
Kart over Austerrike-Ungarn i 1914 som viser militærdistrikta og Švejk si rute. Heile handlinga i romanen føregjekk på Dobbeltmonarkiet sitt territorium.
Den gode soldat Švejk inneheld ei mengde omtalar av stadsnamn - enten direkte i handlinga, i dialogar eller i forfattaren sine merknader. Jaroslav Hašek var sjølv svært vidfaren og hadde eit fotografisk minne for geografiske (og andre) detaljar. Det er tydeleg at han la stor vekt på desse i forteljingane sine. Heile 8 av 27 kapitteloverskrifter inneheld geografiske namn.
Denne sida vil etter kvart innehalda ei full oversikt over alle geografiske referansane i boka; frå Praha i innleinga til Klimontów i den ufullførde del IV. Land, byar, landsbyar, fjell, hav, innsjøar, elvar og øyar er med. Listene er sorterte etter når staden fyrst vert omtala. Unnataket er stader der sjølve handlinga føregår: desse vert lista under kapittelet der handlinga inntreff.
- Sitata er frå Jaroslav Šerák sin internettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet.
- Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google Maps, Google Søk, romanen på nett og dessutan til svejkmuseum.cz.
Merk at enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Stadnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme: Sanok som ein stad der handlinga føregår, Dubno omtala av forfattaren, Zagreb som del av ein i dialog, og Pakoměřice som vert nemnd i ei anekdote.











![]() ![]() ![]() |
I. Bak fronten |
![]() | |
9. Švejk i garnisonsarresten |
![]() | Motol | ![]() | |||||
|
Motol vert nemnd av forfattaren når han fortel her vart det gjennomførd avrettingar av folk som var dømde av k.u.k. Militärgericht Prag.
Ein lyt òg gå ut frå at feltmessene i [I.11] og [I.12] føregjekk her. På vegen var Feldkurat Katz og Švejk var innom Břevnovský klášter (i nærleiken) for å henta monstrans og siborium, noko som tungt støtter opp under denne antakelsen.
I [II.3] dukkar staden opp på ny, no berre omtala som Motol. Her er det snakk om avrettinga av reservist Kudrna. Denne episoden er nemnd på togreisa mellom Budějovice og Bruck an der Leitha.
Bakgrunn
Motol er ein bydel vest i Praha som vart innlemma i hovudstaden i 1922. I 1910 var det ein liten landsby med 21 hus og 273 innbyggjarar. I samanheng med Den gode soldat Švejk er det derimot snakk om Motolské cvičiště (ekserserplassen). Under fyrste verdskrigen var det fleire avrettingar her der det mest kjende offeret var reservist Kudrna frå IR102 offer som vart avretta den 7. mai 1915.
Frukttre
Vidare nemner forfattaren under fyrste feltmessa ein plommetre-allé. I annonsar i Prager Tagblatt prøver Korpskommando å få pakta bort frukttrea på eksersisplassen[a]. Det vert ikkje sagt direkte men det kan gjerne vera snakk om plommer.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Motol 273 innbyggjarar der 273 (100 prosent) oppgav tsjekkisk som morsmål. Tingdistriktet var okres Smíchov, forvaltningsdistriktet var hejtmanství Smíchov.
Kjelde:Seznam míst v království Českém(1913)
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Motol vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[I.9] Z hradčanského garnisonu vedla také cesta přes Břevnov na motolské cvičiště. Napřed šel v průvodu bodáků člověk s řetízky na rukách a za ním vůz s rakví. A na motolském cvičišti úsečný povel: „An! Feuer!“ A po všech regimentech a batalionech četli plukovní rozkaz, že zas jednoho zastřelili pro vzpouru, když narukoval a pan hejtman sekl šavlí jeho ženu, která se nemohla od muže rozloučit.
[I.11] Vypadalo to jako indiánský tanec kolem obětního kamene, ale dělalo to dobrý dojem, zaplašujíc nudu zaprášeného, smutného cvičiště s alejí stromů švestkových vzadu a latrinami, jejichž vůně zastupovala mystickou vůni kadidla gotických chrámů.
[II.3] Teď prej toho hodně věšejí a střílejí,“ řekl jeden z mužů eskorty, „nedávno nám četli na execírplace befél, že v Motole vodstřelili záložníka Kudrnu, poněvadž hejtman sekl šavlí jeho chlapečka, kerej byl na ruce u jeho ženy, když se s ním v Benešově chtěla loučit, a von se rozčílil.
a | Kundmachung | 27.6.1915 |
![]() | Břevnov | ![]() | ||||
|
Břevnov vert nemnd av forfattaren når han fortel at vegen frå garnisonen på Hradčany til eksersisplassen i Motol går via Břevnov. Dessutan dukkar den opp i [I.11] når Feldkurat Katz og Švejk må innom klosteret for henta dei naudsynte rekvisittar til feltmessa.
Bakgrunn
Břevnov er ein bydel i det vestlege Praha, mellom Střešovice og Motol. Admintrativt høyrer bydelen til Praha 6. Den er mest kjend for klosteret sitt. Sjå Břevnovský klášter.
I 1907 fekk Břevnov bystatus og det året var jamvel hans keisarlege majestet Kaiser Franz Joseph I. på vitjing!
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Břevnov 11 116 innbyggjarar der 10 956 (98 prosent) oppgav tsjekkisk som morsmål. Tingdistriktet var okres Smíchov, forvaltningsdistriktet var hejtmanství Smíchov.
Kjelde:Seznam míst v království Českém(1913)
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Břevnov vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[I.9] Z hradčanského garnisonu vedla také cesta přes Břevnov na motolské cvičiště. Napřed šel v průvodu bodáků člověk s řetízky na rukách a za ním vůz s rakví.
Litteratur
![]() | Nord-Amerika | ![]() | |||
|
Nord-Amerika vert nemnd fordi far til Feldkurat Katz hadde utvandra dit for å unngå konsekvensane av konkursen sonen hadde påført familiefirmaet.
Bakgrunn
Nord-Amerika er den nordlege delen av den amerikanske verdsdelen og er eit reint geografisk omgrep. Det er mange definisjonar men den enklaste held seg til området nord for Panama-kanalen og inkluderer dei karibiske øyane. Dei største statane er United States, Canada og Mexico. Dei to fyrstnemnde tok begge del i fyrste verdskrigen, Cananda alt frå 1914 som ein del av det Britiske Imperiet.
Sitat
[I.9] Studoval obchodní akademii a sloužil jako jednoroční dobrovolník. A vyznal se tak dobře v směnečném právu a ve směnkách, že přivedl za ten rok obchodní firmu Katz a spol. k bankrotu tak slavnému a podařenému, že starý pan Katz odjel do Severní Ameriky, zkombinovav nějaké vyrovnání se svými věřiteli bez vědomí posledních i svého společníka, který odjel do Argentiny.
Skrivst òg:Severní Amerika cz Nordamerika de North America en Norteamérica es
![]() | Argentina | ![]() | |||
|
Argentina vert nemnd av forfattaren når han fortel firmaet til Feldkurat Katz. Kompanjongen hans valde å emigrera til Argentina etter den spektakulære konkursen i firmaet dei dreiv saman.
Bakgrunn
Argentina var fram til 1916 styrt av ein konservativ elite, og var ein relativt velståande republikk. Allmenn stemmerett for menn vart innført i 1912. Landet var nøytralt i verdskrigen og tente stort på økonomisk. Konflikt med Tyskland oppsto grunna senking av nokre argentinske skip, men det kom aldri til formell krigslysing.
Hovudstaden i landet er Buenos Aires og det offisielle språket er spansk. Folket er hovudsakleg av europeisk avstamning, spesielt var innvandringa frå Italia og Spania stor.
Sitat
[I.9] Studoval obchodní akademii a sloužil jako jednoroční dobrovolník. A vyznal se tak dobře v směnečném právu a ve směnkách, že přivedl za ten rok obchodní firmu Katz a spol. k bankrotu tak slavnému a podařenému, že starý pan Katz odjel do Severní Ameriky, zkombinovav nějaké vyrovnání se svými věřiteli bez vědomí posledních i svého společníka, který odjel do Argentiny.
Skrivst òg:Argentinien de
![]() | Sør-Amerika | ![]() | |||
|
Sør-Amerika vert nemnd av forfattaren når han fortel at firmaet Feldkurat Katz & Co no var delt opp og flytta til Amerika, nord såvel som sør.
Bakgrunn
Sør-Amerika er det sørlege av dei to kontinenta som utgjer den amerikanske verdsdelen. I 1914 bestod kontinentet av dei same landa som i dag, det var berre i Gyuana at det enno var koloniar att. Alle landa utanom Brasil (og dei tre nemnde koloniane) har spansk som offisielt språk.
Under fyrste verdskrigen var alle statane utanom Brasil nøytrale. Dei kom med i krigen på Ententen si side i 1917 og sende hjelpepersonell til Vestfronten og marinen tok over patruljeringa i Sør-Atlanteren. Krigshandlingar ved kontinentet føregjekk berre til sjøs. Desse fann stad i 1914 mellom britiske og tyske sjøstridskrefter. Den tyske stillehavsflåten (på veg heim) vart øydelagd ved Falkland-øyane 8. desember 1914.
Sitat
[I.9] Když tedy mladý Otto Katz podělil firmou Katz a spol. nezištně Ameriku Severní i Jižní, octl se v situaci člověka, který nemá vůbec co dědit, neví, kam hlavu složit, a musí se dát na vojně aktivovat.
Skrivst òg:Jižní Amerika cz Südamerika de South America en Sudamérica es América do Sul pt
![]() | Slovakia | ![]() | |||
|
Slovakia vert nemnd avdi ein sigøynar vart skulda av advokat Auditor Bernis for å ha snakka på puben om ein framtidig tsjekkisk-slovakisk stat under ein felles slavisk konge. Sigøynaren var eigentleg arrestert for tjuveri, men Bernis rota alltid straffesakene saman.
Seinare kom noko av handlinga i [III.4] til å finna stad i den austlege delen av Slovakia, hovudsakleg i Humenné og Medzilaborce. Ellers er mange stader i landet nemnde gjennom anekdotar og forteljingar frå vinter-slaget i Karpatane i 1914-15.
Bakgrunn
Slovakia var i 1914 ein del av Austerrike-Ungarn, styrt direkte frå Budapest, òg omtala som Øvre Ungarn. Frå Ausgleich i 1867 vart Slovakia utsett for stadig tiltakande madjarisering, med undertrykking og diskriminering, både økonomisk og kulturelt. Skular vart stengde og det slovakiske språket fortrengd. Internasjonale namn som Bjørnson, Seton-Watson og Tolstoj engasjerte seg i denne perioden for Slovakia si sak. Største byen var Pozsony (ty. Pressburg), etter krigen omdøypt til Bratislava.
Frå november 1914 til våren 1915 trengde russiske styrkar litt inn på slovakisk terreng, men vart endeleg drivne tilbake i mai 1915. I 1918 danna Slovakia saman med Böhmen, Mähren, Rutenia og ein liten del av Schlesien den nye staten Tsjekkoslovakia.
Hašek og Slovakia
Jaroslav Hašek kjende Slovakia godt etter fire lengre reiser hit sommarane frå 1900 til 1903. Han skreiv fleire forteljingar inspirert av desse turane. I 1915 kom han på ny til landet, denne gongen som soldat. Marsjbataljonen hans stoppa i Humenné 2. juli 1915. Dei drog òg gjennom Laborec-dalen med tog på veg til fronten og den korte gjennomreisa er nøyaktig gjengitt i romanen (i alle fall i geografisk betydning).
Sitat
[I.9] Jeho prozíravost a znalost lidí byla tak veliká, že jednoho cikána, který se dostal od svého pluku na garnison pro krádež několika tuctů prádla (byl k ruce skladníkovi ve skladišti!), obvinil z politických zločinů, že prý někde v hospodě mluvil s vojáky o zřízení samostatného národního státu ze zemí koruny české a Slovenska se slovanským králem v čele.
Skrivst òg:Slovensko cz Slowakei de Szlovákia hu Slovensko sk
Litteratur
- Konec Sv. Jury 20.5.1912
- Svetoznámy humorista Hašek chodil po Slovensku a písal o ňom 19.2.2021
![]() | Libeň | ![]() | |||
|
Libeň vert nemnd av Švejk då han vert avhøyrd av Auditor Bernis, og med ein anekdote understrekar at han akkurat som ungen som vart funnen i Libeň, er eit hittebarn og ikkje veit kvifor han er funnen og arrestert. Libeň vert nemnd i eit par anekdotar seinare men handlinga vert aldri lagd dit. Sjå òg U Exnerů, brennevinshandlar Paroubek, Boušek og Na Zavadilce.
Bakgrunn
Libeň er ein bydel og martikkeldistrikt i den nord-austlege delen av Praha. Den fekk byrettar i 1898 men vart innlemma i Praha berre tre år seinare og vart administrativt til Praha VIII.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Libeň 27 192 innbyggjarar der 26 607 (97 prosent) oppgav tsjekkisk som morsmål.
Kjelde:Seznam míst v království Českém(1913)
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Libeň vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[I.9] „Poslušně hlásím, že to mohu vysvětlit náramně jednoduchým způsobem. U nás v ulici je uhlíř a ten měl úplně nevinnýho dvouletýho chlapečka a ten se jednou dostal pěšky z Vinohrad až do Libně, kde ho strážník našel sedět na chodníku.
[I.13] „Poslušně hlásím, pane feldkurát,“ poznamenal Švejk, „že je to hotovej nezmar, jako nějakej Boušek z Libně. Vosumnáctkrát za večer ho vyhodili od ,Exnerů’, a vždycky se jim tam vrátil, že tam zapomněl fajfku.
[II.3] Já jsem znal nějakýho kořalečníka Paroubka v Libni.
[II.3] Potom ještě řekl Paroubkovi, že je huncút a šaščínská bestie, tak ho milej Paroubek chyt, votlouk mu jeho pastě na myši a dráty vo hlavu a vyhodil ho ven a mlátil ho po ulici tyčí na stahování rolety až dolů na Invalidovnu a hnal ho, jak byl zdivočelej, přes Invalidovnu v Karlíně až nahoru na Žižkov, vodtud přes Židovský pece do Malešic, kde vo něj konečně tyč přerazil, takže se moh vrátit nazpátek do Libně.
Skrivst òg:Lieben de
![]() ![]() ![]() |
I. Bak fronten |
![]() | |
9. Švejk i garnisonsarresten |
© 2008 - 2023 Jomar Hønsi | Sist oppdatert: 14.5.2023 |