Kart over Austerrike-Ungarn i 1914 som viser militærdistrikta og Švejk si rute. Heile handlinga i
romanen føregjekk på Dobbeltmonarkiet sitt territorium.
Den gode soldat Švejk inneheld ei mengde omtalar av stadsnamn - enten direkte i handlinga, i dialogar eller i forfattaren sine
merknader. Jaroslav Hašek var sjølv svært vidfaren og hadde eit fotografisk minne for geografiske (og andre) detaljar. Det er
tydeleg at han la stor vekt på desse i forteljingane sine. Heile 8 av 27 kapitteloverskrifter inneheld geografiske
namn.
Denne sida vil etter kvart innehalda ei full oversikt over alle geografiske referansane i boka; frå Praha i innleinga
til Klimontów i den ufullførde del IV. Land, byar, landsbyar, fjell, hav, innsjøar, elvar og øyar er med. Listene er
sorterte etter når staden fyrst vert omtala. Unnataket er stader der sjølve handlinga føregår: desse vert lista
under kapittelet der handlinga inntreff.
Sitata er frå Jaroslav Šerák sin internettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet.
Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google Maps, Google Søk, romanen på nett og
dessutan til svejkmuseum.cz.
Merk at enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til
dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Stadnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme: Sanok som ein stad der handlinga føregår, Dubno
omtala av forfattaren, Zagreb som del av ein i dialog, og Pakoměřice som vert nemnd i ei anekdote.
Bruck an der Leitha - Királyhida
er så vidt nemnd i innleinga til [II.3].
Bakgrunn
Bruck an der Leitha - Királyhida
Dette er eit samleomgrep for tvillingbyane Bruck og Királyhida, ofte brukt i militære dokument utgjevne av mellom anna Ersatzbataillon IR. 91. Kortare versjonar var Bruck-Királyhida og Bruck a.d. Leitha/Királyhida.
Sitat
[II.3] Jednadevadesátý pluk se stěhoval do Mostu nad Litavou - Királyhidy.
Obrazový zpravodaj z bojiště, 14.1.1906
Abyssinia
er nemnt som adjektiv gjennom omtalen av ein "abyssinsk konge" som skal ha vorte utstild i eit sirkus på øya Štvanice. Denne kongen skal ha kopulert med ei lærarinne som skreiv dikt i tidskriftet Lada. Som resultat fødde ho ein son, etter kvart omtala som neger Kristian.
Bakgrunn
Abyssinia
var eit monarki som omfatta grovt sett dagens Etiopia og Eritrea. Landet var det einaste i Afrika som unngjekk europeisk kolonistyre og det einaste på kontinentet som i hovudsak var kristent. Fram til 1974 då keisar Haile Selassie vart avsett i eit kupp var Etiopia den eldste eksisterande state i verda.
Kongedøme eller keisardøme?
Mange vil stilla spørsmål om Švejk sitt bruk av omgrepet "konge ab Abyssinia" ettersom Etiopia er mest knyta til keisarar som Haile Selassie. Søk i historiske aviser avslører likevel at konge faktisk vart jamnleg brukt i denne samanhengen. Denne motsetninga kan truleg forklarast med tvetydigheiter i omsetjinga av omgrepet Negus. Omgrepet keisar ser ut til å ha kome til seinare men Negus var òg mykje brukt.
Negus av Abyssinia på Hašek si levetid var Melenik II. (1844-1913). Han er mest kjend fordi han stogga den italienske invasjonen i 1896 og dermed hindra landet frå å bli italiensk koloni. Hæren hans slo overfallsmennene i slaget ved Adua og det vart inngått fredsavtale. Han hadde organisert hæren godt og hadde utstyrd den med moderne våpen frå England og Belgia[a].
Melenik reiste til Europa fleire gonger men det er tvilsamt om han nokon gong vitja Praha og om så var ville han neppe la seg visa fram på sirkus.
Švejk sin fantasi
Soga om kongen av Abyssinia som den er fortald i Den gode soldat Švejk har utan tvil sitt opphav i Švejk sin livlege fantasi og sjølv om ein neger Kristian faktisk budde i Praha på denne tida hadde han inga tilknyting til Abyssinia (han var fødd på ei karibisk øy).
Sitat
[II.3] „S tím vzájemným pářením,“ poznamenal Švejk, „je to vůbec zajímavá věc. V Praze je číšník černoch Kristián, jehož otec byl habešským králem a dal se ukazovat v Praze na Štvanici v jednom cirku.
3.6.1908 • Pohled na stavbu plavební komory u ostrova Štvanice. Vpravo Negrelliho viadukt.
Štvanice
(øya) er nemnd i historia som Švejk fortel Einjährigfreiwilliger Marek om at ein abyssinsk konge skal ha vorte utstild i eit sirkus på øya. Denne kongen skal ha kopulert med ei lærarinne som skreiv dikt i tidskriftet Lada og dei fekk ein son. Sjå neger Kristian.
Bakgrunn
Štvanice
er ei øy i Vltava i Praha som ligg mellom Karlín og Holešovice. Øya er og var hovudsakleg brukt som bade- og rekreasjons-område.
I historiske aviser ser ein ingen teikn til at noko sirkus heldt til her, og dei vil definitivt ikkje ha stilt ut nokon abyssinsk (etiopisk) konge. Desse opplysningane har heller opphav i Švejk (eller rettare Hašek's) sin livlege fantasi.
Sitat
[II.3] „S tím vzájemným pářením,“ poznamenal Švejk, „je to vůbec zajímavá věc. V Praze je číšník černoch Kristián, jehož otec byl habešským králem a dal se ukazovat v Praze na Štvanici v jednom cirku.
Frans Josefs land
er ei øygruppe nord i Barentshavet som tilhøyrer Russland. Øyane vart offisielt oppdaga i 1873 av den austerriksk-ungarske nordpolekspedisjonen leia av polfararane Julius von Payer og Karl Weyprecht. Ekspedisjonen bad undervegs om at øyane måtte verta kalla opp etter keisaren, noko som vart rapportert i avisene i 1874[a].
I 1914 var dei ubefolka øyane enno ingenmannsland og det vart fyrst i 1926 at dei vart innlemma i Sovjetunionen.
Sitat
[II.3] "Vypravovalo se," prohodil Švejk, "že Rakousko má přece kolonie, někde na severu. Nějakou tu Zem císaře Františka Josefa..." "Nechte si to, hoši," řekl jeden voják z eskorty, "to je moc nevopatrný, vypravovat dnes vo nějakej Zemi císaře Františka Josefa. Nejmenujte nikoho a uděláte lepší..." "Tak se podívejte na mapu," vpadl do toho jednoroční dobrovolník, "že opravdu je země našeho nejmilostivějšího mocnáře císaře Františka Josefa. Podle statistiky je tam samý led a vyváží se odtud na ledoborcích patřících pražským ledárnám. Tento ledový průmysl je i cizinci neobyčejně ceněn a vážen, poněvadž je to podnik výnosný, ale nebezpečný. Největší nebezpečí panuje při dopravě ledu ze Země císaře Františka Josefa přes polární kruh. Dovedete si to představit?"
Pakoměřice
er nemnd av Švejk i kommentar til Feldoberkurat Lacina si ytring om at saus må ha løk til. Han fortel om ein bryggmeister herfrå som faktisk brukte løk som tilsetning til ølet for det ville framkalla tyrst.
Bakgrunn
Pakoměřice
er ein landsby like nord for Praha, administrativt del av Bořanovice. Største attraksjonen er slottet som tilhøyrde adelsfamilien Nostitz (sjå Feldmarschall Nostitz-Rieneck). Det har nyleg vorte renovert (2020) etter å ha forfalle opp gjennom åra.
Bryggeriet
Bryggeriet var eit av dei eldste i Böhmen og er nemnd så tidleg som i 1636([a]. Rundt 1870 vart det modernisert dei leverte øl òg til restaurantar i Praha. Eigar på denne tida var grev ErwinNostitz. I 1908 var produksjonen 17 116 hektoliter og bryggmeister var Rudolf Zilka[b]. Under og etter krigen stagnerte produksjonen og siste året med drift var 1926. Bygning står enno og vart i likheit med slottet nyleg pussa opp.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Pakoměřice 113 innbyggjarar der 113 (100 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresKarlín, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíKarlín.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Pakoměřice vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[II.3] „Ano,“ podotkl Švejk, „pan obrfeldkurát má ouplnou pravdu. Čím víc cibule, tím lepší. V Pakoměřicích bejval sládek a ten dával i do piva cibuli, poněvadž prej cibule táhne žízeň. Cibule je vůbec náramně prospěšná věc. Pečená cibule se dává i na nežidy...“
Krumlovsko
er eit gjengs omgrep for området rundt Krumlov men her viser forfattaren truleg til hejtmanství Krumlov, eit av dei fem poltiske distrikta som Infanterieregiment Nr. 91 var rekrutterte frå.
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Krumlovsko 61 068 innbyggjarar der 15 729 (25 prosent) oppgav tsjekkisk som omgangspråk, resten var tysktalande.
Wann ich kumm
Österreichische Illustrierte Zeitung,20.6.1915
Strofene som soldatane frå Kašperské Hory og Krumlovsko song på toget frå Budějovice er henta frå ein tysk folkesong som opp gjennom 1800-talet hadde vorte populær, ikkje berre i tysk-språklege land men òg i utlandet. Sjølvaste Elvis Presley spela den inn i 1960 med tittelen Wooden Heart. Som tilfellet ofte er med folkeviser finst den med ulike stavemåtar og variantar.
Morgenblatt für gebildete Stände,18.5.1827
Melodien skal ha vore ein folkesong frå Schwaben men vart sett ord til og utgjeven i 1827 av komponisten Friedrich Silcher (1789-1860). Under fyrste verdskrigen vart den mykje brukt som avskjedssong av soldatar som skulle i teneste og den var dessutan populær som marsjsong. Tittelen er offisielt Muß i denn[a].
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Krumlovsko vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 91 (Budweis) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 29 (Budweis).
Sitat
[II.3] Teprve řev z vagonů vzadu přerušil vypravování Švejkovo. 12. kumpanie, kde byli samí Němci od Krumlovska a Kašperských Hor, hulákala: Wann ich kumm, wann ich kumm, wann ich wieda, wieda kumm.
Jabal an-Nûr
vert indirekte nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek gjennom ordtaket "berget kom ikkje til Muhammed…"
Bakgrunn
Jabal an-Nûr
er eit fjell ved Mekka, kjend gjennom legenda der Muhammed møtte Allāh sitt sendebod, engelen Gabriel.
Sitat
[II.3] „Milý pane kaprále,“ ozval se jednoroční dobrovolník, „papíry nejdou samy k veliteli eskorty. Když hora nejde k Mahomedovi, musí jít velitel eskorty sám pro papíry. Vy jste se nyní ocitl před novou situací. Rozhodně nesmíte zadržovat nikoho, který má vyjít na svobodu. Na druhé straně nesmí nikdo opustit podle platných předpisů arestantský vagon. Opravdu nevím, jak se dostanete z této prožluklé situace. Čím dál je to horší. Teď je půl jedenácté.“
Saanen
er nemnd indirekte gjennnom omgrepet Saanen-geit. Det er via eskorte-korporalen på toget til Bruck at geita mekrar seg inn i soga. Dette hender når Einjährigfreiwilliger Marek fortel om dei uheldige opplevingane sine som redaktør for Svět zvířat og korporalen fortel at i landsbyen han kom frå døydde desse geitene og eigaren skreiv til tidsskriftet for å be om råd.
Bakgrunn
Saanen
er ein dal i Berner Oberland i Sveits, der Saanen-geiterasen har namnet sitt frå.
Geita
Denne geiterasen har som namnet tyder sitt opphav i Sveits, og er mest kjend for mjølkeproduksjon. Dei har for det meste kvit, kort pels og er vanlegvis utan horn. I Böhmen var dei nokså vanlege i fyrste halvdelen av 1900-talet, noko som kjem fram av både aviser og spesial-litteratur.
Under redaktørtida til Hašek i Svět zvířat i 1909 og 1910 var det mange annonsar for Saanen-geiter i bladet. På den andre sida kan han godt ha henta insprirasjon frå andre publikasjon han kjende, til dømes Zdroje hospodářského blahobytu som vart utgjeven av forleggjar Kočí i 1906[a].
Sitat
[II.3] „Ten časopis,“ odpověděl desátník se zřejmým výrazem radosti, že hovor převádí se na jiné pole, „odbíral hospodský u nás ve vsi, poněvadž měl děsně rád sánské kozy, a všechny mu chcíply. Proto žádal v tom časopise o radu.“
Island
er nemnd når Einjährigfreiwilliger Marek fortel dei medreisande i arrest-vogna om den islandske fjernflaggermusa, eit av mange eksotiske dyr han openbara for lesarane i den perioden sin som oppfinnsam redaktør for Svět zvířat.
Bakgrunn
Island
er ei øy og ein republikk i Nord-Atlanteren som fram til 1918 var styrt av Danmark. Danskekongen var statsoverhovud fram til 1944 då Island vart republikk. Øya vart kolonisert av nordmenn på 800- og 900-talet og var uavhengig i 300 år før det kom under norsk, seinare dansk styre.
Hovudstad og største by er Reykjavik og folketalet på øya no (2019) er estimert til rundt 360 000. I 1890 var innbyggjartalet 70 000. Island er kjend for vulkanaktivitet og det har førekome fleire større utbrot dei siste 50 åra. Den viktigaste inntektskjelde er fisket.
Flaggermus
Flaggermusa er ikkje ein dyreart som lever naturleg på Island men det førekjem at dei kjem med skip, så i den samanhengen er Einjährigfreiwilliger Marek sitt utrykk "fjernflaggermus" passande.
Sitat
[II.3] Věděl Brehm a všichni ti, kteří šli po něm, o mém netopýrovi z ostrova Islandu, "netopýru vzdáleném", o mé kočce domácí z vrcholku hory Kilimandžaro pod názvem "pačucha jelení dráždivá"?
Litteratur
Island, Ottův slovník naučnýDíl 12. Ch – Sv. Jan,1897
Kilimanjaro
er nemnd når Einjährigfreiwilliger Marek fortel dei medreisande i arrest-vogna om den irritable hjortesniffare, eit av mange eksotiske dyr han openbara for lesarane i stillingen som redaktør for Svět zvířat.
Bakgrunn
Kilimanjaro
er høgaste fjellet i Afrika (5892 moh), det ligg i Tanzania på grensa mot Kenya. I 1914 låg fjellet på territoriet til Tysk Aust-Afrika.
Jaroslav Hašek nemner dessutan fjellet i forteljinga Záhady vesmíru frå 1922[a].
Sitat
[II.3] Věděl Brehm a všichni ti, kteří šli po něm, o mém netopýrovi z ostrova Islandu, ,netopýru vzdáleném’, o mé kočce domácí z vrcholku hory Kilimandžaro pod názvem ,pačucha jelení dráždivá’?
Postojnagrotta
er eit grotte-system i Slovenia, eit av landet sine viktigaste turist-attraksjonar.
Sitat
[II.3] Měli do té doby přírodozpytci zdání o nějaké bleše inženýra Khúna, kterou jsem našel v jantaru a která byla úplně slepá, poněvadž žila na podzemním praehistorickém krtkovi, který také byl slepý, poněvadž jeho prababička se spářila, jak jsem psal, s podzemním slepým macarátem jeskynním z Postojenské jeskyně, která v té době zasahovala až na nynější Baltický oceán?
Slik såg Josef Lada føre seg at Hašek kryssa Austersjøen i desember 1920
Austersjøen
er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek i soga om oppfinning av dyr då han var redaktør for Svět zvířat. Postojna-grotta skulle i si tid ha strekt seg heilt til Austersjøen i fylgje Marek.
Bakgrunn
Austersjøen
er eit innhav i Nord-Europa og det største brakkvatnsområdet i verda. Rundt Austersjøen ligg: Danmark, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland.
Jaroslav Hašek og den russiske kona hans Alexandra Lvova var fem dagar på dampskipet Kypros i desember 1920. Dei sigla frå Reval (Tallinn) til Stettin (no Szczecin) på heimreisa frå Russland. Reisa varde frå 4. til 8. desember.
Sitat
[II.3] Měli do té doby přírodozpytci zdání o nějaké bleše inženýra Khúna, kterou jsem našel v jantaru a která byla úplně slepá, poněvadž žila na podzemním praehistorickém krtkovi, který také byl slepý, poněvadž jeho prababička se spářila, jak jsem psal, s podzemním slepým macarátem jeskynním z Postojenské jeskyně, která v té době zasahovala až na nynější Baltický oceán?
Podkrkonoší
er nemnd av Einjährigfreiwilliger Marek når han fortel om tida si som redaktør for Svět zvířat. Birøkt i denne regionen døydde ut etter Marek sine skriveri.
Bakgrunn
Podkrkonoší
er eit område som ligg opptil fjella Krkonoše i det nord-austlege Böhmen. Omgrepet er noko vagt ettersom det verken er eller har vore ei administrativ eining. Dei viktigaste busetnadene er Lomnice nad Popelkou, Nová Paka, Hořice, Dvůr Králové nad Labem og Jilemnice.
Sitat
[II.3] Původ k tomu daly mé různé drobné zprávy o včelařství, drůbežnictví, kde jsem rozvinul své nové theorie, které způsobily pravé zděšení, poněvadž po mých jednoduchých radách ranila známého včelaře pana Pazourka mrtvice a vyhynulo včelaření na Šumavě i v Podkrkonoší.
Frýdlant nad Ostravicí
er ein by i fjellregionen Beskydy i Mähren, nær grensa til Polen og Slovakia. Det var her Jos. M. Kadlčák budde på tida då Jaroslav Hašek var redaktør i Svět zvířat (1909 og 1910).
Sitat
[II.3] Než to jsou věci vedlejší, ač by zajisté nebylo na škodu, kdyby se váš redaktor ,Světa zvířat’ dříve přesvědčil, komu vytýká hovadinu, nežli nájezd vyjde z pera, třeba je určen na Moravu do Frýdlandu u Místku, kde byl do tohoto článku též odbírán váš časopis.
Místek
er ein tidlegare by i fjellregionen Beskydy i Mähren, nær grensa til Polen og Slovakia. Byen vart i 1943 slegen saman med Frýdek til Frýdek-Místek. Místek låg på grensa til austerriksk Schlesien.
Hašek i Frýdek
Det er nokså truleg at Jaroslav Hašek vitja Místek ettersom han opplevde å verta arrestert i tvillingbyen Frýdek. Dette var avdi han ikkje hadde påkreva reisedokument på seg. Den 6. august 1903 sende politiet i Frýdek eit brev til kollegaene sine i Praha for å stadfesta identiteten til vandringsmannen. Brevet var underteikna Jan Brotánek og adressert til dr. Záhoř[a].
Sitat
[II.3] Než to jsou věci vedlejší, ač by zajisté nebylo na škodu, kdyby se váš redaktor ,Světa zvířat’ dříve přesvědčil, komu vytýká hovadinu, nežli nájezd vyjde z pera, třeba je určen na Moravu do Frýdlandu u Místku, kde byl do tohoto článku též odbírán váš časopis.
Havlíčkova třída
er nemnd i Švejk si historie om ein viss Mestek, mannen som "fann" ei havfrue som han stilte ut i eit vindauga i denne gata i Vinohrady. "Havfrua" var ei kvinne frå Žižkov som etter å ha avslutta dagsøkta som havfrue var å sjå i Táborská ulice der ho prøvde å lokka til seg herrar. Dama hadde ikkje politibok og då Polizeikommissar Drašner fekk snusen av dette vart ho sperra inne og det vart slutt på havfruegekjeften til Mestek.
Bakgrunn
Havlíčkova třída
var namnet på ei lang gate (nesten 2 km) i Vinohrady og Nusle, kalla opp etter skribenten og politikaren Karel Havlíček Borovský (1821-1856). I 1926 fekk gata sitt noverande namn: Bělehradská ulice.
Sjølv om Mestek faktisk stilte ut "havfruer"[d] har det ikkje lukkast å slå fast om denne aktiviteten fann stad nettopp i denne gata. Resten av historia til Švejk har det heller ikkje lukkast å verifisera.
Hašek i Havlíčkova
Jaroslav Hašek budde i nummer 1097/81 ein periode frå 29. juli 1912[a]. Vert var Josef Alois Adamíra (1877-1953), ein kjemikar som på denne tida var tilsett hjå laboratoriet til Zemědelská rada (Jordbruksrådet)[b]. Verd å merka seg er at han òg var ein kjend okkultist[c] og såleis kan var vore inspirasjon for Hašek sin litterære kokk Jurajda.
Sitat
[II.3] Jednou před lety byl v Praze nějakej Mestek a ten vobjevil mořskou pannu a ukazoval ji na Havlíčkově třídě na Vinohradech za plentou. Ve plentě byl otvor a každej moh vidět v takovej polotmě prachvobyčejný kanape a na něm se válela jedna ženská ze Žižkova.
Táborská ulice
er nemnd i Švejk si historie om ein viss Mestek, mannen som "fann" ei havfrue som han stilte ut i Havlíčkova třída. Den prostituerte som vart utstilt vart seinare sedd når ho trekte ut på Táborská ulice om kveldinga.
Táborská ulice
er det tidlegare namnet på Legerova ulice, ei lang gate i Nové město som går langs med grensa mot Vinohrady.
Sitat
[II.3] Házely se jí až na pupek jako utahanej flundře. V sedum hodin večer pak Mestek zavřel panorámu a řek: ,Mořská panno, můžete jít domů,’ vona se převlíkla a v deset večer už ji bylo vidět chodit po Táborskej ulici a zcela nenápadně každýmu pánovi, kterýho potkala, říkat: ,Hezoune, šel si to zafilipínkovat.’ Poněvadž neměla knížku, tak ji při šťáře s druhejma podobnejma myšema pan Drašner zavřel, a Mestek měl po kšeftě.“
Okrouhlice
er nemnd av Švejk i hans høgtenkjing angåande det å kalla folk med dyrenamn, noko han meinar er heilt akseptablet.
Bakgrunn
Okrouhlice
er ein landsby ved elva Sázava i Vysočina, 10 km frå Lipnice. Forfattaren vart alt komen til Lipnice (25. august 1921) då denne delen av romanen vart skriven. Alt i [II.2] dukkar tema frå området opp, kanskje jamvel så tidleg som i [I.14,6]. Sjå slaktar Pejchar.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Okrouhlice 356 innbyggjarar der 356 (100 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresNěmecký Brod, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíNěmecký Brod.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Okrouhlice vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 21 (Časlau) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 12 (Časlau).
Sitat
[II.3] Tak vidíte, pane kaprál, co může bejt z maličkýho a nepatrnýho nedorozumění, které nestojí ani za řeč. V Okrouhlicích byl zas jeden občan a ten se urazil, když mu řekli v Německém Brodě, že je krajta tygrovitá. Vono je víc takovejch slov, který nejsou naprosto trestný. Na příklad jestli bychom vám řekli, že jste ondatra. Mohl byste se za to na nás zlobit?“
Německý Brod
er nemnd av Švejk i hans betraktningar om å kalla folk med dyrenamn, noko han meinar er heilt akseptablet.
Bakgrunn
Německý Brod
er det tidlegare namnet på Havlíčkův Brod, ein by i Vysočina, 15 km frå Lipnice (der denne delen av romanen vart skriven). Byen vart omdøypt i 1945.
Jaroslav Hašek vitja Německý Brod frå 1. til 3. august 1922 der han var til stades på ei teaterførestilling som var basert på Den gode soldat Švejk. Stykket var ein suksess og Hašek var svært nøgd. Han tok personleg imot applausen frå tilskodarane[a].
Radko Pytlík
Hašek pak osobně navštívil představení v Havlíčkově Brodě ve dnech l. a 2. a 3. srpna 1922 a byl velmi spokojen. Z úspěchu měl mimořádnou radost, jako autor byl potleskem několikrát vyvolán. Rozzářen vcházel na rampu a klaněl se. Po divadle uspořádal v hotelu U Černého orla velkou hostinu. Spatřoval v tom uměleckou satisfakci. Zdrželi se se Šurou a se Štěpánkem v Brodě tři dny a utratili mnoho peněz po nákupech a hostinách.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Německý Brod 8 529 innbyggjarar der 8 498 (99 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresNěmecký Brod, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíNěmecký Brod.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Německý Brod vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 21 (Časlau) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 12 (Časlau).
Sitat
[II.3] Tak vidíte, pane kaprál, co může bejt z maličkýho a nepatrnýho nedorozumění, které nestojí ani za řeč. V Okrouhlicích byl zas jeden občan a ten se urazil, když mu řekli v Německém Brodě, že je krajta tygrovitá. Vono je víc takovejch slov, který nejsou naprosto trestný. Na příklad jestli bychom vám řekli, že jste ondatra. Mohl byste se za to na nás zlobit?“
Kjelder: Radko Pytlík, František Drašner
Litteratur
Brod Německý, Ottův slovník naučnýDíl 4. Bianchi-Giovini - bžunda,1891
Terezín
vert nemnd i forteljinga til Švejk frå fyrstegongstenesta i 1912, der han vart skulda for å ha skriva "vi drit i krigen" på veggen ved ammunisjonslageret. Švejk vart stilt for retten ved Landgericht i Terezín grunna denne episoden.
Bakgrunn
Terezín
er ein by og tidlegare festning i Nord-Böhmen, i utlandet betre kjend under namnet Theresienstadt. Byen vart grunnlagd på 1700-talet som ei av fleire grensefestningar til forsvar mot eit stadig sterkare Preussen. Gavrilo Princip, som myrda erkehertug Franz Ferdinand var internert her til han døydde i 1918.
Terezín er eit illgjete namn frå Nazi-okkupasjonen (1939-45) då den vart gjord om til ghetto og transittleir for fangar som skulle vidare til dødsleirane.
To av oversetjarane av Den gode soldat Švejk: Grete Reiner og Ruth Bondi var internerte her under andre verdskrigen. Reiner vart seinare myrda i Auschwitz, medan Bondi overlevde og budde i Israel fram til ho døydde 14. november 2017.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Terezín 6 094 innbyggjarar der 2 609 (42 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresLitoměřice, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíLitoměřice.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Terezín vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 42 (Leitmeritz) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 9 (Leitmeritz). Terezín var i 1912 hovudkvarter for 29. Infanteriedivision og dessutan 57. Infanteriebrigade. Omtrent halve befolkninga var tilsett i dei væpna styrkane. Den var òg tilhaldstad for ein Garnisonsgericht og ein Landwehrgericht.
Sitat
[II.3] Nešťastnou náhodou ještě nad tím nápisem byl jinej: ,My na vojnu nepůjdeme, my se na ni vyséreme’, a to bylo v roce 1912, když jsme měli jít do Srbska kvůli tomu konsulovi Procházkovi. Tak mě hned poslali do Terezína k landgerichtu.
Litteratur
Terezín, Ottův slovník naučnýDíl 25. T – Tzschirner,1906
Pohled na Neumannovu továrnu za povodně r. 1897. Tato povodeň tak zasáhla město, že byla iniciována stavba přehrady v Tešnově.
Ottův slovník naučný,1894
Katolické listy,31.7.1897
Dvůr Králové nad Labem
vert nemnd i forteljinga til Švejk frå fyrstegongstenesta i 1912, der han vart skulda for å ha skrive: "vi drit i krigen" på veggen ved ammunisjonslageret. Han måtte difor forklara seg for ein militær domstol (sjå Landgericht) og mellom anna skriva ned ein notis om ein flaum her den 29. juli 1897 for å visa at handskrifta ikkje var hans.
Bakgrunn
Dvůr Králové nad Labem
er ein by ved elva Labe i Aust-Böhmen, i regionen Hradec Králové. I dag er byen mest kjend for dyrehagen sin.
Flaumen i 1897
Flaumen hende akkurat på datoen som vert nemnd i Den gode soldat Švejk. Det hadde regna mykje i 14 dagar og då det sette inn med styrtregn kunne ikkje jordmonnet ta unna og elva fløymde over breiddene[a].
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Dvůr Králové nad Labem 15 051 innbyggjarar der 13 625 (90 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresDvůr Králové nad Labem, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíDvůr Králové nad Labem.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Dvůr Králové nad Labem vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 18 (Königgrätz) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 11 (Jičin).
Sitat
[II.3] ,Bylo 29. července 1897, kdy Králový Dvůr nad Labem poznal hrůzy prudkého a rozvodněného Labe’.
Litteratur
D. Králové, Ottův slovník naučnýDíl 8. Dřevěné stavby – falšování,1894
Elbe
vert nemnd i forteljinga til Švejk frå fyrstegongstenesta i 1912, der han vart skulda for å ha skriva "vi drit i krigen" på veggen ved ammunisjonslageret. Han måtte difor forklara seg for ein militær domstol (sjå Landgericht) og mellom anna skriva ned ein notis om ein flaum her den 29. juli 1897 for å visa at handskrifta ikkje var hans.
Flaumen hende akkurat på datoen som vert nemnd i Den gode soldat Švejk. Det hadde regna mykje i 14 dagar og då det sette inn med styrtregn kunne ikkje jordmonnet ta unna og elva fløymde over breiddene[a].
Sitat
[II.3] ,Bylo 29. července 1897, kdy Králový Dvůr nad Labem poznal hrůzy prudkého a rozvodněného Labe’.
Budva, den sørlegaste garnisonen i Dobbeltmonarkiet.
Böhmerwalds Söhne im Felde,1924-1928
Ottův slovník naučný,1893
Det sørlege Dalmatia mot Montenegro
Schematismus für das k.u.k. Heer (s. 1580),1914
IR. 91, 1. Baon. ved Cattaro.
Schematismus für das k.u.k. Heer (s. 115),1914
Dalmatia
er nemnd i samand med soga Švejk fortel om korporal Korporal Fiala som fekk strupen skoren over av eigne soldatar.
Bakgrunn
Dalmatia
er eit historisk område på austkysten av Adriatarhavet i dagens Kroatia og Montenegro. Historisk tilhøyrde det Republikken Venezia men kom under Habsburg-styre etter Napoleonskrigane. Fram til 1918 var Dalmatia eit nominelt kongedøme og ein del av Cisleithania. Viktige byar er Dubrovnik, Šibenik, Split og Zadar. Området var fleirspråkleg med serbo-kroatisk som det dominerande. Italiensk var òg offisisielt språk og i militær samanheng hadde byane italienske namn, t.d. Spalato (Split). Den sørlegaste delen tilhøyrer i dag Montenegro.
Dalmatia og k.u.k. Heer
KorpskommandoNr. 16 var forlagd i Ragusa (Dubrovnik) som òg var den viktigaste garnisonsbyen i grenseområda. Utover dette var hær-einingar utplasserte i Castelnuovo (Herceg-Novi), Trebinje, and Bileća. Dei to siste låg i Hercegovina.
Castelnuovo vert av spesiell interresse ettersom den husa 47. Infanteriedivision. Underordna denne eininga var IR. 91 sin 1. bataljon som sidan 1906 var forlagd her som del av 14. Gebirgsbrigade (14. fjellbrigade). I 1907 og 1908 var dei forlagde i Budua (Budva), i 1909 og 1910 i Cattaro, i 1911 i Crkvice, i 1912 Perzagno (Prčanj), i 1913 og 1914 Teodo (Tivat)[1]. Einskilde einingar var ved krigsutbrotet spreidde: Teodo, Kozmač, Sutomore, Castellastua (Petrovac). Staničiškaserne i Teodo var hovudforlegninga til bataljonen.
1. Årstala er i henhold til Schematismus og reflekterer dermed vanlegvis status frå året før. Når ein eining er oppførd i utgåva frå 1907 betyr det difor at dei var komne hit alt i 1906.
Budva var faktisk den sørlagast forlegninga i heile Dobbeltmonarkiet. Tidlegare sjef for IR. 91, 1. bataljon, Franz Graf, skreiv seinare at å verta forlagd her var som å bli forvist. Ein måtte vera årevis borte frå "kvinnene, ølet og den heimlege selskapet". Likevel var alle som var der einige om at det var ein vakker stad. Det største problemet var avstanden heimfrå, og om våren lengta soldatane frå Sør-Böhmen etter godt øl. Dei kunne alltids få tak i sterk dalmatisk vin men denne kunne vera giftig!
Bataljonen oppheldt seg i området òg den fyrste krigsmånad men frå 5. september 1914 vart dei frakta med jernbane til fronten mot Serbia lenger nord. Dei vart slegne saman med resten av regimentet fyrst i 1916, på fronten mot Italia. Minst eitt kjendt namn frå Den gode soldat Švejk gjorde teneste i det sørlege Dalmatia før krigen: Josef Adamička. Det er dessutan mogeleg at Jan Vaněk var stasjonert her den fyrste månaden av krigen. Ein meir marginal skikkelse frå romanen, Oberleutnant Wurm, tenestegjorde her som sjef for bataljonen si maskingeværavdeling.
Sitat
[II.3] Jinej případ byl před léty v Dalmacii, tam kaprála podřezali a dodnes se neví, kdo to udělal. Zůstalo to zahalený v tajnosti, jen se ví tolik, že ten podřezanej kaprál se jmenoval Fiala a byl z Drábovny u Turnova
Drábovna
er nemnd når Švejk fortel soga om Korporal Fiala frå Drábovna ved Turnov som fekk strupen skoren over av eigne soldatar.
Bakgrunn
Drábovna
viser truleg til ein fjellformasjon ved Malá Skála mellom Jablonec og Turnov.
Det er ingen busetnad der i dag og var det ikkje før fyrste verdskrigen heller.
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Drábovna vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 94 (Turnau) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 10 (Jungbunzlau).
Sitat
[II.3] Jinej případ byl před léty v Dalmacii, tam kaprála podřezali a dodnes se neví, kdo to udělal. Zůstalo to zahalený v tajnosti, jen se ví tolik, že ten podřezanej kaprál se jmenoval Fiala a byl z Drábovny u Turnova.
Turnov
er ein by i Liberec-distriktet i Nordböhmen med omkring 15000 innbyggjarar. Den vart grunnlagd i 1272 og er best kjend for edelsteins- og glas-industrien og er dessutan eit viktig trafikk-knutepunkt. Turismen spelar òg ei viktig rolle ettersom byen grensar til Český raj (det tsjekkiske paradis).
Hašek i Turnov
Dette området av Böhmen vart sjeldan vitja av Hašek men den 27. oktober 1912 hadde han ein kort men stormfull innslag på "ein kveld med tsjekkisk humor"[a], arrangert av det lokale Sokol. Sjå incident in Turnov for meir om denne episoden.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Turnov 6 909 innbyggjarar der 6 438 (93 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresTurnov, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíTurnov.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Turnov vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 94 (Turnau) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 10 (Jungbunzlau). Turnov hadde eit visst militært innslag med 551 personar tilknytta dei væpna styrkane. Byen var hovudsete til Ergänzungsbezirk og dessutan heldt ein bataljon frå Infanterieregiment Nr. 94 til her.
Sitat
[II.3] Jinej případ byl před léty v Dalmacii, tam kaprála podřezali a dodnes se neví, kdo to udělal. Zůstalo to zahalený v tajnosti, jen se ví tolik, že ten podřezanej kaprál se jmenoval Fiala a byl z Drábovny u Turnova
Litteratur
Turnov, Ottův slovník naučnýDíl 25. T – Tzschirner,1906
Kvelden før hadde han fått dette servert denne retten i offisers-kasinoen i Budějovice og var svært nøgd. Kokken var ein lærar frå Skuteč og Lacina nemnde dette som eit døme på at matlaging krev intelligens.
Ved eit tidlegare høve hadde han fått servert same retten i offisermenasjen til k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 64 men her var kokken ein som i det sivile mata husdyr på eit storgods. Resultatet av kokekunsten vart deretter.
Bakgrunn
Madeira
er ei øy i Atlanterhavet som tilhøyrer Portugal men i Den gode soldat Švejk vert namnet brukt indirekte gjennom ein matrett.
Nyrer i madeira-saus
Nyrer i madeira-saus er ein russisk rett som mest er brukt til forrett[a]. Det russiske namnet er Почки в мадере og ein fransk variant vert kalla Rognons de Veau. Sjølve madeira-sausen er av fransk opphav og har fått namnet sitt avdi Madeira-vin er ein av ingrediensane.
Sitat
[II.3] Bez inteligence může člověk žít v obyčejném nějakém zaměstnání a v životě, ale při kuchyni je to znát. Včera večer v Budějovicích v důstojnickém kasině podali nám mezi jiným ledvinky a la madeira. Kdo je dělal, tomu odpusť bůh všechny hříchy, to byl pravý inteligent, a také opravdu je v kuchyni tamější důstojnické menáže nějaký učitel ze Skutče. A tytéž ledvinky a la madeira jedl jsem v důstojnické mináži 64. landwehrregimentu. Dali do nich kmín, jako když se dělají v obyčejné hospodě na pepři. A kdo je dělal, čím byl ten kuchař v civilu? Krmič dobytka na jednom velkostatku.“
Skuteč
dukkar opp når Feldoberkurat Lacina fortel om den utsøkte nyrer à la Madeira han hadde ete dagen før på offisersmessa i Budějovice. Desse måtte ha vore laga av ein sann intellektuell, som i dette tilfellet viste det seg å vera ein lærar frå Skuteč.
Bakgrunn
Skuteč
er ein småby i Pardubice-regionen i Tsjekkia, innbyggjartal om lag 5000.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Skuteč 4 345 innbyggjarar der 4 330 (99 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresSkuteč, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíVysoké Mýto.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Skuteč vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 98 (Hohenmauth) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 30 (Hohenmauth).
Sitat
[II.3] Bez inteligence může člověk žít v obyčejném nějakém zaměstnání a v životě, ale při kuchyni je to znát. Včera večer v Budějovicích v důstojnickém kasině podali nám mezi jiným ledvinky a la madeira. Kdo je dělal, tomu odpusť bůh všechny hříchy, to byl pravý inteligent, a také opravdu je v kuchyni tamější důstojnické menáže nějaký učitel ze Skutče. A tytéž ledvinky a la madeira jedl jsem v důstojnické mináži 64. landwehrregimentu.
Hodonín
dukkar opp i eit vers Švejk syng for Feldoberkurat Lacina på togturen til Bruck. Den handlar om ei Marína, ein prest og ein kagge vin. Feltpresten tek ikkje strofa ille opp til trass for at den antydar umoral blandt presteskapet.
Bakgrunn
Hodonín
er ein by i Mähren, mest kjend som fødebyen til professor Masaryk som i 1918 vart Tsjekkoslovakia sin president. Den ligg i det søraustlege hjørna av Mähren, heilt på grensa til Slovakia.
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Hodonín 12 197 innbyggjarar. Tingdistriktet var okresHodonín og forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíHodonín.
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Hodonín vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 3 (Kremsier) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 25 (Kremsier).
Sitat
[II.3]
Ide Marína
od Hodonína,
za ní pan farář
s bečicú vína.
Emmental
vert fyrst nemnd indirekte av Feldoberkurat Lacina gjennom omgrepet Emmentalerost. På toget til Bruck like før Wien instruerer han Švejk om korleis han skal velgja ut dei beste stykka.
I [III.2] spelar osten ei viktigare rolle ettersom mannskapet i Budapest vart lova 15 dekagram som skulle delast ut i Gödöllő. Hauptmann Ságner etterlyser dette, på vegne of mennene sine, hjå sjefen på den militære jernbanestasjonen i Budapest, ein major.
Bakgrunn
Emmental
er eit dalføre i Bern-kantonen i Sveits som har namn etter elva Emme. Den er mest kjend for kumjølksosten sin.
er eit dalføre i Bern-kantonen i Sveits, kjend for ein hard ostetype, laga av kumjølk. Emmenental var ikkje eit verna merkevarenamn så osten der er snakk om kom truleg frå Austerrike-Ungarn. Annonsen til høgre tyder i alle fall på det. Her var det snakk om 30 dekagram som heldt seg så godt at den jamvel kan sendast med Feldpost.
Emmenental var ikkje eit verna merkevarenamn så osten det er snakk om vart noko laga i Austerrike-Ungarn. I annonsen til høgre er det snakk om 30 dekagram som heldt seg så godt at den jamvel kan sendast med Feldpost.
Hašek og Emmentaler
Jaroslav Hašek introduserte Emmental-osten alleireie i 1915, i diktet sitt Vegen til slagmarka, publisert av Jan Morávek etter krigen[a]. Her avslører Hašek at marsjbataljonen hans vart gjevne emmental-ost Pest og i motsetning til Švejk sin marsjbataljon som vart lova osten der, men måtte venta.
Sitat
[II.3] Bude-li se fasovat ementálský sýr, tak se postarejte, aby vám nedali z kraje, a uherský salám, tak žádnou špičku, pěkně ze středu, aby byl vláčný.
[III.2] „Pane majore,“ otázal se hejtman Ságner velitele vojenského nádraží, „dle rozkazů pluku, dle maršrúty jedeme do Gödölö. Mužstvo má zde dostat 15 deka ementálského sýra. Na poslední zastávce mělo mužstvo dostat 15 deka uherského salámu. Ale nedostalo ničeho.“
Pohled na jižní stranu náměstí Pohořelec s domy čp. 146, 147, 148, 149, 150...(zprava) na Hradčanech, 21.7.1929
Krásná vyhlídka merka.
Orientáční plan hl. města Prahy,1909-1914
Pohořelec
er nemnd når Švejk gjengir ei historie han hadde høyrt av ein soldat som hadde meldt seg sjuk ved Przemyśl. Ved eit bajonettåtak stod han ovafor ein diger russar med ein drope under nasa. Ved synet av nasedropen kjende han seg uvel og vart teken til Hilfsplatz. Derfrå vart han send vidare til ei kolerabrakke i Pest der han faktisk fekk kolera. Som rekonvalesent i Praha fortalde han historia si på restauranten na Vyhlídce på Pohorelec og Švejk var ein av dei som fekk dette med seg.
Bakgrunn
Pohořelec
er ei gate på øvste delen av Hradčany, tidlegare klassifisert som eit område. Det fekk namnet sitt etter at det brann ned to gonger i middelaldren. Gata går frå den tidlegare k.k. Landwehr kaserna og ned til Loretánské náměstí.
Kaserna vart mest brukt av k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8. Det kan òg leggjast til at Karl Schlager, prototypen for Oberst Schröder, var fødd på Pohořelec i 1859.
Memoriál Matěje Kuděje
Pohořelec er start-punktet for det eldste Švejk-relaterte arrangementet i Tsjekkia. Memoriál Matěje Kuděje er ein tema-basert pubrunde til ære for både Zdeněk Matěj Kuděj og Jaroslav Hašek. Tradisjonen går tilbake til 1994.
Sitat
[II.3] „Někdy,“ řekl Švejk, „se zas v gefechtu člověku udělá špatně, člověk si něco zvoškliví. Vypravoval v Praze na Pohořelci na ,Vyhlídce’ jeden nemocnej rekonvalescent od Přemyšlu, že tam někde pod festungem přišlo k útoku na bajonety a proti němu se vobjevil jeden Rus, chlap jako hora, a mazal si to na něho s bajonetem a měl pořádnou kapičku u nosu. Jak se mu von podíval na tu kapičku, na ten vozdr, že se mu hned udělalo špatně a musel jít na hilfsplac, kde ho uznali zamořenýho cholerou a odpravili do cholerovejch baráků do Pešti, kde se taky vopravdu nakazil cholerou.“
Pest
er nemnd når Švejk gjengir ei historie han hadde høyrt av ein soldat som hadde meldt seg sjuk ved Przemyśl. Ved eit bajonettåtak stod han ovafor ein diger russar med ein drope under nasa. Ved synet av nasedropen kjende han seg uvel og vart teken til Hilfsplatz. Derfrå vart han send vidare til ei kolerabrakke i Pest der han faktisk fekk kolera. Som rekonvalesent i Praha fortalde han historia si på restauranten na Vyhlídce på Pohorelec og Švejk var ein av dei som fekk dette med seg.
Bakgrunn
Pest
er delen av Budapest som ligg aust for Donau. Den er Ungarn sitt økonomiske og administrative midtpunkt, nyare og meir folkerik enn Buda på vest-sida. Pest var i 1914 ved sida av Wien det viktigaste maktsenteret i Dobbeltmonarkiet. Fram til den vart slegen saman med Buda og Óbuda i 1873, var den eigen by.
Kolerabrakker
I 1910 vart det vedteke at det skulle byggast ei ny kolerabrakke i Budapest men det er uvisst om den skulle liggja i Buda eller i Pest[a]. Under krigen viste Nachricthen über Verwundete und Kranke ofte til kolerabrakker i Miskolc men sjeldan andre stader[b].
Cestou na bojiští
Když nad Dunajem rozbřesklo se ráno,
my k Pešti drkotali přes Komárno
a v Pešti potom bez vši velké slávy,
my napili se trochu černé kávy
a že tak brzo nebude snad mír,
my soudili už z toho,
že nám k tomu dali ementálský sýr.
Také jsme shledávali k svému bolu,
že tam prodávali vše bez alkoholu.
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Pest vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 32 (Budapest) eller Honvédinfanterieregiment Nr. 1 (Budapest).
Sitat
[II.3] „Někdy,“ řekl Švejk, „se zas v gefechtu člověku udělá špatně, člověk si něco zvoškliví. Vypravoval v Praze na Pohořelci na ,Vyhlídce’ jeden nemocnej rekonvalescent od Přemyšlu, že tam někde pod festungem přišlo k útoku na bajonety a proti němu se vobjevil jeden Rus, chlap jako hora, a mazal si to na něho s bajonetem a měl pořádnou kapičku u nosu. Jak se mu von podíval na tu kapičku, na ten vozdr, že se mu hned udělalo špatně a musel jít na hilfsplac, kde ho uznali zamořenýho cholerou a odpravili do cholerovejch baráků do Pešti, kde se taky vopravdu nakazil cholerou.“
[II.3] Já myslím, že spíš do Srbska. To uvidíme, až budem v Pešti.
Jestli nás povezou napravo, tak z toho kouká Srbsko, a nalevo Rusko.
K. k. Hofburg, Reichskanzleitrakt; Kaiser Franz-Monument, 1916
Jernbanenettet rundt 1905
Ostbahnhof, fram til 1914 Staatsbahnhof
Allgemeines Verzeichnis der Ortsgemeinden und Ortsschaften Österreichs,1915
Wien er nemnd 54 gonger i Den gode soldat Švejk.
Wien
dukkar opp fleire gonger i soga, fyrste gong nemnd i [I.1] under samtalen på U kalicha. Byen er mend i alt 8 gonger i fyrste boka.
Handlinga er kort innom her når toget stoppar på ein jernbanestasjon i Wien på veg frå Budějovice til Királyhida. Her finn Švejk endeleg att Oberleutnant Lukáš etter at han har vorte send ut av arrestvogna for å skaffa mat til den glupske Feldoberkurat Lacina. Skildringa herfrå inneheld òg observasjonar frå forfattaren som visar korleis stemninga no er dystrara enn i byrjinga av krigen.
Bakgrunn
Wien
er hovudstaden i Austerrike og ein av dei ni delstatane i det føderale landet. I mars 2004 hadde byen over 1,6 millionar innbyggjarar. Donau renn gjennom den nordlege utkanten av byen.
Ingen namn på stasjonar er nemnde i Den gode soldat Švejk men Josef Novotný si dagbok avslører at Ersatzbataillon IR. 91 passerte byen på kveldinga 1. juni 1916 på veg frå Budějovice til Királyhida[a]. Det vart utdelt mat på Franz-Josefs Bahnhof og toget stogga på fleire stasjonar gjennom byen. Novotný sjølv somna og noterte berre at dei var framme i Bruck kl. 2 på natta. Sjå ein jernbanestasjon i Wien for nøyare omtale.
Den gode soldat Švejk i fangeskap
I Dobrý voják Švejk v zajetí er Wien nemnd avdi Švejk reiste forbi med tog på vegen til interneringsleiren i Thalerhof ved Graz. I Wien skreik nokre tyske kvinner med pipestemmer: "Nieder mit den Serben!" Švejk hadde dessutan eit opphald på eit galehus i byen. Wien er i alt nemnd 16 gonger (inkudert adjektivsformer). Dessutan vart Tegethoff nemnd og ein viss Ryptatsckek.[1]
Ve Vídni se s jich transportem přihodil malý omyl. Jejich vagón přidali v Benešově k vojenskému vlaku vezoucímu vojáky na srbské bojiště. Německé paní házely i do jejich vagónu květiny a písklavými hlasy křičely: "Nieder mit den Serben!"
Druhý den odvezli Švejka do Vídně k pozorování na psychiatrickou kliniku.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Wien 2 032 498 innbyggjarar. Dermed var den med god margin den største byen i Dobbeltmonarkiet. Den var delt inn i 21 Bezirke (distrikt)[b].
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Wien vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 4 (Wien) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 1 (Wien). I tillegg til IR4vart òg Infanterieregiment Nr. 84 rekrutterte frå hovudstaden. Byen hadde dessutan ein stor garnison og husa sjølvsagt overordna instansar som Kriegsministerium og k.k. Ministerium für Landesverteidigung. I alt hadde byen i 1910 over 26 000 militærtilsette.
Sitat
[I.1] Civilní strážník Bretschneider definitivně umlkl a jeho zachmuřený výraz se zlepšil teprve příchodem Švejka, který, vstoupiv do hospody, poručil si černé pivo s touto poznámkou: „Ve Vídni dneska taky mají smutek.“
[I.2] „Mne vůbec žádná vražda nezajímá, ať je třebas v Praze, ve Vídni, v Sarajevu nebo v Londýně.
[I.7] A tak v době, kdy Vídeň si přála, aby všichni národové Rakousko-Uherska dávali nejskvělejší příklady věrnosti a oddanosti, předepsal doktor Pávek Švejkovi proti jeho vlasteneckému nadšení brom a doporučoval statečnému a hodnému vojínu Švejkovi, aby nemyslil na vojnu.
[I.8] Psali poslancům do Vídně, aby se jich ujmuli, a ti začali dávat interpelaci jednu za druhou, že je náš pan obršt zvíře a podobně. Nějakej ministr poslal k nám komisi, aby to vyšetřila, a nějakej Franta Henčlů ze Hluboký dostal potom dva roky, poněvadž to byl ten, co se vobrátil do Vídně k poslancům kvůli tý facce, kerou dostal na cvičišti od pana obršta.
[I.10.2] Počal se hlasitě smát, ale za chvíli zesmutněl a apaticky se díval na Švejka pronášeje: „Dovolte, pane, já vás již někde viděl. Nebyl jste ve Vídni? Pamatuji se na vás ze semináře.“
[I.11.2] Slavný polní oltář byl od jedné židovské firmy, Moritz Mahler ve Vídni, která vyráběla všemožné mešní potřeby a předměty náboženské, jako růžence a obrázky svatých.
[I.14.5] Turci se drží dobře," odpověděl nadporučík, uváděje ho opět ke stolu, "předseda turecké sněmovny Hali bej a Ali bej přijeli do Vídně.
[II.1] Landverák si odplivl: „U nás v Čáslavi byl jeden redaktor z Vídně, Němec. Sloužil jako fähnrich. S námi nechtěl česky ani mluvit, ale když ho přidělili k maršce, kde byli samí Češi, hned uměl česky.“
[II.2]
Je profous doma? On spí, hochu, klidně,
zde armády je těžiště,
než nový befel přijde opět z Vídně,
že ztraceno je celé bojiště.
[II.2] Mladý Dauerling po hrozném zápase s čtyřmi třídami nižší reálky, které vystudoval soukromě, přičemž předčasně zešedivěl a zblbl jeho domácí učitel a druhý chtěl skočit v zoufalství se svatoštěpánské věže ve Vídni, přišel do hainburské kadetní školy.
[II.2] Teď vydali ve Vídni ,Zápisník jednoročního dobrovolníka’ a tam je tento úchvatný verš v českém překladě:...
[II.3] "A teď si do Vídně ještě drobátko schrupnu," řekl vrchní polní kurát, "a přeji si, abyste mne probudili, jakmile přijedeme do Vídně.
[II.3] "Oběd bude až ve Vídni, pane feldkurát," přihlásil se ke slovu desátník.
[II.3] Blížili se k Vídni. Ti, kteří nespali, pozorovali z okna drátěné překážky a opevnění u Vídně, což vyvolalo patrně v celém vlaku pocit jisté stísněnosti.
[II.3]Vídeň je vůbec důležité město,“ pokračoval, „jenom co mají divokejch zvířat v tej schönbrunnskej menažerii. Když jsem byl před lety ve Vídni, tak jsem se nejradši chodil dívat na vopice, ale když jede nějaká osobnost z císařskýho hradu, tak tam nikoho nepouštěj přes kordon. Byl se mnou jeden krejčí z desátýho okresu a toho zavřeli, poněvadž chtěl mermocí ty vopice vidět.“.
[II.3] Jestli ozýval se ještě neustále z vagónů řev skopčáků od Kašperských Hor: "Wann ich kumm, wann ich kumm, wann ich wieda, wieda kumm," nyní umlkl pod nepříjemným dojmem ostnatých drátů, kterými byla Vídeň zadrátována.
[II.3] Uvítání ve Vídni sestávalo ze tří členkyň spolku Rakouského červeného kříže a ze dvou členkyň nějakého válečného spolku vídeňských paní a dívek, jednoho oficielního zástupce vídeňského magistrátu a vojenského zástupce. Na všech těch tvářích bylo vidět únavu. Vlaky s vojskem jezdily dnem i nocí, sanitní vozy projížděly s raněnými každou hodinu, na nádražích přehazovali s koleje na druhou kolej každou chvíli vozy se zajatci a při všem tom museli být členové těch všech různých korporací a spolků. Šlo to ze dne na den a původní nadšení měnilo se v zívání. Střídali se v té službě a každý z nich, který se objevil na některém vídeňském nádraží, měl týž unavený výraz jako ti, kteří očekávali dnes vlak s budějovickým plukem.
[II.3] „Zde v hotelích to nepůjde, budu ji muset zatáhnout do Vídně,“ pomyslil si ještě nadporučík; „vezmu si komandýrovku.“
[II.3] ... sestřenice z otcovy strany že se vrhla ve Vídni z šestýho patra ...
[III.1] A týž den vrchní polní kurát Ibl byl již ve Vídni a opět tam jinému maršbataliónu vykládal dojemnou historii, o které se Švejk zmiňoval a která se mu tolik líbila, že ji nazval blbostí na kvadrát.
X. Bezirk
vert nemnd av Švejk når han på toget til Királyhida kjem med eit par betraktningar om hovudstaden. Saman med ein skreddar frå denne bydelen hadde han vore i Schönbrunner Menagerie for å sjå på apene.
Bakgrunn
X. Bezirk10. distrikt
er eitt av Wien sine 21 bydeler, og kjend som Favoriten[a]. Den ligg sør for sentrum og inneheldt mellom anna jernbanestasjonane Ostbahnhof og Südbahnhof, dessutan Heeresmuseum. Bydelsadministrasjonen heldt til på Keplerplatz 5[c].
Bydelen er no den folkerikaste i Wien og om lag 10 prosent av innbyggjarane bur her. Keplerplatz er rekna som sentrum i Favoriten. Dei to nemnde jernbanestasjonan vart tidleg på 2000-talet rivne og erstatta av den moderne Hauptbahnhof.
Før fyrste verdskrigen hadde Favoriten eit sterkt tsjekkisk innslag ettersom heile 23 847 oppgav tsjekkisk som omgangspråk (1906). Truleg var det reelle talet mykje høgare[b].
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde X. Bezirk 152 397 innbyggjarar. Berre XVI. Ottakring, II. Leopoldstadt og III. Landstrasse hadde fleire innbyggjarar.
Sitat
[II.3] Vídeň je vůbec důležité město,“ pokračoval, „jenom co mají divokejch zvířat v tej schönbrunnskej menažerii. Když jsem byl před lety ve Vídni, tak jsem se nejradši chodil dívat na vopice, ale když jede nějaká osobnost z císařskýho hradu, tak tam nikoho nepouštěj přes kordon. Byl se mnou jeden krejčí z desátýho okresu a toho zavřeli, poněvadž chtěl mermocí ty vopice vidět.“.
Királyhida er nemnd 23 gonger i Den gode soldat Švejk.
Királyhida
spelar ei sentral rolle i romanen ettersom rundt halve handlinga i Del to og ein litt av fyrst kapittelet av Del tre føregår her og i Bruck an der Leitha, byen på andre sida av elva. Alt i alt føregår om lag ein åttendedel av handlinga i Den gode soldat Švejk i desse tvillingbyane.
Den mest kjente episoden inntreff når Švejk og Sappeur Vodička rotar til eit forsøk på å levera eit beundrar-brev frå Oberleutnant Lukáš til fru Etelka Kakonyi, kona til ein jernvarehandlar som bur i Soproni utca. Mannen les brevet og eit uhorveleg slagsmål bryt ut mellom ungararar og tsjekkarar. For å verna sin overordna hevdar Švejk fyrst at han skreiv brevet sjølv, så et han det til overmål opp for å gøyma provet. Det endar med ein skandale som kjem i spaltene i både den lokale og den nasjonale pressa.
Forfattaren skildrar og inntrykka sine frå både militærleiren og tvillingbyane: den enorme prostitusjonen, forholda for vanlege soldatar kontra offiserar, etniske stridigheiter, utbreidd svindel og militært byråkrati.
Bakgrunn
Királyhida
er det ungarske namnet på småbyen Bruckneudorf i den austerrikske delstaten Burgenland, berre elva Leitha skil den frå Bruck i Niederösterreich. Fram til 1921 var elva eit endå viktigare administrativt skilje enn no; den delte dei to delene av Dobbeltmonarkiet, Ungarn og Austerrike. Bruckneudorf vart grunnlagd rundt jernbanestasjonen (1846) og seinare rundt militærleiren Brucker Lager som vart vedteken oppretta i 1867. Etter Ausgleich i 1867 kom den som resten av Burgenland under ungarsk administrasjon, og i tråd med den rådande "madjariseringspolitikken" vart den omdøypt til Királyhida i 1898.
Endra skrivemåte
Osudy dobrého vojáka Švejka za světové války, Jaroslav Hašek, 1921
Jaroslav Hašek brukte konsekvent skrivemåten Király Hida, noko som er "retta" i reviderte utgåver av romanen. Skrivemåten Király-Hida førekom rettnok, men namnet i eitt ord var langt vanlegare og var utan tvil den offisielle stavemåten. Det er uansett fleire tilfelle i Den gode soldat Švejk der stadnamn er vorte litt endra med nyare utgåver.
Tamás Herczeg, 4.11.2022
Vasuti és közlekedési közlöny,15.1.1915
The official Hungarian name of Bruck an der Leitha was in 1915 Királyhida. Enclosed you will find a copy of the official Railway and transport gazette from 1915 (Királyhida vasút...). BUT! Hasek might be right, as some newspapers in German language mentioned Királyhida as Király hida or Király Hida. You can see one example of it in another enclosed document from 1915 that mentions Bartak Leutnant Anton from Király hida among the names of fallen soldiers.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Királyhida 1 034 innbyggjarar. Tingdistriktet var Nezsider og forvaltningsdistriktet var vármegyeMoson.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Királyhida vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 76 (Sopron) eller Honvédinfanterieregiment Nr. 18 (Sopron).
[II.3] Jednadevadesátý pluk se stěhoval do Mostu nad Litavou - Királyhidy.
[II.3] Most nad Litavou zářil, stejně jako na druhé straně za mostem svítila Királyhida, Cislajtanie i Translajtanie. V obou městech, uherském i rakouském, hrály cikánské kapely, zářily okna kaváren a restaurací, zpívalo se, pilo. Místní měšťáci i úřednictvo vodilo sem do kaváren a restaurací své paničky a dospělé dcery a Most nad Litavou, Bruck an der Leitha, a Királyhida nebyly nic jiného než jeden velký bordel.
[II.3] Major se opět vrátil k regimentu, když byla v Srbsku konstatována jeho úplná neschopnost na Drině. Mluvilo se o tom, že dal rozebrat a zničit pontonový most, když měl ještě půl svého batalionu na druhé straně. Nyní byl přidělen k vojenské střelnici v Királyhidě jako velitel a měl také co dělat s hospodářstvím v táboře.
[II.3] Ani jsem nečekal na kafe a hned jsem šel z baráku do Királyhidy, a z toho vzteku jsem na nic jinýho nemyslel než najít si v městě nějakou tichou putyku, vožrat se tam a udělat tam kravál, dát někomu přes držku a jít vybouřenej domů.
[II.4] Potom přijedu sem do Királyhidy a udělám tady takový binec, že to svět neviděl a že se budou lidi schovávat do sklepa, až se dozvědí, že jsem se přišel podívat na ty rošťáky v Királyhidě, na ty lumpy, na ty pacholky.
Kjelder: Josef Novotný, Jan Morávek, Bohumil Vlček, Klara Köttner-Benigni, Tamás Herczeg
Bruck an der Leitha er nemnd 37 gonger i Den gode soldat Švejk.
Bruck an der Leitha
spelar ei sentral rolle i Den gode soldat Švejk ettersom om lag ein åttandedel av handlinga føregår her og i den ungarske tvillingbyen Királyhida.
Bakgrunn
Bruck an der Leitha
er ein by ved Leitha i Niederösterreich, berre denne elva skil den frå Bruckneudorf (fram til 1921 Királyhida) i Burgenland. På den tida var elva eit endå viktagare administrativt skilje enn no; den delte dei to delene av Dobbeltmonarkiet, Cisleithania and Transleithania.
Dei to småbyane vert ofte omtale blanda om eit anna, av fleire grunnar: det er og var eit samanhengjande byområde. Både Bruck-Királyhida pályaudvar og militærleiren Brucker Lager låg i Királyhida, og sistnemnde vart grunnlagd som ein rein forstad til Bruck. Fyrst med Ausgleich vart dei to stadene skilde ettersom dei fekk ei ny statsgrense mellom seg.
Jaroslav Hašek var ein av soldatane som var med på dette, akkurat som omtala i romanen. Han vart tilordna XII. Marschbataillon som utgjorde fire marsjkompani. Kompanisjefen hans var Rudolf Lukas, og marsjbataljonen vart leia av Franz Wenzel. Avreisa til fronten fann stad 30. juni 1915 kl. 20:15[d].
Hašek skal ha prøvd å unngå avreisa, han vart borte og fyrst funnen etter tre dagar. I løpet av tida her vart av og til forfattaren arrestert og teken med til Hauptwache for å sova av seg rusen[c].
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Bruck an der Leitha vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 84 (Wien) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 1 (Wien).
Sitat
[II.3] Jednadevadesátý pluk se stěhoval do Mostu nad Litavou - Királyhidy.
[II.3] Místo něho odpověděl dobrácky Švejk: "Do Brucku nás vezou, jestli chtějí, pane obrfeldkurát, můžou ject s námi."
[II.3] Švejk přistoupil k páteru Lacinovi, obrátil ho ke stěně a znalecky řekl: "Ten bude chrnět až do Brucku," a vrátil se na své místo, provázen zoufalým pohledem nešťastného desátníka, který poznamenal: "Abych to šel snad oznámit".
[II.3] "Švejk Josef, poslušně hlásím, pane lajtnant " "Ehm, vy jste tedy ten známý Švejk," řekl doktor Mráz, "vy jste měl opravdu vyjít o jedenácté. Ale pan nadporučík Lukáš mne žádal, abych vás nepouštěl až v Brucku, je prý to bezpečnější, alespoň na cestě nic nevyvedete."
[II.3] Posadil se opět se slovy: "Kam to vlastně jedeme?" "Do Brucku, poslušné hlásím." "A proč jedeme do Brucku?" "Poslušné hlásím, že je tam přeloženej náš celej jednadevadesátej regiment". Páter počal opět úsilovně přemýšlet, co se to vlastně s ním stalo, jak se dostal do vagónu a proč vlastně jede do Brucku a právě s jednadevadesátým regimentem v průvodu nějaké eskorty.
[II.3] Nad vojenským táborem v Mostě panovalo noční ticho. V barácích pro mužstvo třásli se vojáci zimou a v důstojnických barácích otvírali okna, poněvadž bylo přetopeno. Od jednotlivých objektů, před kterými stály stráže, ozývaly se občas kroky hlídky, která si plašila chůzí spánek. Dole v Mostě nad Litavou zářily světla z c. k. továrny na masité konservy, kde se pracovalo dnem i nocí a zpracovávaly se různé odpadky. Poněvadž šel odtud vítr do alejí ve vojenském táboře, šel sem smrad z hnijících šlach, kopyt, paznehtů a kostí, které vařili do polévkových konserv.
[II.5] Potom se mu zdálo něco o polním soudu, poněvadž hochytli, když tahal z polní kuchyně kus masa. Nakonec viděl sám sebe, že visí na jedné lípě v aleji vojenského tábora v Brucku nad Litavou.
[II.5] "Potom tam ještě k nim strčili frajtra Peroutku od 13. marškumpanie, který, když se včera rozšířila pověst po lágru, že se jede na posici, se ztratil a byl ráno patrolou objeven „U bílé růže“ v Brucku."
Kjelder: Josef Novotný, Jan Morávek, Bohumil Vlček, Klara Köttner-Benigni, Wolfgang Gruber
Cisleithania til venstre, Transleithania til høgre. 2010.
Leitha
er del av soga ettersom storparten av handlinga i Del to føregår i Királyhida og Bruck, byar som ligg på kvar si side av elva.
Bakgrunn
Leitha
er ei 180 km lang elv som renn gjennom deler av Austerrike og Ungarn. Den munnar ut i Donau nær Mosonmagyaróvár.
Den ellers ubetydelege elva gav under Austerrike-Ungarn opphavet til omgrepa Cisleithania og Transleithania, som forfatten forklarar i Den gode soldat Švejk. Sett frå Wien var Cisleithania landet på denne sida av Leitha, medan Transleithania var landa bortafor. I daglegtale vart omgrepa synonyme med dei respektivt austerrikske og ungarske delene av monarkiet.
Sitat
[II.3] Od opuštěného pavilónku, kde dřív za času míru fotografoval nějaký fotograf vojáky trávící zde mládí na vojenské střelnici, bylo vidět dole v údolí u Litavy červené elektrické světlo v bordelu „U kukuřičného klasu“, který poctil svou návštěvou arcivévoda Štěpán při velkých manévrech u Šoproně v roce 1908 a kde se scházela denně důstojnická společnost.
[II.3] Tam u řeky až mezi zahradami našel jsem vopravdu takovej lokál, tichej jako kaple, jako stvořenej pro kravál.
[II.3] A kdyby byl někdo v průjezdě a rozuměl česky, byl by zaslechl již že schodů hlasitěji pronesené Vodičkovo heslo "Ty Maďary neznáš...", heslo, ku kterému on došel v tichém lokále nad řekou Litavou, mezi zahradami slavné Királyhidy, obklopené vrchy, na které budou vojáci vzpomínat vždy s proklínáním při vzpomínkách na ty všechny übunky do světové války i za světové války, na kterých se cvičili teoreticky k praktickým masakrům a řežím.
[II.3] Co si troufá cizota v naší maďarské vlasti, o tom svědčí nejlépe případ v Királyhidé, maďarské výspě nad Litavou.
[II.4] Člověk míní, ale pánbůh mění. Tam u řeky až mezi zahradami našel jsem vopravdu takovej lokál, tichej jako kaple, jako stvořenej pro kravál.
Sopronyi utcza
var i fylgje handlinga i Den gode soldat Švejk ei gate i Királyhida men det kan ikkje påvisast at ei slik gate fanst. Det er difor sannsynleg at Hašek dikta den opp eller hadde ei anna gate i tankane.
Om det faktisk fanst nokon jernvarehandel i Királyhida er uvisst, men i Bruck var det minst ein av dette slaget[a].
Merk at etter moderne ungarsk rettskriving heiter gaten Soproni utca og det er dette namnet som er brukt i den ungarske omsetjinga av Den gode soldat Švejk frå 1956.
Den gode soldat Švejk i fangeskap
I den korte romanen Dobrý voják Švejk v zajetí (1917) let han ekteparet Kakonyi bu i Pozsony utca 13, ei gate som heller ikkje fanst. Her eig Gyula Kakonyi ein papirvarehandel. Dette tyder på at forfattaren i begge bøkene fann på både gatenamna og nummera.[1]
Švejk nalévat koňak, který je tak důležitou oporou politické psychologie němectví. Pak Dauerling napsal nějaké psaní a odevzdal je Švejkovi s rozkazem, že musí hledět to psaní doručit za jakýchkoliv okolností a čekat na odpověď. Adresa zněla: Királyhida, Pozsony utca 13, Etelka Kakonyi.
Sitat
[II.3] Sedněte si, Švejku, a nechte si to ,dle rozkazu’. Držte hubu a dávejte dobrý pozor. Víte, kde je v KirályhiděSopronyi utcza? Nechte si pořád to vaše: Poslušně hlásím, pane obrlajtnant, že nevím. Nevíte, tak řekněte nevím, a basta. Napište si na kousek papíru: ,Sopronyi utcza, č.16’. V tom domě je železářský krám.
[II.3] Obdržel informace od garderobierky, že jsou to manželé Kákonyiovi, pán že má na Sopronyi utcza čís. 16 železářský závod.
[II.3] Nadporučík zabalil se opět do deky, ze které ho Švejk vytáhl, a spal dál, zatímco Švejk putoval dál do Királyhidy. Najít Sopronyi utczu čís. 16 nebylo by bývalo tak těžké, kdyby ho náhodou nebyl potkal starý sapér Vodička, který byl přidělen k „štajerákům“, jejichž kasárna byla dole v lágru. Vodička bydlíval před léty v Praze na Bojišti, a proto při takovém setkání nezbylo nic jiného, než že oba zašli do hospody „U černého beránka“ v Brucku, kde byla známá číšnice Ruz-Lamm, Češka, které byli všichni čeští jednoročáci, kteří kdy byli v lágru, nějaký obnos dlužni.
[II.3] Vodička po celé cestě do Sopronyi utcza čís. 16 projevoval ohromnou nenávist vůči Maďarům a vypravoval neustále, jak se všude s nimi pere, kde se všude a kdy s nimi sepral a co mu kdy a kde zabránilo, aby se s nimi nepopral.
[II.3] Za tohoto poutavého a poučného rozhovoru našel Švejk s Vodičkou konečně železářský krám pana Kákonyie na Sopronyi utcza čís. 16.
Pausdorf
skal ha vore ein landsby der ingeniørsoldatane drog for å drikka vin. Den einaste kjende Pausdorf ligg i Bayern så her er det truleg snakk om ei forvansking av Parndorf (Hun. Pándorfalu), ein landsby som ligg mellom Bruck an der Leitha og Neusiedler See. Landsbyen var på den aktuelle tida hovudsakleg kroatisk og heller ikkje nokon typisk vinlandsby, så hypotesa er ikkje vasstett.
Podersdorf er derimot ein vinladsby og er fonetisk meir likt Pausdorf men her talar det imot at den ligg mykje lenger frå Királyhida enn det Parndorf gjer.
Militært
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Parndorf vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 76 (Sopron) eller Honvédinfanterieregiment Nr. 18 (Sopron).
Sitat
[II.3] „Jednou ti už takovýho kluka maďarskýho držím za chřtán v Pausdorfě, kam jsme šli my saperáci na víno, a chci mu dát jednu überšvunkem přes kokos v tý tmě, poněvadž jsme hned, jak to začlo, praštili láhví do visací lampy, a von najednou začne křičet: ,Tondo, dyť to jsem já, Purkrábek, vod 16. landwehr!’
Neusiedler SeeNeusiedlersjøen
er ein stor og grunn innsjø som strekkjer seg over grensa mellom Austerrike og Ungarn. Jaroslav Hašek skreiv fleire soger frå området i 1905, mellom anna ei som berre heitte Ved Neusiedlersjøen[c]. På hans tid låg heile sjøen på ungarsk territorium.
Breitenbrunn
Landsbyen som Vodička viser til er ikkje nemnd med namn men Klara Köttner-Benigni har ein velbegrunna teori om kva som kan ha inspirert Hašek då han forfatta denne sekvensen av Den gode soldat Švejk. I Breitenbrunn var det eit vertshus som godt passa til omtalen i anekdoten Vodička fortel Švejk, kjend som Großes Wirtshaus, no Die Prangerschenke[a] og enno i drfit (2023). Det som talar for denne teorien er at slike store vertshus var sjeldne i området og at Breitenbrunn låg nokså nær Brucker Lager. Ein anna kandidat er nabolandsbyen Winden am See.
På heimesida til Prangerschenke vert det sagt at "det vert formoda at det var her det store slagsmålet i Den gode soldat Švejk fann stad"[b].
Die Prangerschencke
Es wird vermutet, dass sich auch die Wirtshausrauferei des „Braven Soldaten Schweik“ von Jaroslav Hasek in diesem ehrwürdigen Gemäuer abgespielt hat, in der die tschechischen Soldaten Ihre ungarischen Kameraden kopfüber aus den Fenstern hängen haben lassen.
Sitat
[II.3] Málem by to byla bejvala mejlka. Zato jsme jim to tam, tajtrlíkům maďarským, vodplatili pořádně u Neziderskýho jezera, na který jsme se šli před třemi tejdny podívat. Leží tam ve vedlejší vsi nějaký oddělení strojních pušek nějakejch honvédů, a my jsme náhodou všichni zašli do jedný hospody, kde voni tančili ten svůj čardáš jako pominutý a roztahovali si držku na celý kolo se svým ,Uram, uram, biró uram’ nebo ,Láňok, láňok, láňok a faluba’.
[II.5] A to nevíte, pane obrlajtnant, že při tom posledním nachtübungu, o kterém jste vypravoval, einjährigfreiwilligenschule, která měla naši kumpačku obejít, dostala se až k Neziderskému jezeru? Mašírovala pořád pryč, až do rána, a vorposty se dostaly až do bahna. A vedl je sám pan hejtman Ságner.
Šaščín
viser i fylgje Břetislav Hůla til pilgrimstaden Šaštín i Nitra-diskriktet i Slovakia men knyter det lite overbevisande til ein roman kalla Šaščinká bestie av den slovakiske forfattaren Jožo Nižnánsky. Haken er at denne forfattaren aldri skreiv ein roman med denne tittelen men derimot ein kalla Čachtická pani.
Elisabeth Báthory
Denne handla om den ungarske grevinna ElisabethBáthory (ung. Báthori Erzsébet) (1560-1615) som skal ha drepe unge kvinner for så å bada i blodet deira for å bli vakker. Nižnánsky sin roman kom rett nok ut i 1932, altså ti år etter at Hašek skreiv denne delen av Den gode soldat Švejk. Til trass for all forvirringa er det klårt at både Břetislav Hůla og Švejk har Čachtice i tankande.
Hašek i Čachtice
At Hašek kjende til Báthory er heva over tvil og han vitja sjølv Čachtice og sende eit postkort derfrå 1. september 1901. Den blodtyrste dama er avbilda på kortet og han nemner henne direkte.
Anna Darvulia frå Šaštín
Jaroslav Šerák peikar på ei studie som viser at Báthory ikkje var åleine om ugjerningane sine, at ho hadde fleire kvinner som medhjelparar. Den viktigaste av desse var Anna Darvulia som faktisk var frå Šaštín[a]. Sjølv om ho var langt mindre kjend enn Báthory kan det godt vera at Švejk visste om henne og at det var Darvulia han viste til med uhyret frå Šaščín.
Eva Kozlová (2010)
Anna Darvuliová ze Šaštína (Darvulie) žila v Čachticích od roku 1594. Všichni
svědci se shodli na tom, že právě ona na Alžbětu zhoubně působila, prý ji učila stále
účinnější způsoby mučení. Zabývala se výrobou lektvarů, léčitelstvím a okultismem,
praktikovala černou magii a údajně hraběnku léčila hypnózou. Stala se nejbližší rádkyní
své paní, měla na ni obrovský vliv, byla jí neustále k dispozici a zajišťovala jí léčivé
koupele, masáže a bylinné odvary, ale také přírodní drogy.
Sitat
[II.3] Potom ještě řekl Paroubkovi, že je huncút a šaščínská bestie, tak ho milej Paroubek chyt, votlouk mu jeho pastě na myši a dráty vo hlavu a vyhodil ho ven a mlátil ho po ulici tyčí na stahování rolety až dolů na Invalidovnu a hnal ho, jak byl zdivočelej, přes Invalidovnu v Karlíně až nahoru na Žižkov, vodtud přes Židovský pece do Malešic, kde vo něj konečně tyč přerazil, takže se moh vrátit nazpátek do Libně.
Kjelder: Břetislav Hůla, Jaroslav Šerák, Eva Kozlová
Židovské peceJødeomnane
er ein park i den austlege delen av Žižkov, mellom Karlín og Malešice. På Hašek si tid var det eit landleg område. Namnet skal i fylgje enkelte kjelder koma av at jødar gøymde seg der undar pogromane ikring 1744, under regjeringstida til Maria Theresia.
Sitat
[II.3] Potom ještě řekl Paroubkovi, že je huncút a šaščínská bestie, tak ho milej Paroubek chyt, votlouk mu jeho pastě na myši a dráty vo hlavu a vyhodil ho ven a mlátil ho po ulici tyčí na stahování rolety až dolů na Invalidovnu a hnal ho, jak byl zdivočelej, přes Invalidovnu v Karlíně až nahoru na Žižkov, vodtud přes Židovský pece do Malešic, kde vo něj konečně tyč přerazil, takže se moh vrátit nazpátek do Libně.
Pohled do Neklanovy ulice směrem severozápadním, kolem 1930
Neklanova ulice
er nemnd i samband med soga om låsesmed Voborník som tok med seg ein svirebror heim men kona tykte lite om det. Dette er ei anekdote Švejk fortel Sappeur Vodička for å han til å halda seg i bakgrunnen under oppdraget han med å levera brevet til fru Etelka Kakonyi.
Bakgrunn
Neklanova ulice
er ei gate i Vyšehrad som ligg i Botič-dalen parallelt med jernbanelinja.
Ei tragisk hending
Hausten 1909 vart det rapport om ei grotesk hending i ei kneipe i hus nummer 80 i denne gata. Den unge elektroinstallatøren Jindřich Stepien skaut seg med revolver i munnen, i fullt påsyn av kameratane og pubgjestene. Mellom desse tre personar omtala som teknikarar, og ein av dei var ein viss Jaroslav Hašek.
Det er likevel lite truleg at det var forfattaren Hašek som var vitne til hendinga. Det var skrive at denne Hašek budde i Ječná ulice, var teknikar (eller ingeniørstudent) medan Hašek på denne tida var offisielt busett ovafor Klamovka. På den andre sida vanka Jaroslav Hašek mykje saman med ingeniørstudentar men det virkar rart at han oppga falske opplysningar om adresse og yrke. Uansett er det ingen samanheng mellom det tragedia og anekdota i romanen.
Sitat
[II.3] „Z toho tě, Vodičko, vyvedu. Víš, kde je na Vyšehradě Neklanova ulice? Tam měl dílnu zámečník Voborník. Byl to člověk spravedlivej a jednoho dne, když se vrátil domů z flámu, tak si s sebou přived ještě jednoho flamendra spát.
Michle
var fram til 1922 ein by utafor Praha og som dette året vart innlemma i hovudstaden. Den ligg sør-aust for sentrum, mest i Praha IV. Nabobydelane er Nusle, Podolí og Záběhlice.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Michle 8 287 innbyggjarar der 8 252 (99 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresNusle, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíKrálovské Vinohrady.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Michle vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[II.3] Ale nebál jsem se celýho ,Růžovýho ostrova’. Byli tam známí z Vršovic a ty mně pomohli. Ztřískali jsme asi pět rodin i s dětma. Muselo to bejt slyšet až do Michle a potom to taky bylo v novinách o tej zahradní zábavě toho dobročinnýho spolku nějakejch rodáků ňákýho města.