněvadž ho nemohli pověsit kvůli narozeninám císaře pána, který připadly právě na ten samej den, kdy měl viset.
Litteratur
Referensar
aPoprava Jana JanečkaČeský lev10.9.1871
bIch bin Serinek, ein DeutscherKarikaturyJaroslav Hašek30.1.1911
Tenar Matějen flag
Søk Švejkův slovník
jericho.png

Panuška sin tenar var ekspert på ku-skit og oppstandelsesplanter

Ottův slovník naučný,1889

Matěj var tenaren til målar Panuška som ifylgje Švejk la ut for ei gamal dame korleis ei Jeriko-rose ser ut. Litt før i handlinga hadde han vorte nemnd indirekte.

Bakgrunn

Denne figuren er truleg inspiret av ein verkeleg person ettersom Hašek kjende målar Panuška godt i åra 1921 og 1922. Nokon person som passar til omtalen er rettnok ikkje funnen. Ein kan heller ikkje sjå bort frå (sjølv om hypotesa er tynn) at Hašek degraderte den felles kameraten Zdeněk Matěj Kuděj til tenar for Panuška.

Sitat
[II.4] Tak na př. na otázku, proč se nepřizná, odpověděl dle protokolu: ,Já jsem zrovna v takový situaci, jako se voctnul jednou kvůli nějakejm obrazům panny Marie sluha akademického malíře Panušky. Ten taky, když se jednalo o nějaký vobrazy, který měl zpronevěřit, nemoh na to nic jinýho vodpovědět než: »Mám blít krev?«
[II.4] „To ale nebyla moje slova, to vykládal sluha malíře Panušky Matěj jedné staré bábě, když se ho ptala, jak vypadá růže z Jericha.
Smed Křížen flag
Søk
kriz.png

Ingen smed med namnet Kříž var oppførd i adresseregisteret i Praha.

Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních,1907

Kříž vert nemnd då Sappeur Vodička fortel om i ein anekdote for å illustrera kor tåkete Švejk sine samanlikningar kan vera.

Bakgrunn

Dette er ein figur som er omtrent umogeleg å finna nokon "modell" for. Kříž er eit vanleg etternamn[a] men ingen smed med dette namnet var oppførd i adresseboka for Praha i 1907.

Sitat
[II.4] Když se ho auditor ptal, čím je v civilu, tak říkal: ,Dejmám u Kříže.’ A trvalo to přes půl hodiny, než auditorovi vysvětlil, že tahá měch u kováře Kříže, a když se ho potom zeptali: ,Vy jste tedy v civilu pomocnej dělník,’ tak jim odpověděl: ,Kdepak ponocnej, ten je Franta Hybšů.’“
Referensar
aPříjmení: 'Kříž', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
Nattevektar Hybšů, Frantaen flag
Søk
hybs.png

KdeJsme.cz,2017

hybs.jpg

František Hybš (1868-1944), ein politikar som Jaroslav Hašek vel kan ha kjend til og degradert til vektar.

Prager Presse,14.8.1938

Hybšů var ein ponocný (nattevektar) som Sappeur Vodička nemner i ei anekdote som eit apropos til Švejk sine uendeleg utgreiingar. Sjå smed Kříž.

Bakgrunn

Denne figuren (namnet er ein folkelig variant av František Hybš) har det enno ikkje lukkast å finna nokon "prototype" for. Hybš er uansett eit heller sjeldant etternamn[a], og truleg ei avleing av tysk hübsch (vakker). Sjå ellers Toníček Mašků.

Politikar

František Hybš (1868-1944) var bonde og politikar i Agrarpartiet[c]. Han budde i Praha og Hašek kan godt ha visst kven han var og på sitt vande vis "degradert" han for litterære formål. Sjå Břetislav Ludvík for eit typisk eksempel på denne teknikken.

Michal Giacintov

Podobné lidové "změny" jména jsem zaznamenal u babičky na Prácheňsku. Pravděpodobně se jedná o Františka Hybše = František Hybš. Je to tam v kraji běžné, já byl vnukem dědečka (Václav Onder) a byl jsem tam běžně nazýván Michal Ondrů. Tož tolik na vysvětlenou.

Miloslav Kilián

Jak víš, jsem z Jižních Čech, jejichž součástí je velká část bývalého historického kraje Prácheňského. A v minulosti bylo naprosto běžné a stále i dnes se to tak velmi často dělá, že se používá u jmen přivlastňovací způsob. Například - já jsem Míla Kilián. Ale běžně i dnes v našem jihočeském a částečně západočeském kraji ti řeknou - to je Míla Kiliánů. Ve smyslu - čí je Míla? Jakému patří rodu? Čí je? Míla je Kiliánů. Je jejich, je od nich, lidí z toho rodu, je Kiliánů. Patří jim. A používá se to často i u žen. Místo třeba Jana Kiliánová (už to samo o sobě vychází v českém jazyce z přivlastňovacího způsobu - je Kiliánova) se u nás řekne Jana Kiliánů. Také se i dnes můžeš běžnè setkat v našem kraji s ještě hovorovější variantou - Míla Kiliánouc. Pokud přivezu na naše akce mé kamarády z rodných Jižních Čech, třeba Zdeňka Nikodema i další, ten to i dnes běžně používá. "Byl tam Míla Kiliánů", nebo "Míla Kiliánouc". I já, jakmile přijedu k nám do Jižních Čech a přijdu tam mezi krajany, aniž si to uvědomuji, automaticky mi také přepne v hlavě jazyk a já to začínám také často používat. Na vesnicích to bylo ještě často i tak, že v jedné chalupě, či na jednom gruntě, žilo více lidí různých příjmení. Pak se stávalo, že třeba děti z té chalupy, i když mèly jiné příjmení po tátovi, v té vesnici jim říkali podle jména majitele chalupy. Já jsem například v prvních letech dětství žil s rodiči ve vesnici Buzice na chalupě mého dědečka, Františka Solara. A i když jsem byl po tátovi Kilián, v té vesnici mi nikdo jinak neřekl (a ještě nedávno, dokud žili pamětníci to tak bylo), než že jsem Míla Solarů. Čili od Solarů, z jejich chalupy.

Jaroslav Šerák

Myslím, že to Míla vysvětlil skvěle. Jen podotýkám, že totéž platilo i v jiných regionech. Mí kamarádi a spolužáci byli Josef Mašků (Mašek) z Prahy, Pepek Horálků (Horálek) z Chrudimska. Dědičná příjmení je poměrně mladá záležitost. Zavedl to dekretem až Josef II. v období 1780-1786. Do té doby se používalo tzv. nedědičné příjmí. Celý obor lze studovat zdeLR(b). Předpokládám, že Hybš - Hybšů má původ v německém hübsch - asi měl fešné předky.

Sitat
[II.4] Když se ho auditor ptal, čím je v civilu, tak říkal: ,Dejmám u Kříže.’ A trvalo to přes půl hodiny, než auditorovi vysvětlil, že tahá měch u kováře Kříže, a když se ho potom zeptali: ,Vy jste tedy v civilu pomocnej dělník,’ tak jim odpověděl: ,Kdepak ponocnej, ten je Franta Hybšů.’“

Kjelder: Jaroslav Šerák, Miloslav Kilián, Michal Giacintov

Litteratur
Referensar
aPříjmení: 'Hybš', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bPříjmíCheckEncyJana Pleskalová1.8.2023
cFrantišek Hybšwikipedia.cz
Moudrá, Pavlaen flag
*26.1.1861 Praha - †10.9.1940 Praha
Wikipedia cz Søk
moudra.jpg
moudra1.png

Králikář českoslovanský,1.2.1912

moudra.png

Ženský svět,25.4.1918

Pavla Moudrá er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek når han fortel sin medarrestantar på Hauptwache om at han vorte sperra inne for mytteri avdi han nekta å vaska latrinene.

Bakgrunn

Pavla Moudrá var ei tsjekkisk forfattarinne og oversetjar (m.a. Victor Hugo, Twain, Kipling, H.G. Wells). Ho var òg ein tidleg dyrevernar, fredsaktivist og feminist, og ei kort stund var ho redaktør for magasinet Lada. Ho bidrog dessutan til dyrebladet Svět zvířat, til dømes juleutgåva i 1911.

I kampen mot alkoholen var ho aktiv og heldt mellom anna foredrag for det tsjekkoslovakiske fråhaldsambandet saman med Batěkog andre[a]. Jaroslav Hašek nemner ho òg i ei satirisk forteljing om Frelsesarmeen frå 1921[b].

Sitat
[II.4] A tak to šlo pořád: ,Budete pucovat?’ ,Nebudu pucovat.’ Hajzly lítaly sem a tam, jako by to bylo' nějaké dětské říkadlo od Pavly Moudré. Obršt běhal po kanceláři jako pominutý, nakonec si sedl a řekl: ,Rozvažte si to dobře, já vás předám divisijnímu soudu pro vzpouru. Nemyslete si, že budete první jednoroční dobrovolník, který byl za této války zastřelen.
Litteratur
Referensar
aLidovychovný odbor čsl. svazu abstinentního v PrazeNárodní politika23.10.1919
bZápas s Armádou spásyKopřivyJaroslav Hašek26.1.1921
Supák Solperaen flag
Søk
supak.png

Kopřivy,4.7.1912

solpera.png

KdeJsme.cz,2017

solpera1.png

Právo lidu,13.4.1912

Solpera var ein verva soldat som er nemnd i ei ankedote Švejk fortel til Sappeur Vodička.

Bakgrunn

Solpera er eit sjeldent etternamn i Tsjekkkia [a]. I Infanterieregiment Nr. 91 er det ikkje spor etter nokon med dette namnet, og ingen er nemnde i tapslistene frå fyrste verdskrigen. I Praha var i 1910 berre ein einaste Solpera oppførd i adresseboka. Han var kontortilsett ved eit kol-lager og budde i Smíchov.

Jindřichův Hradec

Til trass for at det var sjeldant dukka namnet av og til opp i avisene på Hašek si tid. Mest utbreidd tykkjest namnet å ha vore i Jindřichův Hradec. Karel Solpera var lenge ordfører i byen og tekstilfabrikant Ignác Solpera heldt òg til her. Den kjende grafikaren og skribenten Jan Solpera vart fødd der i 1939. Han har jamvel fått ein font kalla opp etter seg.

Supák

Supák var eit folkeleg omgrep for ein soldat som heldt fram i hæren etter å ha fullførd fyrstegongstenesta. Opphavet til ordet er uklårt. Sjå òg supák Schreiter.

Sitat
[II.4] „Já jsem zas docela spokojenej,“ řekl Švejk, „to ještě před lety, když jsem sloužil aktivně, tak náš supák Solpera říkal, že na vojně musí bejt si každej vědom svejch povinností, a dal ti přitom takovou přes hubu, žes na to nikdy nezapomněl.
Litteratur
Referensar
aPříjmení: 'Solpera', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
Oberleutnant Kvajseren flag
Søk
quaiser1.png

K.u.k. Kriegsministerium,18.12.1914

quaiser.png

KdeJsme.cz,2017

Kvajser var ein avliden objrlajtnant som er nemnd i same historia som supák Solpera.

Bakgrunn

Det bur ingen med etternamnet Kvajser i Tsjekkia i dag. Det nærast ein kjem fonetisk er truleg Kvaiser men jamvel dette namnet er svært sjeldant (17 personar). Noko meir vanleg er Quaiser med 45 personar busette i Tsjekkia i 2023[a]. Varianten Quaisser finst òg. men er er i dag (2023) uhyre sjeldan. Ettersom dette namnet er tysk var det nok langt meir vanleg i dei tsjekkiske landa før 1945.

Offiserar

Schematismus (k.u.k. Heer) frå 1914 viser ein reserveløytnant Carl Quaiser frå Telegraphenregiment, ei eining med base i St. Pölten[b]. I k.k. Landwehr gjorde ein reserveløytnant Richard Quaiser teneste i III. Landesschützenregiment i Tyrol.

Tapslister

Verlustliste frå fyrste verdskrigen gir ein peikepinn på kvar namnet var mest utbreidd. Desse viser at namnet nesten utelukkande førekom i eit avgrensa tysktalande område i Nordböhmen og var langt meir utbreidd enn i dag. Dei to nemnde offisererane står ikkje på listene så desse har nok overlevd. Derimot vart mange vanlege soldater med namnet Quaiser drepne, såra eller tekne til fange under krigen[c].

Sitat
[II.4] Nebo nebožtík obrlajtnant Kvajser, když přišel prohlížet kvéry, tak vždycky nám přednášel, že každej voják má jevit největší duševní votrlost, poněvadž vojáci jsou jenom dobytek, kerej stát krmí, dá jim nažrat, napít kafé, tabák do fajfky a za to musí tahat jako volové.“
Litteratur
Referensar
aPříjmení: 'Quaiser', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
bSchematismus für das k.u.k. Heer (s. 967)K.k. Hof und Staatsdruckerei1914
cVerlustliste Nr. 81K.u.k. Kriegsministerium18.12.1914
Lærar Herálen flag
Søk
heral.png

© ÖStA

heral1.png

© ÖStA

heral2.png

Nachrichten über Verwundete und Kranke ausgegeben am 1./5. 1915

heral3.png

Sčítání lidu 1910, Boršov nad Vltavou

Herál var ein lærar Švejk nemner i ei anekdote han fortel Sappeur Vodička på veg til avhøyr hos Auditor Ruller. Under Švejk si fyrstegongsteneste hadde Herál hadde lagt ut om rettargangspraksisen i hæren under styret til Maria Theresia, og at kvart regiment hadde sin eigen bøddel.

Bakgrunn

Ein reserveløytnant Petr Heral tenestegjorde faktisk i Infanterieregiment Nr. 91 saman med Jaroslav Hašek. Heral var fødd i 1886 med Heimatrecht i Boršov nad Vltavou og oppnådde rangen Leutnant 1. mars 1915[b]. Han vart teken til fange av russarane same dag som forfattaren av Den gode soldat Švejk, ved Chorupan 24. september 1915 [a]. Hašek kan dermed ha kjent Heral ikkje berre frå IR. 91, men òg frå den 3 veker lange fangetransporten til Darnitsja, kanskje vidare òg. Vidare viser tapslistene at han gjorde teneste i 6. kompani (del av 2. bataljon) då han vart teken til fange.

Om denne har inspirerte forfattaren til å skapa læraren som Švejk fortel om, kan sjølvsagt ikkje stadfestast. Om me kunne slå fast at Heral faktisk var lærar ville me kunna vera nesten sikre.

Folketeljinga i 1910

Folketeljinga frå 1910 avslører fleire detaljar om Heral[c]. Han var fødd i ein bondefamilie i Boršov 16. juni 1886 i hus nummer 11. Her budde han med tre sysken og mora Anna (f. 1851) som òg stod som huseigar. Han er oppførd som ugift, romersk-katolsk og med tsjekkisk som morsmål. Som vanleg i folketeljingar på den tida er det notert at han kunne lesa og skriva. Ved slutten av 1907 studerte Heral ved C.k. vyšší realka i Budějovice og vart uteksaminert dette året. Innan utgangen av 1910 hadde han fullførd eit kurs ved C.k. cejchovní úřad (oppmålingsvesenet) men på denne tida var det ingen opplysningar om at han var i arbeid.

Denne bindinga til målevesenet gjer det lettare å finna meir informasjon. Nekrologen viser at han var tilsett ved målevesenet i Praha og hadde kome tilbake frå Russland (fangenskap) med malaria. Sjukdomen påverka hjarta og skulle til slutt bli fatalt. Han døydde i Praha 4. mai 1938 og vart gravlagd i Boršov dagen etter[d].

Uavklara

Heral er eit sjeldant etternamn (69 peronar i Tsjekkia i 2020)[f] så Hašek har neppe møtt mange av dei. At han kjende Peter Heral frå IR. 91 er svært sannsynleg, men at sistenemnde arbeidde ved målevesenet i 1913[e] gjer det lite truleg at han nokon gong var lærar.

Andre personar som kan ha inspirert denne læraren i Den gode soldat Švejk kan finnast men ikkje så opp i dagen som Peter Heral. I adresseboka for Praha for 1910 er berre to av dei oppførde og desse var ikkje lærarar. Heller ikkje politibøkene inneheld namn/yrkes-kombinasjonar som stemmer.

Sitat
[II.4] „Nic se neboj, Vodičko,“ konejšil ho Švejk, „jen klid, žádný rozčilování, copak je to něco, bejt před nějakým takovým divisijním soudem. Tos měl vidět, jak před lety se takový vojenský soud vodbejval zkrátka. Sloužil ti u nás v aktivu učitel Herál a ten nám jednou na kavalci vykládal, když jsme všichni v cimře dostali kasárníka, že je v pražským museu jedna kniha zápisů takovýho vojenskýho soudu za Marie Terezie. Každej regiment měl svýho kata, který popravoval vojáky svýho regimentu, kus po kusu, za jeden tereziánskej tolar. A ten kat podle těch zápisů vydělal si někerej den až pět tolarů.

Kjelder: Karl Wagner von Wagenried, Jan Ciglbauer

Litteratur
Referensar
aThe battle of ChorupanJomar Hønsi2021
bRanglisten der kaiserlich und königlichen HeeresK.K. Hof- und Staatsdruckerei1918
cSčítání lidu Boršov nad VltavouSOkA České Budějovice1910
dBoršov - Matriční přehledFarní věstník pro Č. Budějovice a okolní osady1938
eReznik, který na kus masa nehledíNová doba5.3.1913
fPříjmení: 'Heral', počet výskytů v celé ČRKdeJsme.cz2017
Maria Theresiaen flag
*13.5.1717 Wien - †29.11.1780 Wien
Wikipedia czdeenhunn Søk
mtheresa.jpg

Český svět,3.1.1910

Maria Theresia er nemnd av Švejk i same soga som lærar Herál.

Bakgrunn

Maria Theresia var regjerande erkehertuginne av Austerrike, tysk-romersk keisarinne, dronning av Ungarn, dronning av Böhmen og statsoverhovud for ei rekkje andre område: Kroatia, Galicia, Mantova osb. Ho var einaste kvinnelege overhovud under Habsburg-styret.

Faren la grunnen for makta henner gjennom Den pragmatiske sanksjon av 1713, òg nemnd i romanen. Denne slo fast at kvinner òg kunne arva trona.

Ho gjennomførde progressive reformer i utdanning og strafferett og var kjend for sine anti-klerikale haldningar. Fortet Terezín er kalla opp etter henne som òg Theresianische Militärakademie er. Under styret hennar vart riket modernisert og styrka.

Sitat
[II.4] Sloužil ti u nás v aktivu učitel Herál a ten nám jednou na kavalci vykládal, když jsme všichni v cimře dostali kasárníka, že je v pražským museu jedna kniha zápisů takovýho vojenskýho soudu za Marie Terezie. Každej regiment měl svýho kata, který popravoval vojáky svýho regimentu, kus po kusu, za jeden tereziánskej tolar. A ten kat podle těch zápisů vydělal si někerej den až pět tolarů.

Skrivst òg:Marie Terezie cz Maria Theresa en Mária Terézia hu

Bělounen flag
Søk
beloun.png

K.u.k. Kriegsministerium,13.10.1914

Běloun var ein soldat som kvela ein sigøynar ved Drina etter at denne hadde vorte teken med sigarettar han fekk som løn for å ha hengt serbiske sivilistar. Dette er ei av Sappeur Vodička sine historier frå fronten i Serbia.

Bakgrunn

Korkje Běloun eller det liknande Beloun er ikkje å finna i noverande databasar av tsjekkiske etternavn. Likevel viser historiske aviser at namnet fanst i 1914 sjølv om det var sjeldsynt. I Verlustliste finn ein berre ei oppføring , ein Josef Běloun frå Infanterieregiment Nr. 98 som vart såra alt i 1914[a].

Sitat
[II.4] „Když jsem byl v Srbsku,“ řekl Vodička, „tak u naší brigády věšeli, kteří se přihlásili, čúžáky za cigarety. Kerej voják pověsil chlapa, ten dostal deset športek, za ženskou a za dítě pět. Potom začlo intendantstvo spořit a vodstřelovalo se to hromadně. Se mnou sloužil jeden cikán a vo tom jsme to dlouho nevěděli. Bylo nám to jenom nápadný, že ho vždycky na noc někam volali do kanceláře. To jsme stáli na Drině. A jednou v noci, když byl pryč, tak někomu napadlo šťourat se v jeho věcech, a pacholek měl v ruksaku celý tři krabičky po stovce športek. Potom se vrátil k ránu do naší stodoly a my jsme s ním udělali krátkej soud. Povalili jsme ho a nějakej Běloun ho uškrtil řemenem. Měl ten pacholek tuhej život jako kočka.“
Referensar
aVerlustliste Nr. 25K.u.k. Kriegsministerium13.10.1914
Auditor Rulleren flag
Søk
ruller.png

Josef Lada,1930

rolle.png

Schematismus für das kaiserliche und königliche Heer und die kaiserliche und königliche Kriegs-Marine,1913

rolle1.png

Reichspost,24.8.1915

Ruller er nemnd 4 gonger i Den gode soldat Švejk.

Ruller er aktor ved Divisionsgericht. Han forhøyrde Švejk og Sappeur Vodička etter affæren med herr Kakonyi men måtte motviljug setja dei fri etter at Oberst Schröder greip inn. Ruller var meir oppteken av teikningane i ei bok av Fr. S. Kraus om den historiske utviklinga av seksualmoral enn av gjerninga si som advokat ved domstolen.

Situasjonen har visse paralellar til domaren i Prosesssen av Franz Kafka.

Bakgrunn

Med tvil om kva som fanst av rettsinstansar i Brucker Lager er det desto verre å finna nokon modell for denne etterforskaren.

Wladimir Rollé

Likevel er det eit anna spor å fylgja. Leirkommandant i 1915 var Oberstleutnant Wladimir Rollé (1860 - ?), ein kavalerioffiser frå Galicia som vart delvis pensjonert like før krigen men hadde fungert som sjef for Brucker Lager samtidig[a]. Dette etternamnet er godt innafor feilmarginen når det gjeld Hašek sin attbruk av namn. Vidare betraktingar vert sjølvsagt spekulative.

Sitat
[II.4] Ztrápený voják učitel si přisedl na lavici a povzdechl: "To je všechno, a kvůli tomu jsem již počtvrté vyslýchanej u pana auditora."
[II.4] Učitel si povzdechl: "Když ten pan auditor neumí dobře česky.
[II.4] A jak to můžu splatit těm maďarskejm klukům, když sedím zavřenej, a ještě ke všemu se člověk musí přetvařovat a vykládat auditorovi, že nemá proti Maďarům žádnou zášť.
[II.4] Když se ho auditor ptal, čím je v civilu, tak říkal: ,Dejmám u Kříže.`
[II.4] V okovaných dveřích zarachotil klíč a vstoupil profous: "Infanterist Švejk a sapér Vodička k panu auditorovi."
[II.4] Sapér Vodička se zamyslil a po chvíli se ozval: "Až tam budeš, Švejku, u toho auditora, tak se nesplet, a co jsi předešle při výslechu mluvil, tak to vopakuj, ať nejsem v nějaký bryndě.
[II.4] Vstoupili právě do baráku s kancelářemi divisijního soudu a patrola je ihned odvedla do kanceláře čís. 8, kde za dlouhým stolem s haldami spisů seděl auditor Ruller. Před ním ležel nějaký díl zákoníku, na kterém stála nedopitá sklenice čaje. Po pravé straně na stole stál krucifix z napodobené slonoviny, se zaprášeným Kristem, který se zoufale díval na podstavec svého kříže, na kterém byl popel a oharky z cigaret. Auditor Ruller oklepával si právě k nové lítosti ukřižovaného boha novou cigaretu o podstavec krucifixu a druhou rukou nadzvedal sklenici s čajem, která se přilepila na zákoník. Vyprostiv sklenici z objetí zákoníku, listoval se dál v knize vypůjčené z důstojnického kasina. Byla to kniha Fr. S. Krause s mnohoslibným názvem „Forschungen zur Entwicklungsgeschichte der geschlechtlichen Moral“.
[II.4] "Was geht los?" otázal se, listuje dál a hledaje pokračování naivních kresbiček, skic a náčrtů. "Poslušně hlásím, pane auditor," odpověděl Švejk, "kamarád Vodička se nastyd a teď kašle." Auditor Ruller teprve teď se podíval na Švejka a na Vodičku.
[II.4] „Ty drž radši hubu,“ řekl auditor Ruller „až se tě na něco zeptám, tak teprv budeš odpovídat. Třikrát jsi byl u mne u výslechu a lezlo to z tebe jako z chlupatý deky. Tak najdu to nebo nenajdu? Mám já s vámi, vy chlapi mizerní, práci. Ale ono se vám to nevyplatilo, obtěžovat zbytečně soud.
Litteratur
Referensar
aDienstbeschreibungen und Qualifikationslisten der OffiziereÖStA1761-1918
Krauss, Friedrich Salomonen flag
*7.10.1859 Požega - †29.5.1938 Wien
Wikipedia deensv Søk
fskrauss.jpg

Porträt des Krauss, Friedrich Salomon [1859-1938]

© ÖNB

krausf3.png

Ein av dei naive teikningane som auditor Ruller kan ha sett nøyare på i Királyhida. Samla av Georges-Henri Luquet.

Anthropophyteia. VII. Band,1910

Krauss er nemnd avdi advokat Auditor Ruller sit og blar i boka hans Forschungen zur Entwicklungsgeschichte der geschlechtlichen Moral akkurat då Sappeur Vodička og Švejk dukkar opp. Han studerer nokre naive teikningar av mannelege og kvinnelege kjønnsorgan, med høvande vers, funne på toaletta på Berlin Westbahnhof av den lærde Fr. S. Kraus sjølv.

Bakgrunn

Krauss var etnolog, folklorikar, sexolog og slavist av kroatisk/jødisk opphav, busett i Wien. Han fekk tidleg i karrieren stønad frå kronprins kronprins Rudolf til å driva etnografisk forskning blandt sør-slavarane og han arbeidde seinare med Sigmund Freud. Han vart etter kvart ein pionér innafor "etno-sexologi" men gjentekne sømelegheits-rettsaker hindra arbeidet hans og i 1913 var han ruinert.

Forfattaren er litt upresis i omtalen av Krauss og publikasjonen han omtalar. Det er ikkje ei bok av Krauss, men ein serie årbøker som kom ut i 10 bind frå 1904 til 1913. Krauss stod som utgjevar av desse, ikkje forfattar slik Jaroslav Hašek skriv.

Anthropophyteia

Verket det utan tvil er snakk om er Anthropophyteia. Jahrbücher für Folkloristische Erhebungen und Forschungen zur Entwicklungsgeschichte der geschlechtlichen Moral. Det var omfangsrike vitskapelege årbøker som samla artiklar og avhandlingar frå ei rekkje forskarar, og Krauss sjølv stod for noko av innhaldet. Bøkene var ikkje offentleg til salgs ettersom dei vart gjevne ut for forskingsføremål. Illustrasjonar var det heller få av, avgrensa til nokre sider på slutten av kvart band.

Teikningar som tilsvarar det Hašek skriv i romanen er å finna i band. VII. (1910), side 529 til 535. Dei viser til eit studium på side 197 til 203, skrivne på fransk av Luquet[1]. Denne nemner ikkje Berlin eller noko jernbanetoalett, men i same bandet (s. 403) er det eit kapittel om verseskriblingar på toalett i Berlin (med døme). Det kan difor vera Hašek sette saman sekvensen ved å kombinera desse elementa. I alle fall: ingen stad i dei ti banda finn ein vers trykte ved sida av teikningar slik det vert framstild i romanen.

1. Georges-Henri Luquet (1876-1965). Fransk filosof og etnolog. Banebrytande innafor forsking på barneteikningar.

Sitat
[II.4] Vyprostiv sklenici z objetí zákoníku, listoval se dál v knize vypůjčené z důstojnického kasina. Byla to kniha Fr. S. Krause s mnohoslibným názvem „Forschungen zur Entwicklungsgeschichte der geschlechtlichen Moral“. Zadíval se na reprodukci naivních kreseb mužského i ženského pohlavního ústroje s přiléhajícími verši, které objevil učenec Fr. S. Krause na záchodcích berlínského Západního nádraží, takže neobrátil pozornost na ty, kteří vstoupili.

Skrivst òg:Fr. S. Krause/Fr. S. Kraus Hašek Franz S. Krause Parrott

Litteratur
von Humboldt, Alexanderen flag
*14.7.1769 Berlin - †6.5.1859 Berlin
Wikipedia czdeenno Søk
humboldt.jpg

Obrazy z přírody,1906

humboldt.png

Notis om von Humboldt sin død

Tagespost,10.5.1859

Humboldt vert sitert av Einjährigfreiwilliger Marek når han får vita at Švejk skal avgarde til fronten i Galicia: I heile denne verda har eg ikkje sett noko så storslege som dette idiotiske Galicia .

Sitatet kan òg stamma frå broren Wilhelm. Det kan òg vera vist til Galicia i Spania, eit område begge Humboldt-brødrene besøkte.

Bakgrunn

Humboldt (fullt namn Friedrich Wilhelm Heinrich Alexander von Humboldt) var ein vidkjend tysk naturvitenskapsmann og medgrunnleggar av geografien som empirisk vitenskap. Han drog på forskningsreiser til mellom anna Sentralasia og Latin-Amerika. Han var bror av Wilhelm von Humboldt, grunnleggar av Humboldt-universietet i Berlin.

Humboldt vitja Galicia (Polen) i 1792 og 1793 og Galica (Spania) i 1799. Det har ikkje lukkast å spora Einjährigfreiwilliger Marek sitt sitat om Galicia.

Sitat
[II.4] Budete se v dálné cizině cítiti jako doma, jako v příbuzném kraji, ba skoro jako v milé domovině. S city povznesenými nastoupíte pouť do krajin, o kterých již starý Humboldt pravil: ,V celém světě neviděl jsem něco velkolepějšího nad tu blbou Halič.’
Litteratur
Advokat Bas, Otakaren flag
*21.3.1879 Hradec Kralové - †18.3.1939 Praha
Wikipedia cz Søk
bas.png

Jas,26.4.1935

Bas var ein advokat som vert nemnd av Švejk etter at han og Sappeur Vodička hadde vorte forhøyrde av Auditor Ruller. Bass fortalde klientane sine at det var deira plikt å lyga.

Bakgrunn

Bas var ein tsjekkisk radikal advokat som fekk lisens i 1908 og som spesialiserte seg på å forsvara motstandarar av Habsburg-regimet. Alt som ung advokataspirant var han aktiv i Sokol og dessutan i politikken. Etter krigen var han ei stund viseformann i det tsjekkoslovakiske senatet. Han gjorde sjølvmord kort tid etter nazistane sin okkupasjon av Tsjekkoslovakia i mars 1939.

Opplysningane om at det kan vera denne personen boka viser til kjem frå Antonín Měšťan. Han har nokså sikkert rett ettersom mindre stavefeil som Bas-Bass er nokså vanlege i Den gode soldat Švejk.

Sitat
[II.4] Já jsem se u vejslechu, to je pravda, vymlouval všelijak, to se musí dělat, to je povinností lhát, jako říká advokát Bass svým klientům.

Skrivst òg:Bass Hašek

Litteratur
Index Back Forward II. Ved fronten Hovudpersonen

4. Nye lidelsar


© 2008 - 2024 Jomar Hønsi Sist oppdatert: 16.3.2024