Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.
Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.
- Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
- Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.
Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:
- Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
- Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
- Heinrich Heine som historisk person.
IV. Det ærerike samanbrotet held fram | |||
1. Švejk i russisk fangetransport |
Jaroslav ze Šternberka | |||||
*1220 - †1287 | |||||
|
Jaroslav ze Šternberka vert nemnd av Švejk når han fortel den krimtartarske medfangen sin om kor ille det gjekk med hans forferdre i Mähren.
Bakgrunn
Jaroslav ze Šternberka var ein tsjekkisk adelsmann (truleg mytisk) som skal ha vunne eit slag mot mongolane ved Hostýn i 1241.
Sitat
[IV.1] „Tak ty seš tedy Tatar,“ soustrastně řekl Švejk, „ty jsi se vydařil. Pak mně máš rozumět a já tobě, když seš Tatar. Hm - znáš Jaroslava ze Šternberka? To jméno neznáš, ty kluku tatarská? Ten vám natřel prdel pod Hostýnem.
Litteratur
Muhlahalej Abdrachmanov | |||||
|
Muhlahalej Abdrachmanov var ein av fangane i transporten til Švejk.
Sitat
[IV.1] „To mně nikdo nebude věřit,“ pomyslil si Švejk, „že se někdy někdo moh tak jmenovat jako ti Tataři kolem: Muhlahalej Abdrachmanov - Bejmurat Allahali - Džeredže Čerdedže - Davlatbalej Nurdagalejev atd.
Skrivst òg:Муглагалей Абдрахманов ru
Bejmurat Allahali | |||||
|
Bejmurat Allahali var ein av fangane i transporten til Švejk.
Sitat
[IV.1] „To mně nikdo nebude věřit,“ pomyslil si Švejk, „že se někdy někdo moh tak jmenovat jako ti Tataři kolem: Muhlahalej Abdrachmanov - Bejmurat Allahali - Džeredže Čerdedže - Davlatbalej Nurdagalejev atd.
Skrivst òg:Беймурат Аллагали ru
Džeredže Čerdedže | |||||
|
Džeredže Čerdedže var ein av fangane i transporten til Švejk, georgiar etter namnet å døma.
Sitat
[IV.1] „To mně nikdo nebude věřit,“ pomyslil si Švejk, „že se někdy někdo moh tak jmenovat jako ti Tataři kolem: Muhlahalej Abdrachmanov - Bejmurat Allahali - Džeredže Čerdedže - Davlatbalej Nurdagalejev atd.
Skrivst òg:Джередже Чердедже ru
Davlatbalej Nurdagalejev | |||||
|
Davlatbalej Nurdagalejev var ein av fangane i transporten til Švejk.
Sitat
[IV.1] „To mně nikdo nebude věřit,“ pomyslil si Švejk, „že se někdy někdo moh tak jmenovat jako ti Tataři kolem: Muhlahalej Abdrachmanov - Bejmurat Allahali - Džeredže Čerdedže - Davlatbalej Nurdagalejev atd.
Skrivst òg:Давлатбалей Нурдагалеев ru
Prest Vobejda | |||||
|
Vobejda var presten i Židohoušť som Švejk meinte hadde eit noko greiare namn enn til dømes Davlatbalej Nurdagalejev.
Sitat
[IV.1] To mně nikdo nebude věřit,“ pomyslil si Švejk, „že se někdy někdo moh tak jmenovat jako ti Tataři kolem: Muhlahalej Abdrachmanov - Bejmurat Allahali - Džeredže Čerdedže - Davlatbalej Nurdagalejev atd. To u nás máme přeci lepší jména, jako ten farář v Židohoušti, kterej se jmenoval Vobejda.“
Allāh | |||||
|
Allāh vert nemnd av Krim-tataren Švejk snakkar med i Dobromil. Denne brukar utrykket "Alláhu-Akbar" (Gud er stor).
Bakgrunn
Allāh er det arabiske ordet for Gud og er i allment brukt som omgrep for Islams gud. Allah er svært lik jødedomens Jahve og den kristne Gud, noko som er naturleg ettersom desse relegionane har felles røter.
I Austerrike-Ungarn vart Islam ein del av det brokete relegions-spekteret då Bosnia-Hercegovina vart innlemma i riket. I k.u.k Militärseelsorge hadde Feldimam sin anerkjende plass ved sida av Feldkurat og Feldrabbiner.
Forfattaren sjølv hadde svært god kunnskap om muslimske folkeslag i Russland, mest frå opphalda sine i Tatarstan og Bashkortostan i 1918 og 1919. Ei anna mogeleg kunnskapskjelde: I fylgje kona Alexandra Lvova (fortald av Franta Sauer) brukte han ei gruppe liv-vakter frå den muslimske regionen Tsjerkessia då han oppheldt seg i Irkutsk i 1920.
Sitat
[IV.1] „Ne ponymat, já krymsky Tatárin, Allah achper.“ Tatar sedl si, zkříživ nohy, na zem, složiv ruce na hruď, začal se modlit: „Allah achper - Allah achper - bezmila - arachman - arachim - málinkin mustafír.“
Löfler, Hans | |||||
|
Hans Löfler var ein krøpling frå Steiermark som vart rutinemessig audmjuka av korporalen som forhøyrda Švejk i Dobromil etter at han vart teken til fange ikledd russisk uniform. Hans Löfler vart beordra til å krypa rundt på alle fire med ei pipe i munnen, deretter måtte han gøy som ein hund.
Sitat
[IV.1] Otevřel dveře do vedlejší místnosti a zavolal: „Hans Löfler!“ Ozvalo se „Hier!“ a dovnitř vstoupil volatý voják, Štajeráček, s výrazem ubrečeného kreténa. To byla na etapě holka pro všecko.
Džindralej Hanemalej | |||||
|
Džindralej Hanemalej var ein av fangane i transporten til Švejk.
Sitat
[IV.1] Zas chodil dál vystrojenými řadami zajatců, kteří postupně vykřikovali svá jména a příjmení: „Džindralej Hanemalej - Babamulej Mirzahali“ atd.
Skrivst òg:Джидралей Ганемалей ru
Babamulej Mirzahali | |||||
|
Babamulej Mirzahali var ein av fangane i transporten som Švejk var med i ved Dobromyl.
Sitat
[IV.1] Zas chodil dál vystrojenými řadami zajatců, kteří postupně vykřikovali svá jména a příjmení: „Džindralej Hanemalej - Babamulej Mirzahali“ atd.
Skrivst òg:Бабамулей Мирзагали ru
Štěpánek, Bohuslav | |||||
|
Bohuslav Štěpánek var akkurat som Jaroslav Matoušek og Růžena Svobodová langt greiare enn desse tatarske namna som Babamulej Mirzahali i fylgje Švejk. Han var høgst sannsynleg ein reell person.
Sitat
[IV.1] „Že si nepřekousneš jazyk,“ říkal každému z nich s dobráckým úsměvem Švejk. „Jestlipak to není lepší, když se u nás jmenuje někdo Bohuslav Štěpánek, Jaroslav Matoušek nebo Růžena Svobodová.“
Matoušek, Jaroslav | |||||
*18.12.1872 Praha - †30.3.1946 Praha | |||||
|
Jaroslav Matoušek var i fylgje Švejk langt betre å heita enn desse tatarske namna som Babamulej Mirzahali. Andre døme på slike enkle namn var Růžena Svobodová og Bohuslav Štěpánek.
Bakgrunn
Jaroslav Matoušek kan ein ikkje eintydig identifisera men det er nesten sikkert at forfattaren lånte namnet frå ein verkeleg person. Antonín Měšťan identfiserer han som hovudsakleg oversetjar av mytisk prosa. Med dette viser han til ein ekspert på gnostisisme og hermetisme, som dessutan skreiv om temaet og oversette ny-platoniske skrifter.
Det mest synlege sporet etter han er ei bok frå 1924 om filosofen Jakub Böhme som enno er lett tilgjengeleg. Katalogen til Nasjonalbiblioteket i Tsjekkia fører han opp som forfattaren av fire verk (to var omsetjingar frå gresk), og desse kom ut frå 1922 til 1925. Det er difor truleg at Jaroslav Hašek kjende til Matoušek då han skreiv desse linjene mot slutten av 1922. Alle fire bøkene vart trykte på nytt i 1990-åra. I 1927 skreiv han nok ei bok, denne gongen om vampyrar.
Matoušek ser ut til å ha vore hobby-forfattar. Politibøkene viser nemleg at han av embetsmann i k.k. post- og telegrafverket. Han var gift med Marie Kalinova frå Vršovice og i 1914 budde paret i Praha IV., čp. 112 (Hradčany).
Antonín Měšťan
Jaroslav Matoušek war hauptsächlich als Übersetzer mystischer Schriften tätig.
NKČR
Narozen 18.12.1872 v Praze, zemřel 30.3.1946 v Praze. PhDr., práce z okultismu, překlady novoplatoniků.
Sitat
[IV.1] „Že si nepřekousneš jazyk,“ říkal každému z nich s dobráckým úsměvem Švejk. „Jestlipak to není lepší, když se u nás jmenuje někdo Bohuslav Štěpánek, Jaroslav Matoušek nebo Růžena Svobodová.“
Kjelder: Antonín Měšťan
Litteratur
Svobodová, Růžena | |||||
*10.7.1868 Mikulovice - †1.1.1920 Praha | |||||
|
Růžena Svobodová var i fylgje Švejk langt greiare å uttala enn desse tatarske namna som Babamulej Mirzahali.
Bakgrunn
Růžena Svobodová var ei tsjekkisk forfattarinne som spesialiserte seg på kvinnelitteratur, mest om kvinners lagnad. Ho er vagt rekna som impresjonist.
Sitat
[IV.1] „Že si nepřekousneš jazyk,“ říkal každému z nich s dobráckým úsměvem Švejk. „Jestlipak to není lepší, když se u nás jmenuje někdo Bohuslav Štěpánek, Jaroslav Matoušek nebo Růžena Svobodová.“
Litteratur
- Osobnosti regionu
- Růžena Svobodová12.7.1918
- Pohřeb Růženy Svobodové7.1.1920
Babula Halleje | |||||
|
Babula Halleje er eit oppfunne namn, av forfattaren denne gong.
Sitat
[IV.1] Když konečně Švejk po hrozném utrpení sepsal všechny ty Babula Halleje, Chudži Mudži, umínil si, že to zkusí ještě jednou a vysvětlí tlumočníkovi-šikovatelovi, že se stal obětí omylu, a jak už několikrát po cestě, když ho hnali mezi zajatci, marně se dovolával spravedlnosti.
Chudži Mudži | |||||
|
Chudži Mudži er eit oppfunne namn, av forfattaren denne gong.
Sitat
[IV.1] Když konečně Švejk po hrozném utrpení sepsal všechny ty Babula Halleje, Chudži Mudži, umínil si, že to zkusí ještě jednou a vysvětlí tlumočníkovi-šikovatelovi, že se stal obětí omylu, a jak už několikrát po cestě, když ho hnali mezi zajatci, marně se dovolával spravedlnosti.
Dreger, Karolina | |||||
|
Karolina Dreger er eit namn den fulle korporalen som forhøyrde Švejk syng høgt om til tonane av Loreley. Teksten hentar han frå ein avisannonse.
Sitat
[IV.1] Přebubnovával si na židli na nápěv „Ich weiß nicht, was soll es bedeuten...“ nový inserát: „Karolina Dreger, porodní babička, doporučuje se ct. dámám v každém případě.“
Major Wolf | |||||
|
Wolf var majoren i Przemyśl som oppdaga at Švejk var tsjekkar i russisk uniform. Han gjekk inn for umiddelbar henging av delinkventen, helst etter summarisk rettargang.
Sitat
[IV.1] Potom je přejímal major Wolf, vládnoucí tou dobou nad všemi zajatci pracujícími na opravách v pevnosti Přemyšlu a okolí. To byl důkladný člověk. Měl u sebe celý štáb tlumočníků, kteří vybírali ze zajatců specialisty ku stavbám podle jejich schopností a předběžného vzdělání.
Professor Masaryk, Tomáš Garrigue | |||||
*7.3.1850 Hodonín - †14.9.1937 Lány | |||||
|
Masaryk er nemnd 1 gonger i Den gode soldat Švejk.
Masaryk vert nemnd av forfattaren i samband med diskusjonar om tsjekkarar som har gått over til fienden. Masaryk vert omtala som den tidlegare austerrikske professoren som no driv anti-austerriksk agitasjon i utlandet og som k.k. Innenministerium leita fåfengd etter. Forfattaren si personlege helsing til presidenten vart fjerna i utgåver frå 1951 og 1955.
Bakgrunn
Masaryk var ein tsjekkisk politikar og filosofiprofessor som er uløyseleg knytta til opprettinga av staten Tsjekkoslovakia. Han var landet sin president frå 1918 til 1935. Han naut enorm respekt både innan og utanlands og sjeldan har vel omgrepet "landsfader" vore meir treffande.
Fram til 1914 var han utsending til Reichsrat og enno lojal mot Austerrike-Ungarn, men erfaringane etter krigsutbrotet fekk han til å skifta meining og gå inn for fullt tsjekkisk/slovakisk sjølvstende. I desember 1914 flytta han utanlands og agiterte blandt allierte politikarar, pressefolk, og andre innflytelsesrike personar for opprettinga av ein tsjekkoslovakisk stat. Han vart etter kvart leiar for den tsjekkiske (og slovakiske) sjølvstende-rørsla i utlandet og oppheldt seg under krigen både i Sveits, Frankrike, England, USA og Russland. I eksilrørsla naut han bortimot uinnskreinka autoritet.
Masaryk heldt til i Russland nesten eit heilt år på tida då Hašek var der. Han kom til Petrograd 16. mai 1917 og forlet landet att fyrst i mars 1918. Det er mogeleg at han og Jaroslav Hašek møttest både i Berezno (hovudkvarteret til Hašek sitt regiment i siste halvdel av 1917) eller i Kiev i februar 1918. Då Masaryk vitja Berezno i august 1917 budde han i herrebustaden der Hašek arbeidde. Forfattaren var på den tida sekretær i staben for det 1. tsjekkoslovakiske rifle-regiment.
Sitat
[IV.1] Rakouské ministerstvo vnitra tápalo ještě ve tmách, pokud se týkalo zjištění nějaké bojovné organisace z přeběhlíků na ruskou stranu. Neznalo ještě nic určitého o revolučních organisacích v cizině a teprve v srpnu na linii Sokal - Milijatin - Bubnovo obdrželi velitelé batalionů důvěrné reserváty, že bývalý rakouský profesor Masaryk utekl za hranice, kde vede proti Rakousku propagandu. Nějaký pitomeček od divise doplnil reservát ještě tímto rozkazem: „V případě zachycení předvésti neprodleně k štábu divise!“ Toto tedy připomínám panu presidentovi, aby věděl, jaké nástrahy a léčky byly na něho kladeny mezi Sokalem - Milijatinem a Bubnovou.
Kjelder: Tomáš Masaryk, Josef Kopta, František Langer, Rudolf Medek
Litteratur
- Spisy TGM online
- Světová revoluce1925
- "Švejk“ a senátor Dyk24.4.1928
- Militarisierung der Politik - Thomas G Masaryk2014
Hattemakar Vašák | |||||
|
Vašák er ein hattemakar som alltid laga bråk på Na Zavadilce i Libeň. Det vart difor diskutert om dei skulle kasta han ut med ein gong eller venta til han hadde drukke litt og brukt litt pengar.
Bakgrunn
Vašák var truleg inspirert av ein verkeleg person (eller to). Ein viss Jan Vašák, fødd i Bukovany ved Benešov 17. september 1871, var hattemakar og budde i Žižkov frå 1907 minst fram til 1909. Men aller mest påfallande at han i 1906 budde i Praha VIII čp. 524, dvs. i Libeň. Han hadde vorte gift i Karlín i 1898 så hadde truleg budd i området ein del år. Kona var frå Žižkov.
Sitat
[IV.1] To jsme se vám jednou v hospodě ,Na Zavadilce’ v Libni hádali mezi sebou, jestli máme nějakýho N(kloboučníka Vašáka), kerej vždycky dělal při zábavě neplechu, vyhodit, hned jak se vobjeví ve dveřích, nebo ho vyhodit, až si dá pivo, zaplatí a dopije, nebo mu vyndat boty, až přetančí první kolo.
Kjelder: Jaroslav Šerák
Litteratur
Znamenáček | |||||
|
Znamenáček er nemnd i Švejk si tenkte anekdote om dommaren som vart galen og ville hengja Znamenáček på flekken avdi han hadde fornærma kapellan Hortík.
Sitat
[IV.1] Nějakej Znamenáček řekl kaplanovi Hortíkovi, kerej při náboženství nafackoval jeho klukovi, když ho potkal na ulici: ,Vy vole, ty černá potvoro, ty nábožnej blbečku, ty černý prase, ty farní kozle, ty przniteli učení Kristova, ty pokrytče a šarlatáne v kutně!’
Kapellan Hortík | |||||
|
Hortík var kapellanen i anekdota til Švejk om den galne dommaren. Sjå Znamenáček.
Sitat
[IV.1] Nějakej Znamenáček řekl kaplanovi Hortíkovi, kerej při náboženství nafackoval jeho klukovi, když ho potkal na ulici: ,Vy vole, ty černá potvoro, ty nábožnej blbečku, ty černý prase, ty farní kozle, ty przniteli učení Kristova, ty pokrytče a šarlatáne v kutně!’
Vakt Horáček | |||||
|
Horáček var vakt i ein anekdote Švejk fortel om ein gal dommar. Sjå Znamenáček.
Sitat
[IV.1] Proti rozsudku není odvolání. Pane Horáček!’ zavolal potom na dozorce, vezmou tady tohodle pána a pověsejí ho tam, vědí, kde se klepají koberce, a potom sem přijdou, dostanou na pivo!’ To se rozumí, že pan Znamenáček i ten dozorce zůstali stát jako zkoprnělí, ale on si na ně dup a rozkřikl se: ,Poslechnou, nebo ne!’
Týnecký | |||||
|
Týnecký vert omtala i anekdoten til Švejk som han brukar mot den polske spionen som kjem inn i cella hans i Przemyśl.
Sitat
[IV.1] „Voni se museli rozhodně napít bahnitý vody,“ řekl Švejk. „jako ten mladej Týneckej od nás, člověk jinak rozumnej, ale jednou se pustil na cesty a dostal se až do Italie. Taky vo ničem jiným nemluvil než vo tej Italii, že jsou tam samý bahnitý vody a nic jinýho památnýho.
Skrivst òg:Týneckej Švejk
Sankt Peter | |||||
*Betsaida - †64/67 Roma | |||||
|
Sankt Peter vert omtale i anekdoten til Švejk som han brukar mot spionen som kjem inn i cella hans i Przemyśl.
Bakgrunn
Sankt Peter (Simon Peter) var ein leiar av den tidlege kristne kyrkja, og er sentral i det Nye Testamentet gjennom evangelia og Apostlanes Gjerningar. Han var ein av Jesus sine tolv disiplar. Den katolske kyrkja reknar han som den fyrste biskopen av Roma og som den fyrste paven.
Sitat
[IV.1] A taky dostal z tý bahnitý vody zimnici. Chytalo ho to čtyřikrát do roka. Na Všechny svatý, na svatého Josefa, na Petra a Pavla a na Nanebevstoupení panny Marie.
Skrivst òg:Svatý Petr cz Sankt Peter de Saint Peter en
Sankt Paulus | |||||
*10 Tarsus - †67 Roma | |||||
|
Sankt Paulus vert omtale i anekdoten til Švejk som han brukar mot spionen som kjem inn i cella hans i Przemyśl.
Bakgrunn
Sankt Paulus (Paul av Tarsos, fødd Saul) var ein gresk jøde som vart ein av dei fyrste kyrkjeleiaren og misjonær. Han er ofte nemnd i nye testamentet, og har skrive deler av det. Paulus vart avretta i Roma under styret til keisar Nero.
Sitat
[IV.1] A taky dostal z tý bahnitý vody zimnici. Chytalo ho to čtyřikrát do roka. Na Všechny svatý, na svatého Josefa, na Petra a Pavla a na Nanebevstoupení panny Marie.
Skrivst òg:Svatý Pavel cz Saint Paul en
Leutnant Zimmer | |||||
|
Zimmer var ein løytnant som Švejk snakkar om til spionen som kom inn i cella hans i Przemyśl.
Sitat
[IV.1] My padneme za císaře pána a jeho rodinu, za kterou jsme vybojovali Hercegovinu. Z našich kostí se bude vyrábět špodium pro cukrovary, vo tom už nám před lety vykládal pan lajtnant Zimmer. ,Vy svinská bando,’ povídá, ,vy nevzdělaní kanci, vy zbytečný, indolentní vopice, vy těma haxnama pletete, jako by neměly žádnou cenu.
Bokbindar Božetěch, Josef | |||||
|
Božetěch var ein bokbindar frå Příčná ulice nr. 16 som i juli 1908 hadde bada i Zbraslav saman ein landstryker, og den siste hadde stukke av med kleda hans. Dette fortel Švejk om under forhøyr i Przemyśl. Det kjem òg fram at Božetěch las alle bøkene han band, og gjerne sat på U Fleků og fortalde frå innhaldet. Må ikkje forvekslast med Božetěch frå Košíře.
Sitat
[IV.1] „Vím, vod 91. regimentu mne už jistě hledají, ale jestli dovolíte, pane majore, malou poznámku vo tom, jak se lidi dobrovolně převlíkají do cizích šatů. Roku 1908 někdy v červenci koupal se knihař Božetěch z Příčný ulice v Praze na Zbraslavi ve starým rameni Berounky.
General Fink von Finkenstein | |||||
|
Fink er nemnd 25 gonger i Den gode soldat Švejk.
Fink var general og øvstkommanderande ved garnisonen i Przemyśl og leia rettsaka mot Švejk. Hans store glede var å arrangera summariske rettsakar og han mislikte sterkt forsvarsadvoktar. Ei vellukka rettsak skulle går fort og den tiltalde burde helst dingla innan tre timar. Finkenstein var ein så stor patriot at han til og med oversåg sine rikstyske allierte. Det går fram at han budde i Wien, var gift og hadde sonen Fink.
Bakgrunn
Denne figuren har truleg ikkje nokon direkte modell frå røyndomen ettersom festningskommandant frå seinast 9. juni 1915 var Generalmajor Gustav Stowasser[a].
I fylgje Radko Pytlík har rettnok ein Fink eksistert (dokument om han finst i krigsarkivet i Wien)[b], men det er meir truleg at Hašek lånte namnet til den kjende prøysiske adels-slekta Finck von Finckenstein.
Namnet Fink von Finkenstein kan ikkje påvisast i addressebøker frå Wien i 1914 og 1915 sjølv om etternamnet Fink var nokså vanleg. Han er heller ikkje oppførd i Kriegsgliedrungen frå 1915. Ein må difor gå ut frå at denne figuren er ein grotesk karikatur med eit tilfeldig namn, men som gjerne kan ha lånt visse eigenskapar frå eksisterande personar forfattaren har møtt.
Sitat
[IV.1] Potom pokračoval tento podivný soud na způsob náhlého soudu, který aranžoval předsedající generál Fink von Finkenstein. Tento generál říkával, že žádných auditorů nepotřebuje, že to sezve dohromady a za tři hodiny že každý chlap musí viset. Dokud byl na frontě, tak u něho o náhlý soud nikdy nebyla nouze.
Kjelder: Österreich-Ungarns Letzter Krieg, Band III.
a | Poslední zprávy | 10.6.1915 | |
b | Osudy a cesty Josefa Švejka | 2003 | |
c | Olmütz, 20. Juli | 1.8.1855 |
Fink, Wilhelm | |||||
|
Fink var son til General Fink, nemnd i eit brev frå fronten. Forfattaren overset det til dei tsjekkiske kjælenamna Vilouš og Viloušek, noko som tilsvarar tysk Willi, Willy eller Willichen.
Sitat
[IV.1] Připadalo mně to tak směšné, že jsem všem odpustil, kteří ho hlídali, a ještě jsem udělal vtip, že se ten učitel patrně sám šel poohlédnout po nějakém stromě. Tak vidíš, má drahá, že se zde nijak nenudíme, a řekni malému Viloušovi, že ho tatínek líbá a že mu brzo pošle živého Rusa, na kterém bude Viloušek jezditi jako na koníčkovi.
Feldkurat Martinec, Jan | |||||
|
Martinec er nemnd 15 gonger i Den gode soldat Švejk.
Martinec var feltprest ved garnisonen i Przemyśl og ein god kristen frå området ved Nový Jičín i Mähren. Etter at han verva seg i k.u.k. Heer gjekk det derimot utfor med moralen. Under påverknad frå General Fink innlet han seg både med sterkdrykk og lausaktige kvinner.
Oppdraget hans her i romanen er å gi Švejk sjelesorg før den påtenkte dødsdommen. Dette lukkast han ikkje med ettersom den gode soldaten drukna han i endelause anekdoter.
Førenamnet Jan kjem her fram gjennom diminutivforma Jeníček.
Bakgrunn
I 1914 var ingen Martinec oppførd i k.u.k. Heer eller k.k. Landwehr sin Schematismus. Det var heller ikkje vore mogeleg å påvisa at nokon sokneprest med dette namnet levde på den aktuelle tida.
Sitat
[IV.1] Polní kurát Martinec představoval si, že jsa ve službách duchovní útěchy raněným a umírajícím na bojišti, vykoupí i hříchy svého zpustlého faráře, který vraceje se v noci domů, nesčíslněkráte ho vzbudil a vypravoval mu: „Jeníčku, Jeníčku! Macatá děvka - to je můj celý život.“
von Hindenburg, Paul | |||||
*2.10.1847 Posen (Poznań) - †2.8.1934 Neudeck (Ogrodzieniec) | |||||
|
Hindenburg er nemnd av forfattaren i ei bisetning; han viser til nokre idiotiske hefte somn vart utgjevne for hæren av Lustige Blätter. Desse finn General Fink så underhaldande at han siterer frå dei for feltprest Feldkurat Martinec.
Bakgrunn
Hindenburg var ein tysk general, som då hendingane i romanen fann stad var øvstkommanderande for dei tyske styrkane på austfronten. Frå 1916 vart han sjef for den tyske hæren og vart etter kvart rikets mektigaste mann.
I 1925 vart han vald til president og var i stillinga ved Hitler si maktovertaking i 1933 og vidare fram til han døydde året etter. Hindenburg er einaste tyske statsoverhovud nokon gong som vart direkte valgd av folket. Politisk var han rekna som konservativ.
Hašek viser her til band nr. 2 i serien Illustrierter Tornister-Humor, utgjeven av Lustige Blätter frå februar 1915 og utover.
Sitat
[IV.1] Měl celou knihovnu takových svazečků s pitomými názvy jako „Humor v tornistře pro oči i uši“, „Hindenburgovy anekdoty“, „Hindenburg v zrcadle humoru“, „Druhá tornistra plná humoru, naládovaná Felixem Schlemprem“, „Z našeho gulášového kanonu“, „Šťavnaté granátové třísky ze zákopů“, nebo tyto hovadiny: „Pod dvojitým orlem“, „Vídeňský řízek z c. k. polní kuchyně. Ohřál Artur Lokesch“.
Litteratur
Schloemp, Felix | |||||
*5.9.1880 Leipzig - †23.8.1916 Malinadr? | |||||
|
Schloemp er nemnd av forfattaren i ei bisetning; han viser til nokre idiotiske hefte somn vart utgjevne for hæren av Lustige Blätter. Desse finn General Fink så underhaldande at han siterer frå dei for Feldkurat Martinec.
Bakgrunn
Schloemp (i romanen Schlemper) var ein tysk bokhandlar, redaktør og forfattar. Han gav ut ei rekkje illustrerte vitsebøker frå 1909 og utover.
I 1915 bidrog han til Tornister-Humor, ein serie med humoristiske propagandahefte som vart gjevne ut av forlaget Lustige Blätter. Hefte nummer 1, 2, 3, 8 og 15 er direkte nemnde i Den gode soldat Švejk.[a]
Schloemp vart såra ved den russiske fronten 25. juli 1916 og to dagar seinare vart han personleg tildelt Eiserne Kreuz (Jernkrossen) av Prins Leopold av Bayern. Nokre veker seinare døydde Schloemp av skadane og vart gravlagd ved Malinadr[1] i Russland 23. august. I offisielle tapslister for Preussen vart han fyrst meldt hardt såra 16. august, deretter død 7. oktober. Det kjem òg fram at han gjorde teneste i Reserve-Infanterie-Regiment 48, 9. Kompagnie.
Malinadr var i fylgje Lustige Blätter staden han vart gravlagd men har ein ikkje lukkast i å finna den. Truleg er det ei feilstaving (eller rettare feiltranskripsjon) av eit stadnamn i dagens Belarus. Heldigvis har me krønika til regiment hans[b] tilgjengeleg og det avslører at dei 25. juli 1916 kom under åtak ved Skrobava (Скробава) nord for jernbaneknutepunktet Baranovichi (Баранавічы). Denne dagen leid regimentet tap gjennom 15 falne og 46 såra. Ein må gå ut i frå at den alvorleg såra Schloemp vart flytta til eit feltsjukehus bak fronten men akkurat kvar dette "Malinadr" ligg forblir ei gåte.
Sitat
[IV.1] Měl celou knihovnu takových svazečků s pitomými názvy jako „Humor v tornistře pro oči i uši“, „Hindenburgovy anekdoty“, „Hindenburg v zrcadle humoru“, „Druhá tornistra plná humoru, naládovaná Felixem Schlemprem“, „Z našeho gulášového kanonu“, „Šťavnaté granátové třísky ze zákopů“, nebo tyto hovadiny: „Pod dvojitým orlem“, „Vídeňský řízek z c. k. polní kuchyně.
Kjelder: Andrew Lucas
Skrivst òg:Felix Schlemper Hašek
Litteratur
- Realien und Pseudorealien in Hašeks "Švejk"1983
- Tornister-Humor1.3.1916
- Schloemp gefallen1.9.1916
- Deutsche Verlustlisten (Pr. 608)16.8.1916
- Deutsche Verlustlisten (Pr. 653)7.10.1916
- Felix Schloemp
a | "Tornister-Humor" and 'The Good Soldier Švejk' | 10.5.2020 | |
b | Reserve-Infanterie-Regiment Nr. 48 | 1925 |
Lokesch, Arthur | |||||
*23.3.1878 Praha - †? | |||||
|
Artur Lokesch er nemnd av forfattaren i ei bisetning; han viser til nokre idiotiske hefte somn vart utgjevne for hæren av Lustige Blätter. Desse finn General Fink så underhaldande at han siterer frå dei for Feldkurat Martinec.
Bakgrunn
Artur Lokesch var ein skribent som frå 1915 og utover var bidragsytar til Lustige Blätter sin hefte-serie Tornister-Humor. Romanen viser konkret til Unter'm Doppeladler som var hefte nr. 15 i serien-fR(). I reklame for heftet var den omtala som Wiener Schnitzel aus der k. k. Feldküche, aufgewärmt von Arthur Lokesch og det er nok ein slik reklame Hašek har bite seg merke i. Ellers bidrog Artur Lokesch til fleire av desse 64-siders hefta.
1. Hefte nr. 15 kom ut seint i 1915, så Jaroslav Hašek sin bruk av dette motivet er truleg ikkje bygd på minne frå hans eiga tid i k.u.k. Heer.
Forfattaren av dette og andre vitseblad var yngste son til Eduard Lokesch, ein fabrikkeigar frå Praha. Fabrikken som låg i Holešovice laga knappar, mansjettar og anna kledeutstyr. Artur Lokesch var fødd i 1878, då budde familien i Praha I./859 (Kozí plácek). Fabrikken/verkstaden deira låg òg her, og i fylgje Egon Erwin Kisch arbeidde ein viss Mestek for dei ein kort periode!
Artur Lokesch vart uteksaminert ved det tyske handelsakademiet i Praha i 1898. I politibøker og bustadregister frå Praha er han oppførd som disponent fram til 1906. Av politiregistera kjem det fram at han i 1906 emigrerte og dette stemmer godt med at han i årboka til haldelakademiet same året er oppførd som sjefsredaktør for Rheinisch-Westphälischen Anzeige i Essen. I 1910 er han nemnd i Národní politika som ein "kjend tysk redaktør". Han laga og omsette songtekstar for skodespel som etter kvart vart oppførde både i Austerrike-Ungarn og Tyskland. Det mest kjende bidraget hans er songtekstane til det internasjonalt kjende lystspelet Der Regimentspapa (1914). Han skreiv dessutan for Prager Tagblatt, under pseudonymet Tuxl.
Artur Lokesch flytta til Berlin ein gong før 1909 og var enno i 1933 å finna i adressebøkene der (men ikkje lenger i 1934). Han redigerte mellom anna Der Luftballon, eit tidskrift som i 1909 hadde kontor i same bygningen som Lustige Blätter. Begge publiksjonane var eigde av Dr. Eysler & Co.
Etter krigen dukkar namnet hans på ny opp i aviser og adressebøker. Han er oppførd som redaktør eller sjefsredaktør og namnet hans er å finna så langt unna som i Essen (sjefsredaktør for Rheinisch-Westphälischen Anzeiger). Lokesch-familien var jødar men Arthur konverterte til protestantismen alt som ung mann.
Han var i 1937 på ny busett i Praha så alt tyder på at han flytta til Tsjekkoslovakia etter at nazistane tok makta i 1933. Han er ikkje å finna i adresseboka frå 1942, men det er uklårt om han emigrerte eller vart offer for Holocaust. Han er uansett ikkje å finna på lista over tsjekkiske offer.
Sitat
[IV.1] ... nebo tyto hovadiny: „Pod dvojitým orlem“, „Vídeňský řízek z c. k. polní kuchyně. Ohřál Artur Lokesch“. Někdy mu také předzpěvoval ze sbírky veselých vojenských písní „Wir müssen siegen!“
Litteratur
- "Tornister-Humor" and 'The Good Soldier Švejk'10.5.2020
- Matriky židovských náboženských obcí v českých krajích
- Soupis pražských domovských příslušníků 1830-1910 (1920)
- Pobytové přihlášky pražského policejního ředitelství1851 - 1914
- In Sachen Purps16.6.1912
- Die süße Pille15.8.1913
- Breslauer Bühnenbrief11.5.1914
- Der süße Fraß22.8.1915
- Alte Kasperlstücke8.3.1931
- Lokesch, Artur
- Der Luftballon1909
- Lokesch, Arthur, Schriftsteller1915
- Lokesch, Arthur, Schriftsteller1933
- Through German Spectacles31.3.1919
- Kulturní adresář ČSR1934-1936
Ignatius av Loyola | |||||
*24.10.1491 Azpeitia - †31.7.1556 Roma | |||||
|
Ignatius av Loyola er nemnd i forbifarten i samband med omtalen av Feldkurat Martinec.
Bakgrunn
Ignatius av Loyola var ein spansk/baskisk adelsmann og soldat som er kjend for å ha stifta Jesuittordenen i 1534 og dessutan som inkvisisjonen sin far. Han vart helgenlyst i 1622. Kyrkja kostel svátého Ignáce er oppkalla etter han.
Sitat
[IV.1] Generál oblíbil si kuráta Martince, který se mu prvně představil jako nějaký svatý Ignác z Loyoly a pomalu přizpůsoboval se generálovu okolí.
Skrivst òg:Ignác z Loyoly cz Ignatius of Loyola en Ignacio de Loyola es
Herr Grabowski | |||||
*2.12.1822 Lwów - †30.3.1908 Przemyśl | |||||
|
Grabowski er nemnd avdi Feldkurat Martinec gjekk ned på kne framfor statua hans for å tilstå sine synder. Grabowski var i fylgje forfattaren borgarmeister i Przemyśl på 1880-talet. Det kjem òg fram at han ytte byen framifrå tenester, var ein byggjar og velgjerar.
Bakgrunn
Grabowski viser i fylgje Milan Hodík til den polsk etnografen, forfattaren, oversetjaren og slavisten Bronisław Grabowski. Han oversette mellom anna dei tsjekkiske forfattarane Karolina Světlá og Vrchlický.
Radko Pytlík gjer ingen slike antakelsar om kven Grabowski var og siterer polske kjelder på at det ikkje stod noko statue av han i Przemyśl på den aktuelle tida. Han antyder at det kan ha vore ei forveksling med ei statue av Adam Mickiewicz som stod i byparken (der forfattaren plasserte statua av Grabowski)[a].
Alexander Dworski
Forfattaren sine opplysningar er derimot så konkrete at ein kan slå fast det er snakk om forveksling av namn. Borgarmeister i Przemyśl frå 1881 til 1901 var Aleksander Dworski og dei biografiske detaljane om han stemmer svært godt med det som kjem fram i Den gode soldat Švejk. Rettnok kan det ikkje påvisast noko statue av han, men han var ein kjend person i byen og ei viktig gate er kalla opp etter han. Difor var Dworski og ikkje Grabowski definitvt mannen forfattaren hadde i tankane.
Dworski var fødd i Lwów og vart uteksaminert som doktor i jus frå byen sitt universitet i 1849. Han kom tidlege med i politikk og det offentlege liv, utsending for Lwów og Grodek i underhuset i Reichsrat frå 1873 til 1880. Protokollane viser at han var særs aktiv. Han var dessutan kjend som polsk patriot og pan-slavist. Frå 1881 til 1901 var han ordførar i Przemyśl, byen han hadde budd i frå 1855. Under hans styre opplevde byen ei rivande utvikling - bygging av skular, kloakksystem og innflringa av elektrisitet. Alt i 1896 vart han utnemnd til æresborgar og eit av hovudgatene vart kalla opp etter han. Frå 1889 til 1901 var han medlem av det galisiske landtinget (parlamentet). Dworski døydde i 1908 av lungebetennelse.
Sitat
[IV.1] Potom dlouhou dobu vyčítal si toto zpustlé jednání, ačkoliv to nemohl ani napraviti tím, když tu noc, vraceje se domů, klečel omylem v parku před sochou stavitele a starosty města, mecenáše pána Grabowského, který získal si velké zásluhy o Přemyšl v letech osmdesátých.
Kjelder: Kurjer Lwowski, Milan Hodík, Radko Pytlík
Skrivst òg:Grabowský Hašek
Litteratur
- Im Sprengel des Lemberger Oberlandesgerichtes25.9.1855
- Mandats-Niederlegung23.6.1880
- Skon dr. Alexandra Dworskiego2.4.1908
- Aleksander Dworski1999
- Aleksander Dworski
a | Osudy a cesty Josefa Švejka | 2003 |
IV. Det ærerike samanbrotet held fram | |||
1. Švejk i russisk fangetransport |
© 2008 - 2024 Jomar Hønsi | Sist oppdatert: 16.3.2024 |