Kart over Austerrike-Ungarn i 1914 som viser militærdistrikta og Švejk si rute. Heile handlinga i
romanen føregjekk på Dobbeltmonarkiet sitt territorium.
Den gode soldat Švejk inneheld ei mengde omtalar av stadsnamn - enten direkte i handlinga, i dialogar eller i forfattaren sine
merknader. Jaroslav Hašek var sjølv svært vidfaren og hadde eit fotografisk minne for geografiske (og andre) detaljar. Det er
tydeleg at han la stor vekt på desse i forteljingane sine. Heile 8 av 27 kapitteloverskrifter inneheld geografiske
namn.
Denne sida vil etter kvart innehalda ei full oversikt over alle geografiske referansane i boka; frå Praha i innleinga
til Klimontów i den ufullførde del IV. Land, byar, landsbyar, fjell, hav, innsjøar, elvar og øyar er med. Listene er
sorterte etter når staden fyrst vert omtala. Unnataket er stader der sjølve handlinga føregår: desse vert lista
under kapittelet der handlinga inntreff.
Sitata er frå Jaroslav Šerák sin internettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet.
Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google Maps, Google Søk, romanen på nett og
dessutan til svejkmuseum.cz.
Merk at enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til
dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Stadnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme: Sanok som ein stad der handlinga føregår, Dubno
omtala av forfattaren, Zagreb som del av ein i dialog, og Pakoměřice som vert nemnd i ei anekdote.
Romarriket
vert fyrst nemnd på c.k. zemský co trestní soud i samband med forfattaren sin omtale av anklagarene som "1914 sine variantar av Pontius Pilatus". Seinare er riket nemnd av den fromme feltpresten i [I.12], av forfattaren i [II.2] (sjå Gallarhavet) og dessutan ved fleire andre høve. Alt i alt viser nok dette forfattaren si interesse for oldtidshistorie og historie generelt.
Bakgrunn
Romarriket
var ein sivilisasjon som vaks ut frå bystaten Roma, grunnlagd på den italienske halvøya i det 8. århundre f.Kr. Gjennom si tolv århundres levetid skifta den romerske sivilisasjonen frå å vera monarki, republikk, til å bli keiserrike. Det skulle koma til å dominera det vestlege Europa og heile området rundt Middelhavet gjennom erobring og assimilasjon. Sivilisasjonen bukka under gjennom framande invasjonar i det 5. århundret, kjenneteikna som Romarriket sin nedgang og starten på Middelalderen.
Romarriket etterlet seg varige kulturelle spor og er saman med antikkenes Hellas rekna som den europeiske sivilisasjon si viktigaste vogge. Formelle restar av riket bestod from til Napoléon si tid som det Heilage Tysk-romerske riket, der fleire Habsburg-herskarar var nominelle overhovud. Den tsjekkiske kongen Karel IV var òg romersk keisar.
Imperium Romanum fuit res publica antiqua, cuius caput erat Roma, olim maxima mundi occidentalis urbs, et quae tempore maximae suae potestatis a Britannia usque ad Mesopotamiam extensa est. Ab Augusto Caesare imperium Romanum sic institutum est, ut gubernare rem publicam uni principi solo sit.
Sitat
[I.3] Vracela se slavná historie římského panství nad Jerusalemem. Vězně vyváděli i představovali je před Piláty roku 1914tého dolů do přízemku.
[I.12] Zdálo se, že se vracejí doby pronásledování prvních křesťanů. Bývalý katecheta zpíval nějakou píseň mučedníků z římské arény a řval: „Věřím v pána boha, nezapřu ho. Nech si své víno! Mohu si sám pro ně poslat.“
[II.2] Tam někde na severu u Galského moře, kam až se také dostaly římské legie Caesarovy bez mapy, řekly si jednou, že se zas vrátí a pomašírujou jinou cestou, aby ještě víc toho užily, do Říma.
[II.2] ,Nieder’ zůstane ,nieder’, i kdybyste se, bando, v tom blátě rozkrájeli. ,Nieder’ bylo už ve starém Římě, tenkrát už museli všichni rukovat od sedmnácti do šedesáti let a sloužilo se třicet let v poli a neváleli se jako prasata v kasárnách. Byla tenkrát taky jednotná armádní řeč a velení. To by se na to byli páni římští důstojníci podívali, aby mužstvo mluvilo etrurisch.
Plzeň
var ein av dei viktigaste industribyane i Austerrike-Ungarn. Den var monarkiet si største våpensmie og Škoda leverte svært mykje av det tyngre artilleriet til hæren, og leverte òg til Tyskland.
Byen er i dag mest kjend for å ha gjeve namn til den undergjera øltypen Pilsner som har vore brygga der sidan 1842 og no er vorte eit noko upresist samlebegrep for lyse, undergjøra øltypar. Dei mest kjende merka som vert brygga i byen i dag er Pilsner Urquell og Gambrinus.
Hašek i Plzeň
Jaroslav Hašek vitja Plzeň i 1913 saman med Zdeněk Matěj Kuděj. Dei to bohemane leita etter Karel Pelant, redaktør for vekeavisa Směr. Denne skulda Hašek pengar for nokre forteljingar. Redaktøren gjorde sitt beste for å unngå dei, men dei lurde han til å møte opp på U Salzmannů. Etter eit lystig laga enda han opp med å betala restaurantrekninga for dei to gjestene sine.
Dei to oppheldt seg her nokre dagar og var innom ei imponerande mengde skjenkestader. Plzeň var siste stoppestad på ei reise som hadde starta i Praha og halde fram via Loděnice, Beroun, Nový Jáchymov, Rakovník, Zbiroh og Rokycany. Det meste vart tilbakelagd til fots og Kuděj skildrar reisa i boka si Ve dvou se to lépe táhne (1923-24). Hašek nemner redaktøren i forteljinga O upřímnem přátelství, rettnok utan å nemna namn (det gjer heller ikkje Kuděj).
Den 13. september 1913 var Hašek tilbake som medlem av ei kabaretgruppe. Dei andre medlemmene av gruppa var Emil Artur Longen, Xena Longenová og Jan Leitzer[b].
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Plzeň 80 343 innbyggjarar der 69 779 (86 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresPlzeň, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíPlzeň.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Plzeň vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 35 (Pilsen) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 7 (Pilsen). Meir enn 1000 militære var òg stasjonerte i Plzeň, som dessutan var basen til Infanterieregiment Nr. 35 og k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 7.
Sitat
[I.3] A vyšetřující soudcové, Piláti nové doby, místo aby si čestně myli ruce, posílali si pro papriku a plzeňské pivo k Teissigovi a odevzdávali nové a nové žaloby na státní návladnictví.
[II.2] „U nás byl taky jeden takovej nezbeda. Ten měl ject do Plzně k landvér, nějakej Toníček Mašků,“ povzdechla si babička, „von je vod mojí neteře příbuznej, a vodjel.
[II.4] "Zkrátka a dobře," řekl Švejk, "je to s vámi vachrlatý, ale nesmíte ztrácet naději, jako říkal Cikán Janeček v Plzni, že se to ještě může vobrátit k lepšímu, když mu v roce 1879 dávali kvůli tý dvojnásobný loupežný vraždě voprátku na krk.
[II.4] Tak ho museli vykopat z trestaneckýho hřbitova a rehabilitovati ho na plzeňskej katolickej hřbitov, a potom se teprve přišlo na to, že je evangelík, tak ho převezli na evangelickej hřbitov a potom...
Botič
vert nemnd i anekdoten som Švejk fortel til cellekameratane sine på c.k. zemský co trestní soud. Han hadde vorte overfallen ved ei bru over denne bekken i Nusle. Nokon hadde teke han for ein anna enn den han var.
[I.3] Jako jednou v Nuslích, právě u mostu přes Botič, přišel ke mně v noci jeden pán, když jsem se vracel od Banzetů, a praštil mě bejkovcem přes hlavu, a když jsem ležel na zemi, posvítil si na mne a povídá: ,Tohle je mejlka, to není von.’
Most přes Botič
vert nemnd i anekdoten som Švejk fortel til cellekameratane sine på c.k. zemský co trestní soud. Han hadde vorte overfallen ved brua over Botič i Nusle.
Bakgrunn
Most přes BotičBru over Botič
har vore ei av bruene over bekken Botič i Nusle. Hovudbrua for fotgjengarar var nok den som førde Havlíčkova třída frå Vinohrady til Nusle. Dette var òg den brua som låg nærast sentrum av byen.
Sitat
[I.3] Jako jednou v Nuslích, právě u mostu přes Botič, přišel ke mně v noci jeden pán, když jsem se vracel od Banzetů, a praštil mě bejkovcem přes hlavu, a když jsem ležel na zemi, posvítil si na mne a povídá: ,Tohle je mejlka, to není von.’
Podolí
er sidan 1922 ein bydel i Praha. Den ligg på austsida av Vltava mellom bydelane Vyšehrad i nord og Braník mot sør. Aust for Podolí ligg Pankrác og Nusle. Adminitrativt høyrde Podolí til Vinohrady (fram til 1922).
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Podolí 4 048 innbyggjarar der 4 032 (99 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresNusle, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíKrálovské Vinohrady.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Podolí vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[I.3] Votevřel si klíčem podolskej kostelík, poněvadž myslel, že je doma, zul se v sakristii, poněvadž myslel, že je to u nich ta kuchyně, a lehl si na voltář, poněvadž myslel, že je doma v posteli, a dal na sebe nějaký ty dečky se svatými nápisy a pod hlavu evangelium a ještě jiný svěcený knihy, aby měl vysoko pod hlavou.
[II.3] Zkroucené postavy smažených mřínků svědčí o tom, že umírajíce protestují proti tomu, aby byli v Podole smaženi zaživa na margarinu. Hnát krocana...
Kladno
er dels tema i historia til Švejk om Rittmeister Rotter som set hundane sine på lausgjengarar. Omtrent same historia dukkar opp ved Švejk sitt opphald i Švarcenberský ovčín men no er det ein landstrykar som fortel den.
Bakgrunn
Kladno
er ein industriby vest for Praha, og var alt under Austerrike-Ungarn eit viktig sentrum for arbeidar-rørsla. Det var herfrå eit mislukka kommunistisk kuppforsøk og generalstreik vart styrd i desember 1920. Jaroslav Hašek var tiltenkt ei rolle her av Komintern, men kom tilbake til heimlandet fyrst nokre dagar etter at kuppforsøket feila.
Rotter i Kladno
Den nemnde Rittmeister Rotter tenestegjorde faktisk i Kladno som sjef for Gendarmerieabteilung Nr. 9 eit kort stund i 1909 og 1910 og i denne perioden gjorde han forsøk med hundar i politiet. Josef Lada kjem med ein merkeleg opplysing núr han skriv at han og Hašek vitja Rotter i Kladno 28. juni 1914[a] men då hadde Rotter alt budd i Písek minst sidan 1911[b].
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Kladno 19 369 innbyggjarar der 18 732 (96 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen. Tingdistriktet var okresKladno, forvaltningsdistriktet var hejtmanstvíKladno.
I fylgje rekrutteringsdistrikta vart infanteristar frå Kladno vanlegvis tildelte Infanterieregiment Nr. 28 (Prag) eller k.k. Landwehrinfanterieregiment Nr. 8 (Prag).
Sitat
[I.3] Taky vám dám příklad, jak se na Kladně zmejlil jeden policejní pes, vlčák toho známého rytmistra Rottera.
[II.2] "Voní ho měli i dřív," ozval se vandrák, "já pamatuju, že na Kladně bejval četnickým rytmistrem nějakej pan Rotter.
Kladensko
inngår i anekdoten om Rittmeister Rotter og politihundane hans og eksperimenta med å setja hundar på landstrykarar.
Bakgrunn
Kladensko
er det tsjekkiske namnet på Kladno-distriktet vest for Praha. Jaroslav Hašek vitja området 28. juni 1914 saman med Josef Lada. Sjå Kačák vidare opplysningar.
Kladensko som omgrep var nok synonymt med hejtmanstvíKladno, eit distrikt som talde 80 785 innbyggjarar som budde i dei to jurisdiske distrikta Kladno og Unhošť, fordelt over 45 lokale samfunn (1913)[a].
Sitat
[I.1.3] Taky vám dám příklad, jak se na Kladně zmejlil jeden policejní pes, vlčák toho známýho rytmistra Rottra. Rytmistr Rotter pěstoval ty psy a dělal pokusy s vandráky, až se Kladensku počali všichni vandráci vyhejbat.
[II.2] Tak dal rozkaz, aby četnictvo po celým Kladencku sbíralo houževnatě vandráky a dodávalo je přímo do jeho rukouch.
[II.2] Vzal jsem to k údolí Kačáku do lesů, do jedný rokle, a za půl hodiny byli už dva ty vlčáci u mne, povalili mne, a zatímco jeden mne držel za krk, ten druhej běžel do Kladna, a za hodinu přišel sám pan rytmistr Rotter ke mně s četníky, zavolal na psa a dal mně pětikorunu a povolení, že můžu po celý dva dny na Kladencku žebrat. Ale kdepak já, běžel jsem, jako když mně hlavu zapálí, na Berounsko a víckrát jsem se na Kladencku neukázal.
Stillehavet
dukkar opp når rettslegekommisjonen spør Švejk
om han veit kor djupt dette havet er på det djupaste. I [III.3] dukkar havet opp att i anekdota om Josef Koudela.
Bakgrunn
Stillehavet
er det største av verdshava og det djupaste havet i verda. Punktet som Švejk vert spurd om er den 10911 meter djupe Marianegropa.
I 1914 var det kampar i Stillehavet og Tyskland vart fort fråteke koloniane sine der, nesten utan blodspille. Ved krigsutbrotet vart den tyske Stillehavsflåten (Ostasiengeschwader) send heim, men neste alle skipa vart senka på vegen. Austerrike-Ungarn hadde eitt skip i Stillehavet. SMS Kaiserin Elisabeth vart senka av eige mannskap 2. november 1914 under den japanske beleiringa av den tyske marinebasen Tsingtao.
Sitat
[I.3] Soudní lékaři podívali se významně na sebe, nicméně jeden s nich dal ještě tuto otázku: „Neznáte nejvyšší hloubku v Tichém oceáně?“
„To prosím neznám,“ zněla odpověď, „ale myslím, že rozhodně bude větší než pod vyšehradskou skálou na Vltavě.“
Kolem 1880. Pohled na Vyšehradskou skálu s částí opevnění a s Libušinou lázní. Na břehu domek převozníka.
Vyšehrad er nemnd 4 gonger i Den gode soldat Švejk.
Vyšehrad
kjem inn i dialogen når Švejk svara psykiater-kommisjonen at Stillehavet må vera djupare enn Vltava under klippa ved Vyšehrad. I Del to nemner Švejk bydelen i eit par anekdotar. Sjå Božetěchova ulice og Neklanova ulice.
Bakgrunn
Vyšehrad
er eldste bydelen i Praha, kjend for den historiske festninga. Den ligg på ei høgd ved Vltava, mellom dei noverande bydelane Nové město og Nusle. Nasjonalgravplassen ligg òg her.
I 1913 var bydelen identisk med det VI. distrikt i den kongelege hovudstaden, offIsielt kalla Královský Vyšehrad.
Demografi
I fylgje folketeljinga frå 1910 hadde Vyšehrad 5 252 innbyggjarar der 5 210 (99 prosent) oppgav at dei brukte tsjekkisk i daglegtalen.
[I.3] Soudní lékaři podívali se významně na sebe, nicméně jeden s nich dal ještě tuto otázku: „Neznáte nejvyšší hloubku v Tichém oceáně?“ „To prosím neznám,“ zněla odpověď, „ale myslím, že rozhodně bude větší než pod vyšehradskouskálou na Vltavě.“
[II.2] V Božetěchově ulici na Vyšehradě jeden rozzuřenej otec, který myslel, že si z něho úřady dělají legraci, pověsil tu medalii na záchod a jeden policajt, který s ním měl na pavlači ten záchod společnej, udal ho pro velezrádu, a tak si to ten chudák odskákal.
[II.3] "Z toho tě, Vodičko, vyvedu. Víš, kde je na Vyšehradě Neklanova ulice? Tam měl dílnu zámečník Voborník.
[II.4] Mladší sestra že se utopila, starší že se vrhla pod vlak, bratr že skočíl z železničního mostu na Vyšehradě, dědeček že zavraždil svou ženu a polil se petrolejem a zapálil se, ...